Ingrid Aune, medlem i Arbeiderpartiet og tidligere politisk rådgiver for utenriksminister Espen Barth Eide gjesteblogger:

Vi har nådd langt i likestillingsarbeidet i Norge. Gode barnehageordninger og delt fødselspermisjon har vært viktige deler av dette. Likevel anerkjennes ikke kvinner som likeverdige når det kommer til forsvar av landet vårt. Vernepliktsordningen som vi har i dag bidrar til at en av samfunnets fremste maktinstitusjoner forblir dominert av menn, og at kvinner ikke får de samme reelle karrieremulighetene i Forsvaret som den mannlige halvdelen av befolkningen.

Likestilt verneplikt vil gi det Forsvaret trenger og det samfunnet vi vil ha.

Verneplikt og førstegangstjeneste er ikke det samme

Grunnloven paragraf 109 slår ettertrykkelig fast at «enhver statens borger» er like forpliktet til å verne om sitt fedreland, «uten hensyn til fødsel eller formue». Likevel er kvinner ikke anerkjent som vernepliktige i den gjeldende vernepliktsloven.

Likestilt verneplikt, eller kjønnsnøytral verneplikt som det ofte kalles, betyr ikke at alle kvinner skal inn i Forsvaret eller at antallet som skal inn i Forsvaret skal økes. Her bør fortsatt Forsvarets behov være det som teller mest. Selv om det i hvert årskull er vel 30 000 vernepliktige gutter, gjennomførte bare 7000 førstegangstjenesten i 2011. Slik vil det også være for jentene: i praksis er de mest motiverte med rette kvalifikasjoner som kalles inn. Likestilt verneplikt vil medføre at jenter stilles overfor de samme valg og muligheter som guttene når det gjelder tjeneste i Forsvaret. Og det vil innebære at kvinneandelen blant dem som skal inn i førstegangstjeneste økes.

Radikal kjønnskvotering av menn

Dagens vernepliktsordning fungerer som radikal kjønnskvotering av menn til en allerede mannsdominert arbeidsplass. Hovedrekrutteringsbasen til Forsvaret er dem som har avtjent førstegangstjeneste, og 91% av disse er menn (2011).

Inngangsbilletten til førstegangstjenesten for de fleste er verneplikten. I tillegg kan jenter som er særlig motiverte melde seg til tjeneste og derigjennom gjennomføre førstegangstjeneste og eventuelle videre arbeidsmuligheter i Forsvaret, men de er aldri vernepliktige.

Siden 2010 har det vært sesjonsplikt for begge kjønn, men kvinneandelen i førstegangstjenesten ligger fortsatt under 10%. Dagens internettbaserte sesjonsordning legger ikke til rette for at jenter skal kunne komme i kontakt med Forsvaret. Den internettbaserte sesjonen (del 1) er et spørreskjema på nett som ikke krever at den som svarer skal sette seg inn i hva Forsvaret er. Dermed når ikke Forsvaret opp som et reelt alternativ, og resultatet er at den skjeve kjønnsbalansen biter seg fast.

Etterspurt kompetanse og økt legitimitet

Forsvaret i dag handler ikke lenger først og fremst om å «løpe raskt og bære tungt», men i mye større grad om høyt kompetansenivå, mange spesialiseringer og om å håndtere avansert materiell og utstyr. Jenter og gutter har like gode forutsetninger for dette. For å rekruttere de beste hodene trenger Forsvaret å nå ut til 100% av befolkningen, ikke bare den mannlige halvdelen. Det handler om å finne den rette personen – gutt eller jente – til rett plass og riktig tjeneste.

Med likestilt verneplikt kan vi få et mer mangfoldig Forsvar, med en bredere forankring i befolkningen.

Det vil være viktig for at Forsvaret skal kunne tiltrekke seg den kompetansen som trengs, og for å gjøre Forsvaret bedre rustet for morgendagens oppdrag. Det er betegnende at de unge selv – representert ved de tillitsvalgte for de vernepliktige som avtjener førstegangstjeneste og de unge i politikken, så vel som arbeidstakerorganisasjoner i Forsvaret–aktivt ønsker dette mangfoldet velkommen.

Retningsvalget 2013

Denne våren går toget for å gjøre noe med et hvileskjær i likestillingskampen: stortingsmeldinga om personell- og kompetansereform i Forsvaret skal behandles og likestilt verneplikt blir et tema. Folkevalgte i alle de tre rødgrønne partiene har handlekraften som trengs foran årets valg. De bør vise den nå.

Likestilt verneplikt vil gi det Forsvaret trenger, og det samfunnet vi vil ha. Tiden er overmoden.

Les også Sunnivas innlegg om verneplikt for kvinner.

Foto: Torstein Liene / Forsvarets Mediasenter og Peder Thorp Mathiesen / Forsvarets Mediasenter