Av Pernille G (pseudonym)

Det er noe som mangler! Jeg har visst det hele mitt voksne liv, men jeg har ikke klart å sette finger’n på akkurat hva det er. Men nå vet jeg det. Det er tjukke damer som knuller.

Det finnes knapt tjukke damer. Og de som finnes har ikke sex. Det vil si; på gata, på jobben, i klassen, i svømmehallen, på bussen finnes det tjukke damer. Men på tv, kino, i filmer, bøker og på teater, er alle damer tynne. Eller forresten, alle er ikke tynne. De tragiske, mislykkede, ulykkelige damene kan godt være tjukke. For ikke å nevne de slemme. Slemme damer kan være tjukke. Og skikkelig gode mødre (for gode mødre har jo ikke sex). Men aldri de lykkelige og veltilpassede kvinnene. Aldri de helt vanlige. Og absolutt aldri heltinnene og de som har sex.

Tynne heltinner og feite arbeiderklassedamer

Da mora mi var liten fantes det knapt damer på skjermen, på scenen eller i bøkene. Kvinnene beveget seg bare i skyggen av den mannlige hovedrollen. Var hun vakker, snakket hun med en-endinger (Wenche Foss) og kom fra vestkanten. Var hun tjukk, kom hun fra østkanten, arbeiderklassen og snakket med a-endinger (Grannemann). Sånn sett var verden veldig ryddig.

Nå mangler det ikke lenger på kvinnelige hovedroller. Vi har masse kvinnelige heltinner i krimseriene både i bokform og på tv-skjermen (Anna Holt, Lisbeth Salander, Sara i Forbrytelsen, hun der i Broen, en hel gjeng i Borgen). De skyter, de dreper, de er ofte asosiale og de har sex. Men de er alltid tynne.

En tjukk mann er en mektig mann

Tjukke menn derimot har sex. En tjukk mann inngir et inntrykk av faglig tyngde, makt og råd til å nyte livet. Han er altfor viktig til å kaste bort den dyrebare tiden sin på trening. En tjukk mann er fortsatt en vanlig mann. Og en tjukk mann har sex (Wallander, han der dansken i Broen, Theis i Forbrytelsen).

Når så du sist i det alminnelige, offentlige rom, media- eller kultur-Norge forøvrig, en mann som har lyst på en dame uansett tynn eller tykk, fordi det er dama han har lyst på?

Mektige feite damer

Men når leste du om mannen som møter kvinnen som er så smart, som har så mange gode ideer og er så mektig, at han bare må inn i henne, må kjenne lukten av henne, kjenne huden og varmen og vite at det er han som er den utvalgte, som får slippe inn og være nær henne. Når leste du om hvordan han beundrer hennes rundelegger og tette lår og hvordan hele kroppen hennes, fettet og valkene skyller fram og tilbake som bølger når han får henne?

Neimen huff, det har vi ikke lest om, for det finnes vel ikke menn som tenner på tjukke damer?! Eller jo, sier du. I pornoverden finnes det filmer for folk som tenner på store pupper, små pupper, hengepupper med lyse brystvorter, hengepupper med mørke brystvorter, store rumper, tjukke, gamle, til og med egne filmer for de som liker stygge damer. Det er ikke det jeg mener. I ‘vanlig’ porno er det forsatt bare tynne damer som gjelder. Når så du sist i det alminnelige, offentlige rom, media- eller kultur-Norge forøvrig, en mann som har lyst på en dame uansett tynn eller tykk, fordi det er dama han har lyst på?

 jeg hadde så vanvittig lyst til å krype inntil henne, kjenne på all mykheten, høre latteren og gispene, hviske i øret hennes, kjenne lukten av henne og høre stønnene.

Medieløgnene.

Det finnes to typer løgn: det du forteller som ikke er sant, og det som du ikke forteller som er sant. TV, film, bøker og teater lyver når de formidler et verdensbilde uten tjukke folk. De sier at de ikke finnes. Så lyver de en gang til når de formidler at tjukke folk er ulykkelige, slemme, veldig gode mødre og ikke har sex.

Tjukke folk knuller. Det er sannheten.

Hvordan kan jeg si noe sånt? Vel, for det første; jeg har sett meg litt rundt og det er mange tjukke damer overalt. Og jeg tror de har sex. Hvis ikke hadde det vært lite unger i barnehagene og på skolene, for å si det sånn.

For det andre har jeg vært tjukk store deler av mitt liv, og jeg har hatt sex. Ganske mye faktisk. Jeg kommer tilbake til det.

For det tredje har jeg sett tjukke damer og de er helt nydelige.

En dame å begjære

En dag så jeg en god og rund dame i 50-års alderen. Det var vår, nesten sommer, og hun hadde deilige runde legger i sandalene. Smilehull i anklene. Sommerbrune lår med groper i, et kort, vippende skjørt med sommerfugler på og en kardigan som nesten ble sprengt over brystene. Jeg hadde så vanvittig lyst til å krype inntil henne og kjenne på all mykheten, høre latteren og gispene, hviske i øret hennes, kjenne lukten av henne og høre stønnene. Bite henne i smilehullene. Og se hvordan alt fettet bølget rundt når…

En munn å forelske seg i

Eller en annen dame jeg kjenner, som også er tjukk. Hun har så deilig munn. Leppene er så store og fyldige. Jeg har så lyst til å … bare kjenne… Åhhh. Og når hun har så deilig munn, hvordan er hun da mellom… Stønn. Gi meg en time med henne og jeg skal gi deg hva som helst i bytte…

En kvinne å forgude

For ikke å snakke om foreleseren min på universitetet! Hun er gammel, hun er en av de som jobber til godt over pensjonsalderen. Hun har kort, farget hår med ettervekst. Hun har røkt sigaretter siden rett etter krigen og har røde, lange negler og sterk sminke. Hun ser strengt på deg over brillekanten. Hun har pukkelrygg og kulemage. Hun er utrolig sliten. Og jeg vil bare ha henne. Hun har levd så lenge, hun er så smart og skarp at hun kan koste på seg å bare lytte til de som fortjener det. Hun bestemmer selv. Hun har makt. Jeg vil ha henne. Hvis hun inviterer meg på middag og ser meg dypt inn i øynene og legger de lange, røde neglene sine oppå hånda mi og sier ‘jeg vil våkne med deg i morgen’ kommer jeg til å dø på flekken. Jeg kommer til å gjøre som disiplene – forlate alt og drikke henne resten av mitt liv. Hver minste grevinneblonde skal jeg ha. Sånn er det.

Da kan man fort begynne å tro at man bør være ulykkelig og usexy når man er tjukk, at ingen har lyst på deg, og du har ikke lyst, du heller.

Gærninger med fettfetisj

Nå tror du at jeg er en gærning med tjukke damer som fetisj. Ja, kanskje det. Men da kjenner jeg en god del gærninger. Det er bare på TV, film, teater og i bøker de ikke finnes. Og selvsagt ikke i dagspressen som har egne samliv&orgasme-artikler som skal videreformidle det siste innen orgasme, alltid illustrert, men aldri med tjukke folk. I blant tror de at de er vågale når de trykker et bilde av en tjukk dame, men da er det i virkeligheten bare en dame som ikke er undervektig. Det virker som om det er enstemmig vedtatt at bare tynne folk er deilige og har sex.

Hva er problemet?

Hva er problemet, tenker du? Hva er problemet med at kulturen, med og uten statlig økonomisk støtte, framstiller tjukke kvinner som ulykkelige, slemme, stygge og usexy?

Problemet er at når man sier det samme mange nok ganger, og når man ser og hører den samme løgnen et helt liv, så kan folk begynne å tro på det. Problemet er at vi danner selvbildet vårt i en prosess mellom oss selv og de inntrykk og responser vi får fra omverdenen. Da kan man fort begynne å tro at man bør være ulykkelig og usexy når man er tjukk, at ingen har lyst på deg, og du har ikke lyst, du heller. At tynn er det eneste fine og attråverdige formatet.

NRK-lisensen burde du få tilbake om de ikke kan snyte ut en tv-serie med en ambisiøs, attraktiv, tjukk skytedame.

Hvem skal jeg saksøke?

Jeg, for eksempel, ble oppriktig forvirra og trodde det var en spøk da jeg var ung (og tjukk) og ble gjenstand for begjær. Jeg trodde det var en misforståelse og var totalt selvsagt uforberedt på en slik situasjon. Jeg hadde aldri sett eller hørt om at seksualitet og kjærlighet var et gode jevnt fordelt blant tynne og tjukke. Jeg hadde ikke en gang tatt meg bryet med å følge med på prevensjonsveiledninga, så sikker var jeg på at tjukkaser ikke har sex.

Og grensesetting? Hva skulle jeg med grenser? Det falt meg ikke inn å lytte med et halvt øre. Så feil kunne jeg ta. Løgnen fra kulturen vår har rett og slett snytt meg for en anselig andel sex og lykke. Hvem kan jeg saksøke for det?

Vi kan vel ikke skylde på kvinnelige skuespillere som er sterkt undervektige og overhodet ikke representative hvis de, dersom de trakasseres nok til å gå opp 20-30 kilo hver, for all framtid bare får spille ulykkelige, slemme eller veldig, veldig gode (og litt dumme) mødre som ingen vil ha sex med, og aldri mer får hovedrollene som skyter, dreper, er lykkelige, eller i det minste vanlige, og har sex.

Et perfekt gjennomført ran

Sammensvergelsen er så godt satt i system, og så vanntett gjennomført, at ingen har skylda. Det er som et perfekt gjennomført ran; det er ingen å holde ansvarlig. Våre bøker, filmer, tv-produksjoner og teaterstykker gir inntrykk av å gjenspeile samfunnet og bidra til samfunnsdebatten og hjelpe oss å skape mening i livets små og store spørsmål. Men de lyver og det burde få konsekvenser. Våre kvinnelige skuespillere (personer i bøkene) er gjennomsnittlig 20-30 kg under det som er vanlig ellers i samfunnet.

Forfatterforeningen bør tvangsnedlegges hvis ikke en eneste forfatter kan hoste opp en deilig opphissende sexscene med en ekte tjukk dame. Eller for ikke å snakke om en heltinne som skyter, tenker, har seg og er tjukk. NRK-lisensen burde du få tilbake om de ikke kan snyte ut en tv-serie med en ambisiøs, attraktiv, tjukk skytedame.

En gang var jeg ung og lettlurt. Nå er jeg voksen, og jeg vil ikke være med på løgnen ved å forholde meg taus. Hvis ingen andre sier det, vil jeg være den som forteller deg det; du er utrolig deilig. Ned til hver minste fettcelle. Nyt det!

Pernille G skriver om seg selv:

Av hensyn til familie, nåtidige og fremtidige arbeidsgivere og mitt sosio-seksuelle omdømme velger jeg å skrive under pseudonym. Den dagen Dagbladet trykker en illustrert reportasje om sexy cellulitter og illustrerer en nyhet om sydenferier med en ordentlig hengepupp og noen deilige valker, skal jeg stå fram med norsk flagg i hånda. Jeg lover.

Bilde: fat woman/Zurich,achimh`s photostream, SS BY SA 2.0 

Bilde: fat actress, pfig`s photostream, CC BY SA 2.0