Hei, jeg er ulønnsom
Jeg har hatt gleden av å debattere mot Hege Storhaug på P4 sytten tretti denne uka (21/5). Bakgrunnen var Storhaugs kronikk om hvor ulønnsomme innvandrere er. Hun viser til SSB sitt regnestykke og mener mediene ikke tar tallene på alvor. De informerer ikke folket, forteller hun.
Jeg lurer litt på hvor Storhaug har vært de siste månedene. Kanskje leser hun bare Finansavisen, jeg vet ikke, men det skal ikke være noe tvil om at dette har blitt debattert. Selv har jeg skrevet om det her på maddam to ganger. Men spørsmålet er: hva får vi egentlig igjen for å debattere de økonomiske konsekvensene av mennesker?
Selv er jeg ikke lønnsom. Det er heller ikke noen av (de norske) vennene mine. Så langt har vi vært en eneste stor utgiftspost for velferdsstaten. Park, barnehage, skole, tannlege, barnetrygd, høyere utdanning, stipend. You name it. Jeg er en storforbruker av velferd og så langt er jeg ikke i nærheten av å betale det tilbake i form av skatt. Nå er det er bare å krysse fingrene og håpe på det beste. At jeg står i jobb resten av livet, ikke blir ufør eller syk. Jeg må få friske barn og ikke havne i en alvorlig ulykke. Da kan det nemlig hende at jeg er ulønnsom når jeg går av med pensjon, og da er jeg uansett ulønnsom.
Det er problematisk å regne på lønnsomheten av folk. Og selv om det er helt greit at SSB regner, det er tross alt jobben deres, så er det vår jobb å se på mennesker som mer enn kroner og øre. Vi vet ikke om vi kommer til å bli et lønnsomt menneske eller ikke i dét vi blir født, det er for mange tilfeldigheter som spiller inn. De ikke-vestlige innvandrerne Storhaug skriver om er alt fra meg, som kom hit i en alder av 2 år fordi min mor var gift med en nordmann, til asylsøkere som kommer til Norge fordi de flykter fra krig. De har rett til å søke asyl i Norge etter Flyktningekonvensjonen (legger til lenke her, i tilfelle Storhaug leser dette innlegget, hun var nemlig uenig) og det skulle bare mangle at Norge ikke tok dette ansvaret. Det handler om å være humane.
Faktumet er at det kommer folk til Norge. Noen på grunn av kjærligheten, andre på grunn av arbeid og noen på grunn av krig. Det er ikke noe nytt i historien eller noe spesielt for Norge. Derfor er det mindre interessant å diskutere økonomisk lønnsomhet. Det som er interessant er derimot å diskutere hvordan de som innvandrer av ulike årsaker raskest mulig kan lære språket, komme seg ut i arbeid og bli en del av det norske samfunnet.
Svartmalinga til Storhaug er lite nyansert og bidrar lite til en debatt som tross alt er viktig. Til slutt noen fakta som viser at situasjonen ikke er så mørk som Storhaug skal ha det til:
• De siste årene har innvandrergruppene, første og annen generasjon, stått for over 2/3 av sysselsettingsveksten i Norge.
• En beregning viser at sysselsatte innvandrere gir skatteinntekter fra lønnsarbeid på ca. 27-28 milliarder kroner årlig. Det finansierer andre grupper innvandrere som går på trygd.
• Ca. 10 prosent av innvandrerne som var bosatt i Norge i 2011 hadde lang/ høyere utdanning, mens den tilsvarende andelen var bare 8 prosent for den øvrige befolkningen.
• Arbeidsledigheten blant innvandrere er på vei nedover, og særlig blant menn.
• De store gruppene med arbeidsinnvandrere kommer ofte ferdig utdannet til Norge. Et anslag på 20 000 voksne innvandrere som ikke belaster skole og helsevesen i Norge, viser en positiv virkning. Innsparingene utgjør ca. 29 milliarder kroner.
Last ned hele rapporten her.
Forsidebilde av: Stéfan, “Where are the fr****ng droids?” (CC BY-NC-SA 2.0)
Du hopper glatt bukk over at vestlige innvandrere er lønnsomme mens innvandrere fra de fleste ikke-vestlige land er ulønnsomme. Det kan da ikke være slik at vi skal måtte importere briter, amerikanere og dansker for å fø på andre innvandrergrupper. Du kommer heller ikke vekk fra at et samfunn må måle mennesker i kroner og ører for å vite om velferdsmodellen er bærekraftig, noe den ikke er i Norge per i dag. Dvs, den virker her og nå, men om noen få tiår står våre barn igjen med svarteper. Da er det vår plikt å finne ut hva som ikke lønner seg i samfunnsøkonomien for å kunne ta grep for å sikre våre barn og barnebarn sin mulighet til å vokse opp i et fritt og demokratisk land som tar vare på sine borgere.
Crvena: Har du tal som stadfestar at innvandrarar frå td. Kina eller India er mindre lønnsomme enn innvandrarar frå td. Polen eller USA? Dette har eg nemleg vanskeleg for å tru.
Hvorfor er det problematisk å diskutere økonomiske realiteter som vil ha betydning for våre barns og barnebarns fremtid? Det er påfallende hvor lite SV er opptatt av Norges inntekter, med tanke på hvor glad de er i å øke utgiftene. Penger kan faktisk ikke vedtas, når de er slutt så er de slutt.
Heisann.
Tallene dine stemmer dessverre ikke. Har du lest grundig gjennom Finansavisen regnestykke hvor de bruker SSBs tall? Hvis ikke, se her: http://www.hegnar.no/okonomi/article725687.ece
Nordmenn ER faktisk lønnsomme fordi vi går ca. 800.000 i pluss, mens østeuropeiske innvandrere går ca. 800.000 i minus, og ikke-vestlige innvandrere går ca. 4.100.000 millioner i minus. Alle tall er for én person i løpet av et livsløp, gjennomsnittlig.
Men det blir verre – disse tallene forutsetter i tillegg at barna til innvandrerne jevnt over blir like lønnsomme som etniske norske, noe som ikke stemmer. Derfor blir tapene reelt sett ENDA høyere enn tallene over.
Jeg foreslår at du skriver om bloggposten din, og tar opp disse tallene med SV-kollegene dine. :) Det er bra med gode hensikter, men det fungerer ikke i realpolitikk.
Mvh