Pen kan du være sjøl
Når begynner kvinners jakt etter å være sexy?
Unge jenter og kvinner bruker mye tid og penger på utseende. Noen hevder at motivasjonen for skjønnhetspleien ligger i at skjønnhet er makt; utseendet kan være en inngangsport til synlighet, anerkjennelse, bekreftelse, attraktive partnere og venner, og derigjennom til penger og posisjoner. Utseendet er altså noe som kan omsettes til noe annet av verdi, og beskrives derfor også som en form for kapital – nærmere bestemt estetisk kapital. Andre forklaringer på skjønnhetshysteriet handler om det ytre presset som skapes gjennom reklame, film og TV-serier, motemagasiner og rosablogger.
Begge forklaringene er høyst relevante, til tross for at jeg mener at makten som kommer gjennom utseendet er svært skjør, flyktig og fylt med bivirkninger. I et slikt system fastsettes kvinners «estetiske verdi» ut ifra hvor man befinner seg på en konstruert og helsefarlig skjønnhetsskala. Skjønnhet er heller ingen konstant egenskap i et samfunn som har liten toleranse for kvinners aldring.
Når jenter og kvinners sykelige fokusering på utseendet er gjenstand for politisk diskusjon, er det som oftest reklame, blogger og moteblader som får skylda. Gjennom disse kanalene pådrar unge jenter og kvinner seg dårlig selvbilde og selvfølelse. At skjønnhetsindustrien bidrar til å gi kvinner komplekser, for så å tjene penger på de samme kompleksene, er ikke til å kimse av. Samtidig mener jeg at problemet starter før de unge jentene oppdager de kommersielle kanalene.
I disse tider har flere av mine venninner fått nydelige jentebabyer. Det jeg instinktivt utbryter når jeg ser dem er: «ååå, så søt hun er», før jeg henter babyen ut av armene på sin mor som den irriterende monstertanta jeg er. Allerede i en alder av seks måneder ser jeg også at babyene begynner å bli bevisste på effekten de har på omverden. De smiler og blunker med sine lange øyevipper fordi de vet slik opptreden avler jubel og komplimenter blant tilskuerne.
Jenter og kvinner er vakre, og det er ikke noe galt med å være pen og få eller gi komplimenter for utseende. Det er snarere omfanget som kan bli et problem. Når omverden konstant gjør jenters utseende til et tema, skapes en uheldig selvbevissthet og fokus på eget utseende. Med alderen synker dette budskapet inn og etablerer seg som en sannhet i unge jenters selvforståelse – å være søt blir en del av identiteten, som det er viktig å ivareta, pleie og dyrke.
I min oppvekst fikk jeg mye anerkjennelse for utseende. Jeg var en liten prinsesse i hvite blonder, med lyse lokker og store blå øyne. I tidlig pubertet var det hovedsakelig TV-serier som Baywatch og Helene og gutta som var den ytre inspirasjonskilden til kroppsfokuset. Som tenåring og arbeiderklassejente på Jessheim, forvandlet jeg meg til tenåringsversjonen av den lille dukken – en såkalt bimbo. Det var mye å vinne på å være digg, må vite. Jeg fikk for eksempel æren av å være kjæreste med noen av de kjekkeste og mest ubrukelige typene på skolen. Og jentene var selvsagt dødsmisunnelige. Heldige, digge meg!
Uten at jeg hadde språket til å se hva som foregikk, forstod jeg at det lå makt i det å være sexy. Jeg forstod bare ikke at det var andre som hadde makt over meg, mitt selvbilde og min selvfølelse. Jakten på skjønnhet er som en nedadgående spiral – jo mer du fokuserer på det, desto mer stressa, misfornøyd og avhengig av andres bekreftelse blir du.
Da jeg var ferdig på videregående, hadde jeg fått nok. Jeg kastet de gamle klærne og bestemte meg for at mine dager, med samtaler med menn som stod og stirret ned i utringningen min, var talte. Jeg fikk selvsagt en del kommentarer fra mine kamerater av typen: «Hva har skjedd med deg? Du pleide jo å være så sexy», med tilsvar fra meg: «Gidder det ikke lenger. Og sexy kan du være sjøl forresten!”.
Spiren til den selvopptatte og skjønnhetsforstyrrede tenåringsjenta sås allerede i barndommen. Derfor er det nødvendig å tenke mer helhetlig rundt jenter og kvinners fokus på kropp og utseende. Voksne, som står rundt, må bidra til å trekke oppmerksomheten i andre retninger og anerkjenne jenter mer for andre egenskaper enn deres ytre. Vi må også lære jentebarna våre at gode venner, kjærester og karrieremuligheter kommer gjennom å være et godt menneske og hardt og møysommelig arbeid.
Dette er sannheten, da alt annet før eller siden faller igjennom. Utseendet kan være en inngangsport, men det er ikke varig. Det er derimot en sympatisk personlighet, sunn selvtillit og gode arbeidsvaner.
Teksten var på trykk i Klassekampen mandag 27.mars 2013
Bilder:
Baby in a basket | Amber Kost (Some rights reserved)
Baby Face | Andreas-photography (Some rights reserved)
My 3 “Pretty” Barbies | Freddycat1 (Some rights reserved)
Om forfatteren
Malin
For meg handler feminisme om rettferdighet og frihet. Å skrive om feminisme er viktig, både for meg personlig, men også fordi jeg håper det kan bidra til mer debatt, refleksjon og kjønnsrettferdighet.
Related Posts
-
Livsfarlige likes
NRK har nylig avdekket et hemmelig nettverk på Instagram, der hundrevis av norske, unge jenter med ulike psykiske problemer deler sine mørkeste tanker og bevis […]
Finn Fem Feil
For en stund siden sa en venninne til meg, mens vi lå i bikini ved bassengkanten, du har bestandig sett så ung ut du, men […]
en konstruert og helsefarlig skjønnhetsskala.
Om du tenker på Catlwalk modeller og damene du ser i dameblader så ja. Ta det opp med de homofile designerne og kvinnene som driver motebransjen. Det har ingenting med heterofile menns smak å gjøre. Studier viser at heterofile menns preferanser er nesten 100% universelle og baserer seg på ting som symmetri, den kroppsfasongen som gir størst sannsynlighet for velykket fødsel og tegn på fruktbarhet generelt. Det er ingenting usundt over det utseende. Det som derimot er ekstremt usunt er den fedmeepidemien vi har i vesten. Du mister lett noen ti år av livet ditt. Feministiske konferanser som feirer “the beuaty of fat” og lignende og totalt fornekter hvor usunt og selvskapt det aller meste av overvekt bidrar til at folk lever betydelig kortere ved at de kan lulle seg inn i fantasier om at det er greit å fortsette å være svært overvektig.
Bare lurer, mista du noen venner i transformasjonen fra bimbo til den du er i dag, eller godtok de endringen rett uten videre?
Vel, du var altså da en uavhengig aktør i ungdommen som brukte de midlene du hadde til rådighet for å få det som du ville. Ja, ja, at du tar avstand fra det nu viser vel bare at du fremdeles ikke har en sofistikert teoriforståelse.
Svar til Tim:
Studier viser at heterofile menns preferanser er nesten 100% universelle og baserer seg på ting som symmetri, den kroppsfasongen som gir størst sannsynlighet for velykket fødsel og tegn på fruktbarhet generelt.
Dette stemmer ikke. Studier viser nemlig det motsatte; en lav midje/hofte ratio (timeglassfasong) er å foretrekke blant vestlige menn, mens denne fasongen vekker assosiasjoner til sykdom og sult da samme studie ble gjentatt blant menn fra Tanzania.
ref:
http://www.fas.harvard.edu/~hbe-lab/acrobatfiles/preferred%20waist.pdf
Dessverre har de fleste studier vedr. attraktivitet blitt foretatt blant amerikanske og vestlige studenter, og det er dermed vanskelig å fastslå et universelt mønster.
Dessverre har de fleste studier vedr. attraktivitet blitt foretatt blant amerikanske og vestlige studenter, og det er dermed vanskelig å fastslå et universelt mønster.
Vel, det er egentlig alltid en studie for seg, jeg blir f.eks ignorert av svenske og norske menn, mens jeg var totalt hot i Danmark, London og Italia.
Ganske interessant artikkel. Synes temaet om utseende og makt er ganske interessant. For når har en EGENTLIG makt? Beauvoir skrev etter min mening at kvinners frihet er begrenset delvis fordi når en kvinne feks går nedover en gate så må hun til stadighet være seg bevisst sitt eget utseende. På den måten begrenses hennes frihet. Men jeg synes også vi paradoksalt nok lett selv tråkker i salaten, der vi på den ene siden snakker nedsettende om “jåledukker”, mens vi på den andre siden faktisk skal rakke ned på disse “jåledukkene”. Bekrefter dette ikke vår samfunnsstruktur der kvinners utseende er “allemannseie”?. Hvorfor ikke fokusere mindre på kvinners utseende generelt, uansett hvordan de ser ut, og heller foksuere på hva de faktisk gjør?
Tja… Om du vandrer inn i den mest avsidesliggende lysningen i en eller annen jungel og oppsøker mennesker som bor der, så vil en se at også der omhandler mye av kvinnens verdi utseende. Dyreriket forøvrig fungerer på samme viset, men det veksler mellom hvilket kjønn som må pynte seg. Påfugler er jo den rake motsetningen av mennesket. Så, svaret på hele problemstillingen heter biologi. Hverken mer eller mindre.