LO-leder Gerd Kristiansen. Foto: Jarle Vines. Lisens: CC-BY-SA 3.0

Kvinner bruker morsrollen som unnskyldning for å ta ansvaret hjemme.

Sitatet kommer fra den nye LO-lederen Gerd Kristiansens munn. Håper LO-lederen å kjefte norske kvinner tilbake i fulltid? Var analysen i kommunikasjonsavdelingen til LO, at dersom en «avslører» at norske kvinner later som det er barna de er hjemme for, så vil kvinnene skamme seg sånn at de iler tilbake i fulltid? Ellers er det vanskelig å forstå hva Kristiansen håpet å oppnå med utspillet. Annet enn å få litt oppmerksomhet og gjøre navnet sitt kjent, da selvsagt. Jeg diskuterte dette med en hjemmeværende sjubarnsmor på «Her og nå» torsdag 30. mai.

Verdien av arbeid. For mødre, barn og samfunnet.

Selv om utspillet fra Kristiansen er usmakelig, merkelig og vitner om en elendig kommunikasjonsstrategi er jeg langt på vei enig i flere av hovedpoengene hennes. Det er en sentral likestillingsutfordring at mange kvinner jobber deltid. Det gir lavere inntekt, mindre trygd ved sykdom eller uførhet, i mange tilfeller lavere pensjonsopptjening og gjør at en må stå lenger i arbeid. Det gjør også at mange kvinner i praksis er økonomisk avhengige av mannen sin. Det er greit så lenge en er sammen, men om hymens lenker brister etter noen år er det kvinnen som står igjen med økonomisk svarteper. Mannen som har nytt godt av en hjemmeværende kone som har tatt seg av alt av husarbeid og sikret god omsorg for barna, har derimot en trygg og stabil økonomi og gode karriere- og pensjonsutsikter.

Det er greit så lenge en er sammen, men om hymens lenker brister etter noen år er det kvinnen som står igjen med økonomisk svarteper.

For mange er arbeidslivet en givende arena. Det merker en kanskje spesielt tydelig når en snakker med dem som står utenfor og mest av alt ønsker seg en jobb. De ønsker seg egen inntekt og økonomisk frihet, de ønsker å få bruke evnene sine, å bidra til fellesskapet gjennom arbeid og skatt og de ønsker det sosiale felleskapet som arbeidsplassen ofte utgjør. Jeg tror på at en del kvinner ønsker å velge bort jobb for å få mer tid med barna. Men jeg tror også at mange flere opplever at kabalen ikke går opp, og at de blir utslitt av kombinasjonen full jobb og barneomsorg.

Kvinner som velger deltid i småbarnsfasen forsetter å jobbe deltid når barna har blitt store.

Problemstillingen i småbarnsfasen kan jeg godt forstå. Min jobb er grei å kombinere med familieliv, siden jeg har fleksitid og hjemmekontor på kveldene. Andre har ikke den muligheten. Det som bekymrer meg mest med alle kvinnene i deltid (utover den helt ufrivillige deltiden som også er et stort problem), er at mønsteret setter seg. Kvinner som velger deltid i småbarnsfasen forsetter å jobbe deltid når barna har blitt store. Da blir forskjellene mellom menn og kvinners rettigheter og økonomiske frihet langt større og mer alvorlig. For hvorfor er det alltid kvinner som må stå for omsorgen?

Morsrollen som tvangstøye

«Vi må tenke på hva som er best for barna». Utsagnet er vanlig. Både for å legitimere at en selv er hjemme og for å kritisere mødre som jobber. Det er flere ting som skurrer med et sånt utsagn. Ønsket om mer tid sammen for foreldre og barn skjønner jeg godt.

Etter at barnet er fylt året, for det er tiden etter foreldrepermisjonen vi snakker om, har jeg vanskelig for å se at ikke far like godt kunne trappet ned jobb for å få tid med barna. Det er mulig for mor å jobbe fulltid mens far jobber deltid. Det er mulig at begge foreldrene trapper ned til deltid (eksempelvis at begge trapper ned til 80% -90% stilling). Det er også mulig at foreldrene bytter på å jobbe fulltid og deltid i ulike perioder. Mer tid til barna må ikke bety at mor må være hjemme.

Men hvorfor er det alltid implisitt at det er mor som bør stå for den ekstra tiden og den ekstra omsorgen?

Kan ikke pappa være hjemme? Foto: Cleopas Kavita. Lisens: CC-BY-SA 3.0

Det er likevel grunn til å slå hull på myten om at det er barna som lider når foreldrene jobber fullt. Selv om småbarnsmødre nå ofte jobber, og derfor har mindre tid sammen med barna enn før, så er  tiden brukt til omsorg for barn den samme. Mødrene bruker altså færre timer på rengjøring og klesvask og annet husarbeid, men omtrent like mye tid på stell og hjelp i dag som i 1980 i følge Statistisk sentralbyrås tidsbrukundersøkelse fra 2012.

Rett til felles fritid

Rett til felles fritid har vært et slagord for fagbevegelsen i en flere tiår. Det har blant annet vært begrunnelsen for kamp mot søndagsåpne butikker. Argumentet er at det er langt mer verdifult å ha fri når andre har fri, som en fredag kveld eller en søndag enn å ha fri en mandag formiddag når andre er på jobb og barna er på skolen eller i barnehagen.

Det er kanskje spesielt viktig for foreldre, og kan bidra til at en del finner turnusjobb krevende å få til å fungere med et godt familieliv. Det har den nye LO lederen lite forståelse for:

«Når man går inn i yrket vet man at det må gjøres en jobb døgnet rundt. Jeg får mye kjeft for å si det, men det er en selvfølge at man må stille på jobb når arbeidsgiver trenger det,» sier LO-lederen.

Det å anerkjenne at noen jobber må gjøres hele døgnet er selvsagt greit, men i en kritikk av deltidsarbeidende kvinner bør en vel også kunne anerkjenne at felles fritid er viktig, og at det gjør at disse kvinnene får mindre tid med barna sine. Barn må sove og gå på skolen. Om mor er på jobb mye av den tiden de er hjemme er dette selvsagt en større utfordring å få til å fungere enn den heltidsansatte kontoransatte med fleksitid og hjemmekontor. Eller anerkjenner ikke Kristiansen denne ulikheten på arbeidsmarkedet?