Sexkjøpsloven virker
VG hevder forbudet mot kjøp av sex ikke virker. Det er tull og tøys.
Av gjesteblogger Thomas Tallaksen
VG har slått på stortromma og har den siste uka drevet kampanjejournalistikk mot det norske forbudet mot sexkjøp. VG Helg hadde et lengre portrettintervju med prostituerte Hege Grostad, som siden er fulgt opp med et nettmøte og flere artikler. Rosinen i pølsa er innlegget Anstendig forslag av norges mest reaksjonære politiske kommentator, Astrid Meland.
I innlegget sauser Meland sammen betraktninger om prostitusjon med anekdoter om turer til Gran Canaria og hvor mange som så “Pretty Woman” på kino i Norge i 1990.
Innlegget når et svogersosiologisk høydepunkt med påstanden “Desto strengere regulert sex er i et samfunn, desto mer kjøpesex er det.” En påstand Meland forsøker å underbygge med kjønnsykdommer og antall utro i Jemen på 60-tallet.
Innimellom alle anekdotene er Melands budskap at forbudet mot kjøp av sex ikke fungerer, fordi det ikke blir færre prostituerte, og fordi prostitusjonen med forbudet tvinges under jorden. Dette er påstander som stadig gjentas i den norske offentligheten, men som er svært dårlig dokumentert.
Svenske erfaringer
Mediene kommer stadig med bastante påstander om hvordan sexkjøpsloven virker, gjerne basert på estimater av antall prostituerte, eller antall anmeldelser. Sannheten er at det er gjort få undersøkelser av effektene av den norske sexkjøploven. Justisdepartementet skal nå evaluere virkningen av loven, og vi kan håpe evaluering kan bidra til en mer kunnskapsbasert debatt.
Som med så mye annet har imidlertid Sverige kommet oss i forkjøpet. De innførte et forbud mot sexkjøp allerede i 1999, og evaluerte loven i 2010. SOU 2010:49 Förbud mot köp av sexuell tjänst burde være obligatorisk lesning for alle som ønsker å uttale seg om sexkjøpsloven.
Utredningen konkluderer med at den svenske sexkjøploven virker.
Etter innføringen ble gateprostitusjonen halvert, samtidig som departementet finner lite som tyder på at prostitusjonen istedet har gått under jorda. Det svenske politiet melder at loven virker positivt for arbeidet med å bekjempe menneskehandel, og utredningen kan også vise til spørreundersøkelser som viser at svensker, og da særlig unge svensker, har blitt mer negative til prostitusjon. Det er grunn til å tro at vi har hatt mange av de samme effektene i Norge.
… og norske?
Prosenteret gjør hvert år anslag for hvor mange prostituerte det er i Norge. Dette er tall som er basert på Prosenterets egne møter med prostituerte, samt estimater for prostituerte i gatemarkedet og på internett. Annonsemarkedet på nett estimeres ved å telle antall telefonnumre. Man kan selvsagt stille spørsmålstegn ved hvordan Prosenteret fremstiller tallene, siden de hele tiden vært en aktiv motstander av sexkjøpsloven, men det er liten tvil om at de jobber tett på det norske prostitusjonsmarkedet og har oversikt over hva som rører seg.
Etter at sexkjøpsforbudet ble innført i 2009 var det ifølge Prosenteret en kraftig nedgang i prostituerte på gata og antall telefonnumre på nett. Nettmarkedet har siden økt noe, mens antallet gateprostituerte har vært relativt stabilt. Dette har av enkelte blitt brukt som argument for at loven ikke fungerer. I intervjuet med Hege Grostad siteres blant annet Astrid Renland, kriminolog og daglig leder for prostituertes interesseorganisasjon i Norge (Pion), på at “siden tallet på selgere har vært så stabilt, kan vi anta at loven har hatt lite å si for å begrense sexkjøp.”
Her er det imidlertid flere ting som skurrer. Da loven ble vedtatt var det ifølge prosenterets tall en kraftig nedgang i antallet prostituerte både på gata og på nett. En del av dette kan selvsagt skyldes at prostitusjonen gikk under jorda (mer om dette senere), men nedgangen i gateprostitusjonen virker å være reell. Viktigere er det imidlertid at samtidig som prostitusjonen i Norge har vært stabil (evt. falt), har prostitusjonen internasjonalt eksplodert. Det norske forbudet sammenfalt med starten på finanskrisa, ei krise som har tvunget stadig flere kvinner ut i prostitusjon. Blant Prosenterets brukere har det hele tiden vært 70-80% utenlandske kvinner.
Under en av de største økonomiske krisene i europa på lenge, er det bemerkelsesverdig at ikke flere prostituerte har søkt seg til det norske kjøpesterke markedet.
Et skjult marked
Argumentet til motstanderne av loven har hele tiden vært at loven ville føre til at prostitusjonen ble tvunget under jorden og foregå i det skjulte, et marked som er mer brutalt. Dette er naturlig nok en påstand det er vanskelig både å dokumentere og avise. Den svenske offentlige utredningen finner at det ikke finnes holdepunkter for å hevde at prostitusjonen som forsvant som følge av loven, gikk under jorden. Det er også lite som tyder på noen voldsom økning i Norge. Antallet annonser og telefonumre som Prosenteret teller kan være én indikator. Etter et fall i 2009 har nummer på nett økt igjen de siste årene, men langt mindre enn det kraftige fallet som var i gateprostitusjonen. Og igjen: Dette har skjedd samtidig som prostitusjonen internasjonalt har eksplodert.
Det viktigste virkemidlet for å bekjempe prostitusjonen er imidlertid nordmenns holdninger. Den svenske utredningen kunne vise til endrede holdninger, og særlig blant unge. Vi kan håpe på en liknende holdningendring i Norge. At ingen av dem som er tatt av politiet for sexkjøp, er tatt to ganger, viser at loven har en preventiv virkning, men
VGs kampanjejournalistikk viser at vi har langt igjen.
Lilja4Ever
Astrid Meland skriver at Hege Grostad ikke er noen Lilja4Ever, men det er det faktisk ganske mange kvinner i prostitusjonsindustrien som er. En sak har alltid flere sider, og fortellingen om prostitusjon i Norge kan fortelles på mange ulike måter. Det man i medievitenskapen kaller tolkningsrammer har store konsekvenser for hvordan et problem forstås. Trafficing, menneskehandel, og kvinner tvunget ut i prostitusjon er også en del av fortellingen. Om VG Helg istedet hadde intervjuet kvinner tvunget til prostitusjon, enten av økonomiske årsaker, eller gjennom reint slaveri, ville antakelig leserne sittet igjen med et ganske annet syn på prostitusjon og den norske sexkjøpsloven.
Thomas Tallaksen jobber som medieanalytiker i Retriever og er lokallagsleder for Østensjø SV
Bildet er hentet fra Wikimedia Commons, og er tatt av Quinn Norton (Flickr) [CC-BY-2.0]
Om forfatteren
Gjesteblogger
Hvis du vil være gjesteblogger for Maddam, send en mail til hei@maddam.no. Få med hva du vil skrive om og tre linjer om deg selv.
Related Posts
-
Utan ein plan
Menneskehandel er noko av det verste som finst i vår levetid. Me er vante med å tenkje at slaveriet er oppheva, men menneskehandel er vår […]
Brasil: Intervju med en overlever
Om få dager avholdes de Olympiske Leker i Rio de Janeiro. Stor turisttilstrømning betyr økt etterspørsel etter prostitusjon. Debatten om prostitusjon i Brasil er […]
Selv om jeg har stor sans for å prøve å kvantifisere effekter, virker det ganske klart at tallene her er for dårlige til å kunne avgjøre noe som helst. Anmeldelser sier mest om ressursinnsats. Prosenteret har ekstremt få observasjoner og mye tilfeldighet i innsamlingen, i tillegg til dette med at det er vanskelig å skille effekten av sexkjøpsloven fra andre faktorer. Tallene ville fortalt oss om en tidobling eller reduksjon til null, men variasjoner innenfor et par titalls prosent kan ikke baseres på sånne tall. Man får for øvrig – som vanlig – et problem med evalueringen også, fordi man ikke har solid nok materiale på situasjonen før loven.
Jeg vil gjette på at effekten er liten innledningsvis og økende etterhvert. Loven gjør neppe at de som kjøper sex jevnlig slutter med det, men sannsynligvis at færre begynner. Da kan effekten bli betydelig over tid, selv om den skulle være moderat innledningsvis. Tallene er knapt brukandes annet enn som en veldig vag og usikker indikasjon, og kan iallfall ikke svare på spørsmålet om det finnes en slik kohorteffekt.
Enig. Er jo litt det jeg skriver.
Jeg tror det er mulig å se noen endringer i gateprostitusjonen, men det er godt mulig prosenterets tall ikke er de beste å bruke. Utgangspunktet mitt var jo likevel å kritisere hvordan jeg mener tallene IKKE kan brukes.
Først og fremst: Fint og ryddig innlegg!
Men for meg er det noen ting rundt hele dette ballet som jeg merker meg:
På den ene siden har man feminister som hyler om “uff og nei.. Alt salg av sex er fælt og tvang og trafficing”.
På den andre siden har man de som vil drive med det som blir presset ned i undergrunnen fordi kundene blir kriminelle av å handle.
På den tredje siden har man ofre for trafficing.
I mine øyne er det de to siste punktene man burde fokusere på. Hvordan kan man på en effektiv måte stoppe trafficing? Er det gjennom å forby aktiviteten? Kan man ikke da på samme måte forby aupairer eller små vaskefirmaer som utelukkende har østeuropeere/asiater? To utvalgte yrker der man har funnet at folk jobber under uverdige forhold.. Jeg mener “nei”.. Man avdekker uverdige forhold og “slaveri” gjennom etterforskning, ikke totalforbud av aktiviteten som rammer både de som ønsker å være aupair eller vasker og de som kommer til Norge med store øyne og fulle av håp men som blir misledet og satt til å gjøre ting de ikke ønsker.
Så min mening: Organiser ting slik at det blir ordnede forhold.
En digresjon: Løfter man blikket et stykke opp og ser på sexsalget så er det salg av kropp, salg av tjenester (Ta utgangspunkt i at vi snakker om frivillig og ønsket salg av sex). En ytelse mot en motytelse. Er det ikke det samme som skjer ellers i samfunnet? En veiarbeider selger muskelkraften sin, en designer selger kreativiteten fra hjernen sin, en modell selger seg på utseende (det være seg FHM, håndmodeller og alt i mellom). Alle som er i arbeid selger seg selv på en eller annen måte. Hvorfor er sex annerledes? Er det fordi det er intimt? Noe som kun skal være mellom to mennesker som elsker hverandre (og kanskje kun har sex etter at de har blitt gift)?
Til slutt: Tvang og trafficing er uhyrlig og ondt. Det er det vi må bekjempe. Ikke de som ønsker å selge tiden sin. Så lenge ingen blir skadet av det, hva er problemet?
Daniel, hela ditt resonemang faller på att “frivillig” prostitution faktiskt är skadligt.
Det är dokumenterat att också den typen av prostitution leder till depression, ångest,
höjd risk för självmord etc. Låt dig inte luras av myten om den lyckliga horan.
Johanna… Du skriver at “”frivillig” prostitusjon faktiskt är skadeligt”.
Vel, frivillig prositusjon KAN være skadelig. Men det er mye som er vondt i verden. Som kan være skadelig. Alkohol kan skade både den tørste og vedkommendes omgivelser. Løse tusenlapper på Bjerke travbane kan føre til bunnløs gjeld. Fotball kan gjøre deg til en krøpling. Sigaretter kan føre til både gule tenner, kols og lungegreft. Litt for store doser med farin kan føre til at du tar kvelden i ung alder. Selvfølgelig kan alt dette her forbys. Vi kan forby både de dumme, tjukke og tørste, men det blir kanskje litt for piggtrådsosialistisk.
Nå er det fleste er inne kanskje ikke så redd for piggtråd, men jeg tenker at man som utgangspunkt bør la en hver stå fritt til å bestemme hvor vidt alkohol skal nytes, selv bestemme antall sukkerbitter i kaffen og selv bestemme hvor vidt vedkommende ønsker å kjøpe eller selge sex.
Det er også mye vi som samfunn har bestemt at bør forbys nettopp fordi det er skadelig. Heroin er et eksempel. Kjøp av sex og surrogati er to andre. Hensynet til enkeltindividets rett til å ødelegge seg selv har noen grenser, satt av samfunnet. Noen ting tillates, andre forbys. Grensene er sosialt skapt, ikke skrevet i stein. Det er få som argumenterer for å legalisere heroin, og hvis du virkelig tror prostitusjon er på linje med å røyke sigaretter trenger du en realitetssjekk.
Røyking tar hvert år livet av flere folk en HIV, narkotika, alkohol, bilulykker, selvmord og mord tilsammen. Salg av sex KAN føre til depresjoner, angst og risiko for selvmord. Begge aktivitetene kan være svært skadelige. Begge aktivitetene kan reguleres.
Jeg vil anta at det mest skadelige med frivillig prostitusjon er den fordømmelsen en møter fra store deler av samfunnet. Det er én ting jeg virkelig har savnet fra alle de som ser på prostitusjon som noe forkastelig, nemlig kampen for respekt for de som prostituerer seg. Slik sett har sexkjøpsloven ikke bidratt til annet enn å forringe livskvaliteten til de prostituerte.
“Som med så mye annet har imidlertid Sverige kommet oss i forkjøpet. De innførte et forbud mot sexkjøp allerede i 1999, og evaluerte loven i 2010. SOU 2010:49 Förbud mot köp av sexuell tjänst burde være obligatorisk lesning for alle som ønsker å uttale seg om sexkjøpsloven.”
Anbefaler heller denne artikkelen “The Swedish Sex Purchase Act: Claimed Success and Documented Effects”