Vis meg dine arr og jeg skal si deg hvem du er!
Av Joanna Marie Furøy
Jeg har et arr på armen min. Det er relativt stort og relativt synlig. Det ligger en historie bak, men den er ikke særlig spennende.
Jeg har en venninne som har arr. På begge armene. Mange arr.
Dem er også relativt synlig, og historien bak er mer spennende enn min.
Men også mye sterkere, sårere og vondere…
Jeg har venninner med arr i sjelen, dem er ikke relativt synlig, og er lettere å skjule. Men dem er der, og er også sterke, såre og vonde..
Men så slo det meg; Disse arrene er vakre. Virkelig!
Menneskene med disse arrene er vakre,
og sterke,
og sårbare.
Arrene viser livet – levende, sterkt og sårbart.
Arr er vakre,
levende mennsker er vakre,
ekte mennesker er vakre.
Så min tanke ble; vis frem arrene og vær stolt av dem!
Hilsen dame som øver
Om forfatteren
Gjesteblogger
Hvis du vil være gjesteblogger for Maddam, send en mail til hei@maddam.no. Få med hva du vil skrive om og tre linjer om deg selv.
Related Posts
-
Finn Fem Feil
For en stund siden sa en venninne til meg, mens vi lå i bikini ved bassengkanten, du har bestandig sett så ung ut du, men […]
Eg og kroppen min
Eg skulle ynskje at me kunne slutte å framstille kroppen som fienden til sinnet, eller kanskje helst fienden til sjølvkontrollen. Ei slik framstilling bygger oppunder […]
Det heter VIS, ikke hvis ;) men ellers veldig fint skrevet! :) Stå på!
Takk Anne. Helt krise at sånne skrivefeil går oss alle husforbi. Det går litt fort unna i blant når vi driver Maddam på frivillig basis. Vi har rettet opp i det nå:)
Hei Anne.
Korrekt skrevet av MADDAM når det gjelder hvis.
Vis som du påstår i din kommentar
har en helt annen betydning.
EKS: En person kan være vis.
Så…. MADDAM dere har skrevet helt rett :)
Dette fanget mitt hjerte, veldig sant men tør man å vise arrene frem? Vakkert skrevet :-)
Jeg har arr.
Mange med en sterk og vond historie bak, men også uten. Det er bare huden min, jeg ser ikke noe grunn til å gjemme meg bort i langermet i varmen lenger. Det er bare sånn jeg ser ut, punktum.
Bort med skam og usikkerhet, det er helt normalt å ha arr. Historie eller ei, la være å gjemme de bort.
Ja, jeg er helt enig. Arr er VAKRE! Og jeg bærer mine med stolthet. Det burde alle gjøre ;)
Ps, nå er avstemmingen i gang! :)
http://www.egedenne.com/2013/06/the-independent-blogger-award-time-to.html
Lykke til! :)