Værsågod, kvotér meg inn!
Jeg er kvinne, jeg er kvotert inn til alle styrevervene jeg har og jeg er stolt av det. Da jeg søkte på jobben min var det antakeligvis svært mange kvalifiserte menn som søkte på den, men likevel endte jeg opp i stillingen. Ikke vet jeg om sjefen min i siste runde valgte meg foran en like godt kvalifisert mann fordi jeg var kvinne, men jeg håper arbeidsplassen min har sjefer som velger å ansette kompetente kvinner når de har muligheten.
Jeg for min del nekter å godta en slik undervurdering av både kvinner og innvandrere.
Siv Jensen skjønner godt hvorfor innvandrere ikke vil kvoteres. “Jeg er motstander av kvotering i alle sammenhenger, det er rett og slett diskriminerende”, sier hun. Mens Minervas Anne Siri Koksrud slår fast at ingen vil bli kvotert: “Det er ikke noe særlig å ha en slik mistanke hengde over seg, enten den er reell fra omverdenen, eller den er helt og holden ens egen mistanke mot seg selv.” Både Siv og Anne Siri bommer på mål på feil bane. Det relevante spørsmålet vi må stille er: Finnes det kompetente innvandrere og kvinner i Norge som vi kan greie å rekruttere til styreverv og stillinger? Jeg skjønner at du er mot kvotering hvis svaret på dette er nei. Jeg for min del nekter å godta en slik undervurdering av både kvinner og innvandrere. Problemet er ikke nødvendigvis at vi det ikke finnes kompetente kandidater, men at de ikke rekrutteres.
Ikke et sjeldent syn: bare menn i panelet.
“Husk at Gro ble kvotert inn i regjeringen.”
Et styreverv jeg har er at jeg representerer SV i styret til Oslo Havn KF. Da jeg ble spurt om det var greit for meg at jeg ble foreslått til vervet, var en av begrunnelsene for at jeg ble spurt at SV gjerne ville foreslå en ung kvinne til posisjonen. Gjennom styrearbeidet har jeg fått gleden av å samarbeide med Havnedirektøren i Oslo, Anne Sigrid Hamran. Hun er en meget dyktig dame og i tillegg er hun feminist. Hun forteller at når hun reise på internasjonale havnemøter er hun en av kun fem kvinnelige havnedirektører i verden. Takket være henne er nå 6 av 10 sjefer eller direktører i havna kvinner. Som hun sier selv: “Husk at Gro ble kvotert inn i regjeringen.”
For å illustrere: En rekke menn i dress på konferanse.
Jeg gjør en like god jobb i det styret som de dyktige mennene som sitter der.
Et annet styreverv jeg har er at jeg sitter i sentralstyret til Naturvernforbundet. I Naturvernforbundet krever vedtektene våre at kjønnsbalansen i sentralstyret ikke skal være skjevere enn 60/40. Det er mange flere fylkesledere og lokallagsledere i organisasjonen som er menn enn kvinner, så valgkomiteen var på utkikk etter kvinner da jeg ble kontaktet. Det er flott for meg som får mulighet til å kjempe for en ren klode og å være med og styre organisasjonen. Og det bra for Naturvernforbundet fordi de fikk inn min kompetanse og mitt engasjement. Jeg gjør en like god jobb i det styret som de dyktige mennene som sitter der.
En vanlig dag på jobben? Fem menn, én kvinne og mannlig sjef.
(…) om jeg hadde vært kvotert så ville jeg vært stolt av å jobbe i en bedrift som aktivt forsøker å gjøre noe med den grelle skjevfordelingen av makt(…)
I tillegg jobber jeg på en mannsdominert arbeidsplass der størstedelen av sjefene og direktørene er menn. Jeg vet ikke hvorfor det var nettopp jeg av søkerne som fikk jobben, men om jeg hadde vært kvotert så ville jeg vært stolt av å jobbe i en bedrift som aktivt forsøker å gjøre noe med den grelle skjevfordelingen av makt og innflytelse som vi har både i privat og offentlig sektor i Norge i dag.
Er det egentlig så ille å få muligheten til å få en jobb eller et styreverv du er kvalifisert til fordi valgkomiteen eller arbeidsgiveren ikke bare ønsker å ha et snevert utvalg av befolkningen representert hos seg? Kanskje er det verre å ikke få muligheten til verv eller jobb fordi valgkomiteen ikke anstrengte seg for å finne gode kandidater eller fordi arbeidsgiveren ansatte en som lignet på seg selv? Jeg er ikke i tvil om hva jeg synes er verst: Vær så god, kvotér meg inn!
Bilder:
Businesswoman thinking, Victor 1558, (CC BY 2.0)
Panel, Open Days, (CC BY-NC-2.0)
Conference, Pierre Metivier, (CC BY-NC-2.0)
Manager chatting to employees, Victor 1558, (CC BY 2.0)
Om forfatteren
Sunniva
35 år, Oslo, samfunnsøkonom. Sosialist, feminist, mosjonist og miljøverner. Leder for Oslo SV. Gruppeleder for SV i bystyret i Oslo og medlem av samferdsels- og miljøkomiteen. Lever i tiden og forventer effektivitet!
Problemet er jo om du alltid kan være sikker på hvorvidt du er kvalifisert eller ikke i utgangspunlktet, elelr om du ble kjønnskvotert (evt. etnikskvotert inn) foran folk som egentlig var bedre kvalifisert enn deg. Det er nok derfor mnage kvinenr og innvandrere ikke vil kvoteres – for da veit de at når de blir valgt kan de være helt sikkre på at de blir det fordi de er gode nok. Og er de gode nok, blir de valgt uansett.
Jeg er enig med deg i at kvotering er et godt virkemiddel der hvor det mangler forståelse for betydningen av å ha grupper/styrer/kollegier noen lunde jevnt sammensatt av kvinner og menn. Men enda bedre enn kvotering er det når det foreligger en forståelse av at dette er viktig og at man arbeider for en slik sammensetning med en indre motivasjon.
Det er mange eksempler på organisasjoner og bedrifter som har lykkes godt med dette uten bruk av kvotering. En fare med kvotering som jeg ofte mener er underkommunisert er at det endrer på motivasjonen for å arbeide for lik kjønnsfordeling. I stedet for at organisasjonen utvikler en kultur hvor læring omkring betydningen av god kjønnsbalanse står i fokus blir det en mekanisk tilnærming hvor man gjør det man må for å følge vedtekter/lover.
Som regel er det åpenbart når organisasjoner/bedrifter er så stive i strukturene at det strukturelle kvoteringsgrepet er riktig og når ting fungerer godt ved hjelp av kultur og dermed er enda mer robust enn kvotering. Det finnes imidlertid eksempler på at man innfører kvotering i strukturer som allerede er velfungrende.
Et eksempel er da regjeringen innførte krav om kjønnsbalanse for at barne- og ungdomsorganisasjoner skulle få full statsstøtte. Dette gjelder i hovedsak organisasjoner som allerede hadde tradisjon for å sikre bred representasjon. Ved å innføre en ytre motivasjon for dette tror jeg man har svekket organisasjonens behov for å sikre kulturell forståelse for hvor viktig det er med god kjønnsfordeling (og andre typer fordeling) og dermed på lang sikt gjort samfunnet en bjørnetjeneste.
Hans Olav: Problemet er at kvinner og innvandrere i mange organisasjoner og bransjer nettopp ikke velges selv om de er gode nok.
Oi, så bombesikker vi er i dag da! Dømrade missfortsåtte rødstrømpe-feminister!
Hans Olav: http://www.nytimes.com/2012/09/25/science/bias-persists-against-women-of-science-a-study-says.html?_r=0
Skremmende lesning som viser at kvotering er nødvendig for å gi de beste søkerne muligheten uansett kjønn eller etnisitet. De fleste arbeidsgiver er ubevisste egen diskriminering av kompetente kvinnelige jobbsøkere, det sitter så dypt i den kulturen som finnes i f.eks. akademia.
Gode poenger, Martin. Jeg mener at kvotering alene ikke er nok. Men må i tillegg jobbe systematisk for å få en kultur slik at kjønnsbalanse er noe man oppnår ved indre motivasjon. Kvotering kan være ett virkemiddel og det er ikke sikkert det er det første å velge. I Naturvernforbundet jobber vi med en likestillinsplan. For eksempel fordi vi ser at det ikke gir flere kvinnelige ledere selv om de sentrale organene skal ha minst 40/60 kjønnsbalanse.
Hehe, jeg får vel ta tilbake at “ingen vil bli kvotert” og erstatte det med at “få vil bli kvotert”, for her har vi åpenbart et unntak! Forøvrig er jeg mer enn enig i at det er meget relevant å spørre om det finnes kompetente innvandrere og kvinner i Norge som vi kan greie å rekruttere til styreverv og stillinger. Jeg vet at svaret er “ja”. Men jeg er ikke enig i at den naturlige, logiske videre konklusjonen er “og da må de kvoteres inn av politikerne”.
Det er klart du er heldig som har fått mulighet til å få en rekke flotte verv fordi du er kvinne, og jeg er sikker på at du gjør en strålende jobb. Forskjellen på oss er at jeg mener at organisasjoner, bedrifter og så videre selv skal få ta avgjørelsen om hvem de vil ansette. Kvotering er en offentlig overstyring av organisasjoners og bedrifters frihet til å styre seg selv – uavhengig av politikken. Slik overstyring er jeg mot. Dessuten – hvorfor stanse ved kjønn og etnisitet? Personer med nedsatt funksjonsevne blir også ofte oversett og ignorert i jobbsøknadsprosessen. Og ikke minst merker mange seniorer at det blir vanskeligere å slippe til i viktige verv, selv om de har lang erfaring og mange år igjen foran seg i arbeidslivet. Poenget er at hvis vi skal kvotere inn alle som får for lite oppmerksomhet sammenlignet med sin kompetanse så medfører det en grad av overstyring av det frie samfunn som du er for og jeg er mot, ganske enkelt.
Og så er det mulig jeg bare er spesielt heldig, men de stedene der jeg har arbeidet (IT-bransjen og politikken) har helt klart selv sett det store potensialet i en blandet sammensetning av folk med ulik bagrunn og ulike “karakteristikker” (om kjønn kan kalles en slik)!
Hans Olav, det ser ut til å være en del du har misforstått i innlegget ditt. Jeg kan ta det litt bit for bit (deg i kursiv).
Problemet er jo om du alltid kan være sikker på hvorvidt du er kvalifisert eller ikke i utgangspunlktet, elelr om du ble kjønnskvotert (evt. etnikskvotert inn) foran folk som egentlig var bedre kvalifisert enn deg.
Det er flere problemer med dette utsagnet. Det første problemet er at for det aller meste er det ikke den typen kvotering som du beskriver her som praktiseres i Norge. Når det praktiseres formelt pålagt kvotering er det i all hovedsak moderat kjønnskvotering. Det vil si at hvis to kandidater er like godt kvalifisert, så prioriteres den som tilhører en underrepresentert gruppe. Er det moderat kvotering trenger du aldri stille deg spørsmålet om du var best kvalifisert, det var du med mindre noen har gjort en feil.
Det andre problemet er at “kvalifikasjoner” ikke er noe objektivt. En ansettelsesprosess avgjøres av mange ting, der få av dem er objektivt målbare. Inntrykk og irrasjonalitet spiller en stor rolle. Det er heller ikke én avgjørende kvalifikasjon. Ofte vurderes ting som for eksempel kandidatens påvirkning på arbeidsmiljøet og personlige egenskaper som veldig viktige. Arbeidsplasser handler ofte om hvordan folk arbeider sammen lik så mye som det arbeidet den enkelte gjør. Gjennom å sikre hoder som fungerer på ulike måter og som har med seg ulike ståsted sikrer man gjerne sluttproduktet man skal levere og styrker arbeidsmiljøet (og gjør jobbfestene morsommere).
Det tredje problemet, som en annen Sunniva peker på: Forskning viser at menn gjerne blir “kvotert” inn i mannsdominerte miljø på tross av bedre objektive kvalifikasjoner for kvinner – gjerne fordi intervjuerne ser etter noen som glir glatt inn i det mannsdominerte miljøet og “passer bedre i kulturen” (hvis de overhode prøver å rasjonalisere det). Det er også mange andre mekanismer som virker for å prioritere menn forran bedre kvalifiserte kvinner.
Det er nok derfor mnage kvinenr og innvandrere ikke vil kvoteres – for da veit de at når de blir valgt kan de være helt sikkre på at de blir det fordi de er gode nok.
Har du tall på dette? Eller bygger du på den håndfulle mengden mennesker som står fram i media? Disse er stort sett ikke et representativt utvalg, og en god del av dem er motivert av relativt ytterliggående høyreideologi. Eller er kanskje like uopplyst som deg om hva kvotering innebærer.
Og er de gode nok, blir de valgt uansett.
På ingen måte sikkert. Som vi har vært gjennom er ikke ansettelsesprosesser rasjonelle. Hvis det er høy konkurranse om arbeidsplassene gjelder det i alle fall ikke. Det som er enda mer fascinerende og trist er at det heller ikke gjelder når det er høy konkurranse om arbeidskrafta. Norsk oljebransje hungrer for eksempel etter godt kvalifiserte ingeniører, men det har vært pekt på at de ikke er så flinke til å vurdere ingeniører med ikke-vestlig bakgrunn.
Anonym og Sverre:
Når jeg leste deres korte kommentaren merket jeg at jeg ikke orket å kommentere tilbake, men så slo det meg: hvordan skal samfunnet vårt få videreutvikle seg i en positiv retning hvis man alltid lar ubegrunnede ad hominen/feminam argumenter herje uten at noen påpeker at det er nettopp logiske feiltagelser. Og at disse har lite å gjøre/bidra med i dette kommentarfeltet, eller hvilket som helst annet kommentarfelt for den saks skyld. Det er lov å være uenig, det er også lov å være redd, ja til og med dum skal vi da ha plass til synes jeg. Men personangrep synes jeg vi alle kan holde oss for gode for. I Sverres kommentar ligger en viktig del av kvoteringsdebatten: Kvinnen (og alle venstrevridde tydeligvis) burde skamme seg, ikke stikke seg frem og ihvertfall ikke påpeke urettferdighet og mulige løsninger, for det er snikete. Mannlige toppledere som ansetter andre mannlige toppledere er da altså ikke snikete? Og har ingenting å skamme seg over?
Du nevner Anne Sigrid Hamran. “Hun er en meget dyktig dame, og i tillegg feminist.” Ja, og det skal være en slags garanti for kvalitet, er det hva du mener? Å være feminist er ikke på noen måte noe positivt annet enn i svært snevre kretser. Det er gått ut på dato, nå er det inn å tenke selv skjønner du. Prøv det.
Du sier du er “stolt av å jobbe i en bedrift som aktivt forsøker å gjøre noe med
skjevfordelingen av makt og innflytelse som vi har både i privat og
offentlig sektor i Norge.”
Ja riktig, og det er ifølge deg kun maktposisjoner som er av interesse? Du er kanskje ikke klar over de færreste mennesker er der oppe og at det ville være langt mer troverdig om du jobbet minst like hardt for å kvotere kvinner inn i mannsdominerte yrker lenger ned på samfunnsstigen.
f.eks i en del av de helsefarlige yrker. Det er i all hovedsak f.eks menn som dør yrkesrelatert.
Dessuten må faktisk du bevise at det er viktig med hvilket kjønn det er på personer i maktposisjoner i samfunnet slik at kvotering kan rettferdiggjøres, og dette da også sett opp mot det faktum at du kun har interesse av de øvre skikt, og husk en ting: feministisk “forskning” er ikke gyldig som bevis. Du må faktisk forholde deg til seriøs objektiv vitenskapelig metode. Feminisme er ideologi, ideologi er tro, på samme nivå som religion.
Jeg kan fortelle deg at det finnes viktigere områder folk flest er opptatt av ,f.eks tilgangen til ett familieliv, seksuell utfoldelse og kjærlighet, og på disse områder er kvinner “overkvotert”, noe dere feminister alltid nekter å kommentere, menn skal bare innfinne seg med å tape på det viktigste område i livet, den makten passer dere godt på å beholde på kvinnehender, samtidig som dere skal tuske til dere posisjonene på toppen. Det komplette hykleri. Det viktigste for feminister er makt. Vel, tradisjonell manns-makt, den makten dere selv sitter på akter dere ikke å dele, den relasjonelle, seksuelle og forplantningsmessige.
Du fremstår som svært lite troverdig og navlebeskuende om du ikke ser (og jobber aktivt for) de menn som faller utenfor på de områder. Men jeg kjenner feminismen og vet at du neppe har evner til å se utenfor den ideologiske boblen din.
Å være kvinne er en kvalifikasjon. Og den trengs! Denne bloggen skal jeg fortsette å lese! Sunniva er meget kompetent.
Runar: Jeg kan fortelle deg at det finnes viktigere områder folk flest er opptatt av ,f.eks tilgangen til ett familieliv, seksuell utfoldelse og kjærlighet, og på disse områder er kvinner “overkvotert”, noe dere feminister alltid nekter å kommentere, menn skal bare innfinne seg med å tape på det viktigste område i livet, den makten passer dere godt på å beholde på kvinnehender, samtidig som dere skal tuske til dere posisjonene på toppen. Det komplette hykleri. Det viktigste for feminister er makt. Vel, tradisjonell manns-makt, den makten dere selv sitter på akter dere ikke å dele, den relasjonelle, seksuelle og forplantningsmessige.
Du fremstår som svært lite troverdig og navlebeskuende om du ikke ser (og jobber aktivt for) de menn som faller utenfor på de områder. Men jeg kjenner feminismen og vet at du neppe har evner til å se utenfor den ideologiske boblen din.
Dette er noe jeg kunne sagt for ca ti år siden.
Siden da har jeg satt meg inn i hva feminisme faktisk er, og hva feminister har gjort og gjør for å bedre forholdene mellom far og barn.
Det har faktisk vært en rasende utvikling der de siste 20 åra. Denne utviklinga skyldes feministene. Feministene gjør mer for menn enn alle mannsrettsaktivister jeg vet av.
Hvis du faktisk vil ha litt kunnskap og finne ut hvor feil du tar kan du begynne med å lese stortingsmeldinga om menn og mannsroller som Barne- og likestillingsdepartementet gav ut for noen år siden. Du finner den på departementet sine nettsider.
Jeg venter nå på at feministene skal kreve å bli kvotert ombord på skip som sjøfolk, ombord på offshore installasjoner som vedlikeholdsarbeidere eller på boredekket, inn hos entreprenører som maskinførere, som fiskere, bønder etc. Når den dagen kommer så skal jeg også bli feminist
Jeg tenkte jeg skulle la kroneksempelet mitt på hvorfor kjønnskvotering ikke funker ligge denne gangen, men jeg må tydeligvis siden det er folk her inne som går så langt som å kalle meg uopplyst innenfor teamet, til tross for at jeg i dag faktiak leder ett av SVs regionale Likestillings-utvalg;
For noen år siden, hukser ikke helt nøyaktig i farta, men det var på midten av forrige tiår, skulle RBK velge nye styrekandidater – og for første gang var de lovpålagt å velge inn to kvinner i styret sånn for balansen skyld.
Dette ga klubben ett problem, for det sperret veien for Erling Meirik, en tidligere spiller og styreleder klubben gjerne ville ha inn i styret på nytt, men det var allerede så mange menn innstilt at de ville sprenge kvota med å instille han også. Men, Leder av valgkomiteen visste råd. Han instillte Erlings kone, Ranghild, til den siste styreplassen, og grunnla valget med “Hennes solide klubbkjennskap og ballast gjennom ekteskapet med sin mann, Erling”!
Ser dere greia? De omgikk reglene, og fikk det på sett og vis som de ville likevel. To top it all off, var styrets andre kvinne, Else Sætre, valgt inn som “Varamedlem med møteplikt”, og altså egentlig ikke ett fullverdig medlem av styret. Ved neste valg forsvant Sætre helt ut, og har aldri blitt sett igjen i RBK-sammenheng, men ble erstattet av ingen ringere enn Marit Breivik, den første kvinnen i RBKs styre hvor valgkomitten var klokkeklar på at hun nærmest var “Overkvalifisert” for plassen i styret – hvilket bygger oppunder det at hvis du bare er flink nok, så får du jobben uansett.
Og selv om jeg veit at dere såkalte “feminister” (slå opp det ordet i en ordbok, og se om det er en definisjon dere har missfortått) ikke liker å innrømme det, så er det desverre ofte sånn at det ikke er menn som er “KVinner i styrer”s verste fineder, men derimot kvinnelige kolleager som ikke unner andre kvinner suksessen. I Nominasjonprosesser innad i bedrifter er det ofte s¨ånn at mens menn som blir spurt foreslår en av hvert kjønn, foreslår kvinnene to menn, og dermed vinner en mann “Thge popular vote” fordi kvinnene på sett og vis avgjør. Dette leste jeg som en del av pensum på skolen en gang, men jeg husker ikke i hva elelr av hvem.
Og i tilegg, siden det er lovpålagt at man skal ha 40% kvinner, hva skal de stkkars styrene elelr bedriftene hvor antall kvinnelige søkere ikke oppfyller 40% om man så ansetter alle sammen, gjøre. Jeg veit, det høres strengt hypotestik ut, men det har faktisk skjedd. Senest med en Bergensbedrift for noen år tilbake – de skulle ansette 10 nye ledre elelr styremedlemmer eller hva det var, men hadde bare tre kvinnelige søkere. Hva pokker’n skal du gjøre da, lissom?
Hadde vi idet minste fulgt AP/AUFs vedtekstformulering om “50 % av hvert kjønn” kontra den faktiske “Minst 40% kvinner” så hadde vi i det minste fakitsk fremstått som feminister…
Og skal vi først kvoterer, må vi være så rettferdige at vi gjør det sikkelig – da må vi kvotere inn kvinner, fremmedkulturelle, funksjonshemmede, eldre, unge, samer og kvæner osv. osv. osv – det blir ett enomrt komplisert lappeteppetil lsutt, men det er først da det er rettferdig – ford da tar vi hensyn til alle, og ikke bare en gruppe. Dessuten, “Hjelper” vi alle disse andre gruppene vil de jo garantert være kvinner blant dem også, og dermed får slike hevngjerrige missforståtte “Feminster” (Feminise: Troen på LIKEVERD mellom kjønnene) fakitks vilje sin de også, men på en mye mer korrewkt og rettferdig måte. Probelmet er at en slik kvotering, so mer den enste rette slik jeg ser det, er så komplisert at alle ser at det ikke vl funke i praksis. Men jeg skjønner ikke vhorfor vi da tvilholder på en små-skalversjon av den helelr, da.
Altså: Vi hadde en ganske heftig diskusjon runt dette på SUs landsmøte (Et landsmøte hvor kvinenne første ordet, for øvrig). Det vil si, den kunne blitt både heftig og god og hvis ikke enkelte sentralt plasserte SUere (STort sett av kvinnelig kjønn, de også, pussig nok) hadde trumpet igjennom at debatten ikke skulle taes.
HVa debatnnen som ble forsøkt påbegynt omhandlet? OM hvor vidt det var slik at SU og “Feminstre” egentlig ikke vil oppheve patriarkatet, men i praksis bare erstattet det med ett matriarkat, osm ikke er det spor bedre siden det bare er å snu sitausjonen på hodet. Da debatten ble tvangsstoppet tydet mye på at svaret var ja, og det overrasker meg desverre ikke.
KJønnskvotering er feil, rett og slett: Kristian Halvorsen og Inga Marte Torkildsen nye ide om såkalte “KVinnepools” hvor kvinner samles og utveskler erfaringer og gir hverdandre råd og tips til hvordan de kan få jevnet ut kjønnsublansenes osm fortsatt eksisterer (men ikke nok til at jeg vil kalle det ett patriarkat lenger – det var det også en diksusjon på nemlig, om hvorvidt vi skulle bruke det ordte lenger. Den ble også stoppet – av kvinner. Merkelig. Også der var det langt flere jenter enn gutter som tok ordet før debatten ble stoppet på et tidspunkt da 90% av jeneten som hadde uttalt seg var for å fjerne ordet fra abeidsprogrammet vårt, ikke fordi d eikke skjønte det, men fordi de mente grunnalget for å bruke ordet ikke lenger er tilstadet i dagens norske samfunn), derimot, er en kjempeide. DET er måten å føre prosessen på – la mennesker hejlpe hverandre, så vil ting gå seg til av seg selv. Slik det er nå er det uansett alt for lett og utnytte systemet, og kjønnskvoteringen er slik det er i dag fkaitsk dobbelt kjønnsdiskriminerende!
Det er synd, men de fleste ledene “Feminsiter” i dag er ikke feminster – de er kvinnesjåvinister. Og det er det som skuffer meg aller, aller mest – at de har klart å fått omdefinert begrepe feminsime til sin egen fordel…
Til Sunniva (en annen):
Hvorvidt du først ikke orket, men tydeligvis senere orket, å kommentere undertegnedes korte innlegg (som forøvrig virker å være fjernet), bryr meg egentlig lite.
Tvang (kvotering) er diktaturets fremgangsmåte – og noe feminister og venstrevridde ivrer for. Følgelig skal denne gruppen og deres mål og midler, bekjempes.
S
Hei Sunniva!
Bra innlegg, nå har jeg anbefalt det på Lesernes VG og du ser det nederst på vg.no
Er det andre som skriver en god blogg og vil ha mange nye lesere, ikke nøl med å sende en epost til meg på magnea |a| vg.no
Hilsen Magne i VG
La det innledningsvis være klart at å forskjellsbehandle folk på grunnlag av kjønn bryter med menneskerettighetene (EMK art. 14). Hvilket kjønn noen har er irrelevant i forhold til egnethet i de aller fleste sammenhenger og å gjøre kjønn til obligatorisk utvalgskriterium ved ansettelser i styrer i selskaper blir dermed et grovt diskriminerende menneskerettighetsbrudd på linje med å trekke inn rase, religiøs tilknytning, politisk overbevisning, sosial status osv ved slike ansettelser. Regelverket er slik at selskaper nektes innmelding i Brønnøysundsregisteret og tvangsoppløses med mindre de tilfredsstiller kravet om 40 % kjønnsfordeling i styret.
http://www.google.no/url?sa=t&rct=j&q=kvotering%20i%20styrer&source=web&cd=1&cad=rja&ved=0CC8QFjAA&url=http%3A%2F%2Fwww.regjeringen.no%2Fnb%2Fdep%2Fnhd%2Fpressesenter%2Ffakta-ark%2Ffakta-ark-kjonnskvotering-i-styrer.html%3Fid%3D641431&ei=VJrqUIPDNsXL4AThz4DYAg&usg=AFQjCNG_lU7jnCbt6N1cDki_JVoGZVtd5A
I praksis blir det da slik at selskapene tvinges til å velge kjønn fremfor kvalifikasjoner, og forestillingen om moderat kjønnskvotering (at det kun er ved eller like kvalifikasjoner man ansetter det kvoterte kjønnet) blir dermed en ren illusjon. Kvalifikasjoner for styrarbeid i et gitt selskap vil ikke fordele seg tilnærmet likt på tvers av kjønn, like lite som det vil fordele seg likt på tvers av rase, religiøs tilhørighet, hårfarge eller hvilke som helst annet tilfeldig, irrelevant kriterium du velger å trekke inn.
Relevante kvalifikasjoner for slikt arbeid vil kunne være tilgrensende nettverk, konkret erfaring og praktisk kjennskap til virksomheten, og det vil dermed være en begrenset mengde personer med slike kvalifikasjoner og disse vil igjen sjelden være direkte sammenlignbare slik at man kan si at to kandidater er helt likt kvalifisert.
Likevel har man altså oppnådd 40 % kjønnsrepresentasjon i styrene i statseide- og deleide selskaper, da altså gjennom massive menneskerettighetsbrudd begått overfor bedre kvalifiserte menn over en årrekke.
Vesensforskjellen mellom ”affirmative action” og kjønnskvotering kan være vel verdt å nevne. Mens kvoteringsordningen ”affirmative action” har blitt benyttet i USA siden borgerrettighetskampen på 60-tallet for å gi like muligheter til befolkningsgrupper som geografisk, sosialt, økonomisk og kulturelt er underprivilegert resten av befolkningen og dermed verken har tilgang til eller nytte av de ressursene den andre delen av befolkningen har, er menn og kvinner ikke geografisk, sosialt, økonomisk eller kulturelt adskilt, men opptrer i de samme husholdningene og nyter dermed eksakt samme nytte av de ressursene det sosiale miljøet gir. Det er med andre ord all grunn til å tro at kvinnene i livene til de rikeste og mektigste mennene nyter langt større nytte av hans rikdom og makt enn en hvilken som helst tilfeldig mann i et annet miljø.
Videre, og vel så relevant, er det all grunn til å tro at de statistiske forskjellene i menn og kvinners økonomiske og formelle samfunnsmakt kan forstås som en konsekvens av ulike behov og prioriteringer som ikke på samme vis kan forklare slike forskjeller på tvers av etniske og kulturelle skillelinjer. Det er med andre ord lite som tyder på at afroamerikanere har et mindre ønske om økonomisk og formell samfunnsmakt enn amerikanere av europeisk avstamning, mens svært mye tyder på at menn har et større ønske om dette enn kvinner.
Slik makt representerer ikke all makt og innflytelse i samfunnet, og menns over-representasjon på disse områdene balanseres mot kvinners makthegemoni innenfor relasjoner, familie, sosiale normer og seksualitet for å nevne noe. Denne makten er mindre synlig i det offentlige bildet, men av vel så stor om ikke større betydning for den enkelte. De fleste av oss lever mesteparten av våre liv og investerer mesteparten av vår oppmerksomhet i privatsfæren, hvor kvinner råder grunnen. Christine Kohts serier om Jan Johansen og Koht i familien belyste dette på en fin måte.
Det er en logisk brist av episke dimensjoner å utgå fra at en ulik fordeling av kvinner og menn innenfor enkelte segmenter av samfunnslivet (her styrerepresentasjon) er bevis for en strukturell urett som kan berettige innføringen av en tilsvarende urett i motsatt retning for å korrigere dette, slik man har gjort i Norge gjennom ”moderat positiv diskriminering”. Bristen oppstår ved å tilsidesette det grunnleggende rasjonalitetskravet: å isolere årsaken.
Det er massivt empirisk grunnlag for å forstå forskjellene i kjønnsfordelingen i henholdsvis næringslivets ledersjikt og omsorgsoppgaver i og utenfor hjemmet som en frivillig og rasjonell tilpasning til de ulike kjønnenes egenskaper, ønsker og behov.
I Likelønnskommisjonenes utredning ”Kjønn og lønn” (NOU 6:2008) omtales ”likestillingsparadokset”. Fenomenet innebærer at desto mer reell valgfrihet man har i et samfunn, altså desto større reell likestilling i betydningen ”like muligheter”, desto mer tradisjonell kjønnsfordeling i arbeidslivet og ulikhet i betydningen ”ulike valg”. Når folk får velge, velger de altså ut fra egne ønsker og behov, og disse vil være ulike mellom menn og kvinner på grunn av våre ulike forutsetninger i et livsperspektiv.
Økonomisk og formell samfunnsmakt og de ulike mestringsnivåene som leder til slik makt er av større betydning for menn enn kvinner i et livsperspektiv fordi det benyttes for å balansere ut relasjonell makt kvinner råder over..
Det gjør kvinnen til den som velger og hun stiller krav til dugelighet som bevist gjennom mannens mestring i arbeids- og samfunnsliv.
Det finner jeg ikke urimelig. Det som imidlertid ER urimelig, er når folks muligheter til å oppnå sine ønsker og tilfredsstille sine behov ut fra egne forutsetninger begrenses på grunnlag av tilfeldig gruppetilhørighet.
Selv har jeg nettopp fått barn og jeg ser at jentene/kvinnene har et helt annet fokus på det å skulle tiltrekke seg en ”stødig mann” før de blir for gamle til å bære fram og deretter fostre opp egne barn. Det er primært deres behov for å få egne barn som driver dem frem og det er også dette behovet som er utgangspunktet for de fleste familieliv. Altså kvinnens ønske om barn og mannens ønske om et godt liv med kvinnen. Det er redebygging på et dypt, instinktivt nivå.
Selv om min partner har lang utdanning og vi var innstilt på å dele foreldrepermisjonen likt, viser det seg raskt at ungen nok har best av at mor er hjemme mens hun ammer, så da blir jeg avspist med langt kortere permisjon, dårligere tilknytning til barnet og hjemmet vi har anskaffet etter hennes behov og anvisning, men tilsvarende bedre tilknytning til arbeidslivet.
(At hun fikk et års forsprang på den tilknytningen i forhold til meg da jeg avtjente ett års kjønnsbestemt tvangsarbeid i militæret er det få feminister som enser i debatten rundt permisjonsordningene.)
Menns rolle i dette er å konkurrere om kvinnenes gunst for å bli utvalgt. Det handler i stor grad om å tilveiebringe materiell og sosial trygghet og er både før, under og etter den for alle mennesker kritiske pardanningsfasen i langt større grad enn kvinnene koblet til mestring i arbeidslivet. Det er ett av, hvis ikke DET primære utvalgskriteriet kvinner ser etter i menn. Kvinners fysiske sunnhet og omsorgsevner er tilvarende viktige punkter for menn.
Skjevfordelingen mellom ledersjikt i næringslivet og omsorgsoppgaver i og utenfor hjemmet kan primært, hvis ikke utelukkende, forstås ut fra den årsaksforklaringen, altså at menn og kvinners ulike forutsetninger i et livsperspektiv medfører at de frivillig tar ulike valg. Det er av større betydning for en mann å vise mestring i yrkeslivet og de oppnår da også de kvalifikasjoner som er relevante for lederverv.
Det er for øvrig en fordeling kvinner kommer svært godt ut av. Menn lever kortere liv enn kvinner og er langt mer utsatt for sykdom, kriminalitet, ensomhet, frivillig barnløshet og de fleste andre negative sosiale faktorer. Det er bare når man utelukkende fokuserer på det snevre området økonomisk og formell samfunnsmakt og det smale sjiktet av befolkningen som besitter slik i uforholdsmessig stor grad man kan få frem et bilde av kvinner som taperne i samfunnet.
Kvinner er gjenstand for massiv offentlig støtte på bekostning av menn, til tross for at alle statistikker viser at menn sliter langt mer enn kvinner i et helhetsperspektiv som tar med alle de viktigste målsettingene i livet for hele befolkningen.
Som samfunnsborger krever jeg at denne urimelige, menneskerettsstridige forskjellbehandlingen opphører og at menns livssituasjon og muligheter for livsutfoldelse vies den samme oppmerksomhet som kvinners har blitt til del.
Apartheidregimet mot menn og gutter må opphøre!
“Stolt av å være kvotert”! Det høres jo helt latterlig ut. Så du er stolt over at du egentlig ikke er kvalifisert til jobben du gjør, men du har fått jobben kun pga ditt kjønn! “Er du kvalifisert til denne jobben? Ja, jeg er kvnne!” OK du er herved ansatt! :)
Er det noe å være stolt over? Men dette føyer jo seg inn i rekken til hvordan feministene tenker.
Alle former for sosialisme, enten de startet som en god tanke eller ikke, ender til slutt opp som en mekanisme som forfekterne av den spesifikke sosialismen benytter for å berike seg selv.
Fundamentet for feminismen er da også like spinnvilt som fiendebildene i de andre sosialismene. Man mener at det ikke finnes kjønn utover kroppslige forskjeller, og at dermed alle ujevne kjønnsbalanser rundt om i samfunnet som kan ses på som en ulempe for kvinner (den delen er viktig, det er ingen feminister som er opptatt av hvorfor en så stor andel av kriminaliteten utføres av menn) er et uttrykk for at “samfunnet” diskriminerer kvinner systematisk. På veien har man sett seg nødt til å mer eller mindre forby et helt forskningsfelt, evolusjonspsykologi, siden den aldri vil kunne støtte opp under dette fundamentet som bare er fri fantasi. Og fordi det ikke har vært nok å peke på at dette er urettferdig for kvinnene som systematisk blir holdt utenfor har man funnet opp denne idéen om at på grunn av måten kvinner er blitt undertrykket på, så er de faktisk blitt langt bedre enn menn til å forvalte makt og verdier, slik at vi alle skal være enige om at det vil lønne seg for samfunnet i sin helhet å egentlig bare overlate all makt til kvinnene. Legg også merke til hvordan det ikke heter “best kvalifisert” lenger, det heter bare “kvalifisert”.
Du som er forfatter av denne teksten er et glimrende eksempel på måloppnåelse etter denne strategien. Det jeg ikke vet ettersom jeg ikke kjenner deg er hvorvidt du er et egoistisk, kynisk og prinsippløst menneske som vet veldig godt hva det er som foregår her, eller om du er et uintelligent, kondisjonert og oversosialisert menneske som faktisk tror på disse tingene. Akkurat som det et eller annet sted på veien mellom Hitler og Hitlerjugend var slik at folk begynte å tro på historien om at jødene var en trussel mot Tyskland og medvirkende årsak til deres problemer og ikke lenger visste at dette var en nøye planlagt løgn, så er det naturligvis ikke slik at Huitfeldt og resten av kvinnenettverket faktisk tror på at kvinner og menn er helt like. De trodde det kanskje da de var 17, men de gjør det ikke nå mer.
Så, du får tenke gjennom om du faktisk tror på dette, eller om du bare er en egoist. Hvis du faktisk tror på det kunne dette vært redd-et-offer-fra-en-ond-organisasjon-dagen. Bare spør hvis det er noe du lurer på.
Kvinner inn i styrene hvis de har lyst. Menn inn i styrene hvis de er gode nok.
****
Anne Sigrid Hamran 05/01/2013
Å være kvinne er en kvalifikasjon. Og den trengs! Denne bloggen skal jeg fortsette å lese! Sunniva er meget kompetent.
****
Denne kommentaren fra Hamran oppsummerer vel egentlig hele bloggerens innlegg. Noen som altså tror at kjønn i seg selv er en kvalifikasjon, og kvinner følgelig dermed har en bedre kvalitet enn menn. Denne typen holdningen trodde jeg vi hadde lagt fra oss i Norge for mange mange år siden. Det å bli kvotert inn på grunn av kjønn gjør at man kvinner skygger unna styreverv, sånn at det bare er de som “tar alt som kommer rekende” uansett om de har fortjent det eller ikke. Det er jo god sosialisme det, de som jobber for å få til ting skal ikke bli belønnet, mens de som er ubrukelige skal få gode stillinger fordi de er født som kvinner. Enda godt SV nå er et mikroparti som forhåpentligvis kommer under sperregrensen til høsten.
Man skal ikke ansette kvinner Sunniva, bare fordi de er kvinner. Kvinner bør ansettes, fordi de er langt bedre kvalifisert enn de fleste menn, det er noe annet. Likestilling har kommet langt, for langt for mange menn. I de fleste settinger jeg kjenner til i samfunnet, er det kvinner som styrer og bestemmer.
Jeg har selv hatt kvinnelige ledere, de har i samtlige tilfeller, gjort en langt bedre jobb enn alle de menn som jeg har hatt og sett i lederposisjoner.
http://www.vargas12.com/2012/03/kvinner-er-smartere-enn-menn-og-klarer-seg-bedre-alene/
På de fleste måter i samfunnet er det kvinner som er det sterkeste kjønn. Jeg er mann og innrømmer lett at det er kvinner som styrer det meste. De er det sterkeste kjønn!
Bra innlegg, men husk å vis deg fram som deg selv, og ikke først og fremst som kvinne!
Vargas
La dem styre på, bare masse mas uansett, hvem orker vel å ha en slik jobb?
Kvotering er noe tull.
Det beste eksempelet er fra høgskole- og universitetsopptak:
En kvinne som søker på ingeniørutdannelser får 2 tilleggspoeng når hun søker.
En mann som søker på helsepersonellutdannelser (unntatt lege) får 2 tilleggspoeng når han søker.
Dette er idiotisk. En kvinne med 49 poeng kommer altså inn på ingeniørutdannelse før en mann med 50 poeng på utdannelsen han i utgangspunktet var litt bedre kvalifisert for. Og omvendt for sykepleierutdannelsen.
Kvotering er kun greit i tilfeller hvor man har 2 kandidater som er 100 % nøyaktig like kvalifiserte. Og selv da synes jeg ikke noe om det.
Dette fremmer skille mellom menn og kvinner istedet for å viske det ut. Du skriver: “6 av 10 sjefer i havna er nå kvinner”. Men er 60 % av de som søkte på stillingene kvinner? Det tviler jeg på. Kvotering er et annet ord for forskjellsbehandling.
Jeg er imot alle typer diskriminering. Kvotering er også diskriminering, albeit positiv, men diskriminering er det likevel. Jeg hadde følt meg verdiløs om jeg skulle kvoteres! Jeg er derimot for rettferdighet.
Enig med Morten om at ‘kvotering er kun grei i tilfeller hvoe man har 2 kandidater som er 100% like kvalifiserte’. Da kan arbeidsgiveren vurdere ut fra kjønnsbalanse eller om de ønsker et multikulturelt arbeidsmiljø.
May the best man or lady win! Amen
Godt nyttår alle sammen!
Kvotering er diskriminering. Likestillingsfremmere bør være mot kvotering, men sånn er det ikke. Kan du fortelle meg hvorfor?
Som ung mann finner jeg meg ikke i å bli kvotert ut til fordel for en kvinne bare fordi det er mange andre menn innenfor sektoren. Det angår ikke meg og mine kvalifikasjoner.
Man kan ikke avvikle en urettferdighet ved å innføre en ny.
Hvor mange generasjoner med kvalifiserte menn skal kvoteres ut og “ofres” for at man skal oppnå målet?
“Anne Sigrid Hamran 05/01/2013
Å være kvinne er en kvalifikasjon.”
WOW! Gjelder det transvestitter også?
Jeg mener kvotering kan deles i to deler:
– Kvotering som følge av krav: Som f.eks at lovverket sier at det skal være 50% kvinnelige styremedlemmer.
– Kvotering som følge av at bedriften ønsker å ha et mangfoldig styre som består av kompetente personer av begge kjønn, mange samfunnslag og etiske opprinnelser.
Er det greit å bli kvotert inn fordi bedriften må ha inn en kvinne for å drive lovlig? Kanskje, men jeg synes det blir feil hvis en kvinne blir valgt foran andre med sterkere kompetanse.
Er det greit å bli kvotert inn fordi bedriften ønsker en kvinne for å øke mangfoldet i styret? Ja, synes jeg, hvis kvinnen blir valgt blant flere likeverdige kandidater. Da blir det å være kvinne den avgjørende egenskapen som skaper et bedre balansert styre.
* kvinne og styre er brukt som eksempel. Problemstillingen gjelder ved alle ansettelser i alle stillinger hvor et utradisjonelt valg er ønsket eller påkrevd.
Har jobba med fleire kvinner i stillinger der dei tydeligvis er kvotert inn. Flinke på sine felt, men har blitt flytta over til andre stillinger fordi det har vært kledelig med ei kvinne der, for å ha “balanse”. like greit at alt snart blir utført i andre land, for når kompetanse skal vike for “likestilling” så kan vi like godt gå på nav heile gjengen.
eit anna aber er at det er klare tendenser i samfunnet til at det er inntak fra ungdomsparti og posisjoner i samfunnet der folk stikk seg fram, slik at det gang etter gang blir ansatt folk i viktige posisjoner som aldri har hatt noko som helst reel arbeidserfaring. Dette gjelder uannsett kjønn. å bli kvotert inn pga arbeidserfaring “politiker” er eit større problem
Likestilling og kvotering hører ikke sammen.
Men mulighetene for kvotering er mulig i systemet vi har i dag, dessverre.
Kvotering er for likestilling det tvang er for frihet. En selvmotsigelse. En bjørnetjeneste. En umulighet.
Egentlig er det jo tøysete at det må kvotering til for at folk skal skjønne at det er smart å ha ulike mennesketyper i styre- og lederverv.
akkurat hvilke prosenter det skal være er uinteressant. Bare sørg for at det er nok ulike tanker som tenkes til at det kan skje litt meningsbryting.
Jeg stusser litt på en del av argumentasjonen:
“Er det egentlig så ille å få muligheten til å få en jobb eller et styreverv du er kvalifisert til fordi valgkomiteen eller arbeidsgiveren ikke bare ønsker å ha et snevert utvalg av befolkningen representert hos seg?”
Da er det jo ikke kvotering, i og for seg – i mine øyne.
Vi må skille mellom utnevnelser som skjer fordi en valgkomite eller arbeidsgiver gjør et bevisst valg til beste (sannsynligvis) for sin egen bedrift. Noe annet er det med en lovpålagt kvotering der man ikke har mulighet til å ta hensyn til lokal forhold – der det skal inn uavhengig av tilgjengelig kompetanse lokalt innenfor et fagfelt eller andre forhold.
I tillegg bruker man begrepet kompetent som en binær enhet – enten er man tilstrekkelig kompetent eller ikke. Det synes jeg er veldig trist for de som kan risikere å miste en unik ressurs fordi det er en, riktignok betydelig mindre kompetent – men dog “tilstrekkelig” kompetent kvinne eller innvandrer i søknadsbunken.
Det er også lokale forhold som tilsier mindre tilgang til kompetanse enn for eksempel i Oslo der man sikkert alltid kan løses – men dette er absolutt ikke tilfellet i andre deler av landet.
Det er litt for lettvint å feie problemstillingen under teppet ved å si “jamen se på meg”… Jeg vil påstå at vi kvinner ikke lenger trenger ekstern hjelp. Det er mer snakk om at vi må tørre/ønske å si til ting selv.
Blir stolt av å være en kvinne når jeg leser dette! Strålende forbilde, og bombasikker er jeg på at du gjør en fantastisk jobb. Utfordringen vår er ikke at kvinner/ barn av innvandrere ikke er kompetente nok, utfordringen er at de ikke blir valgt til tross for at de er kompetente nok!
Hvorfor har det seg slik at det er menn som sitter i ledende stillinger, mens det er kvinnene og spesielt kvinner med minoritetsbakgrunn som stikker av med seieren i høyskoleneog universitetene? På tide å gå inn i tenkeboksen!
Hvis kvinnelige sjefer er i flertall i havna i Oslo, så er det jammen meg på tide å kvotere inn menn!
Ser dere ikke dumskapen sjøl? Folk skal velges for sine evner, ikke sitt kjønn. Kvotering er idiotisk.
No tror jeg det er på tide å kvotere kvinner ut av en del stillinger, dette landet er totalt overfemininisert, der jeg jobber er det noen kvinner som har fått jobb kun pga de er kvinner, halve dagen hyler de på hjelp hos oss menn, de presser seg til det ytterste, får å få jobber de overhodet ikke mestrer, lenge leve statsfeminismen.
I steden for å kvotere inn ansatte hva med å sette en kvote på de som skal vurdere ansettelsen. Blanding av etnisitet, religion og kjønn.
Vær grei å svar meg på dette:
Hvorfor skal noen få en jobb pga kjønn? Hvorfor skal det bli tatt i betraktning? Vi er alle mennesker. Ser du virkelig ikke en feil når det at du er kvinne er en avgjørende faktor i en slik sammenheng?
Dette er ikke likestilling, det er forskjellsbehandling. Det er det reneste hykleri å være for likestilling og samtidig være “stolt” av å bli kvotert inn. Det finnes ingen fornuft i det du skriver, det er det som er så frustrende. Det er ufattelig at noen ikke greier å se hvor bakvendt kvotering er.
Kvotering (eller rettere sagt diskriminering) er i uansett form galt.
Om det i det hele tatt stilles spørsmål til hvorvidt kvotering er et annet ord (finere?) for diskriminering så faller diskusjonen sammen. Utrykket: “Faller på sin egen urimelighet” bør holdes friskt i minne her.
Enig med den Rosa Panter. Kvinner i dag trenger ingen kvoterings (diskriminerings) regler for å komme seg opp og frem. Det er mange dyktige kvinnelige ledere, men også desverre vel så mange inkompetente kvinnelige ledere som kun er ledere som et resultat av kvotering (diskriminering). Om du synes dette høres som det er helt greit, er du enten en innkvotert kvinnelige leder eller bare feminist men i bunn og grunn, rett og slett bare ignorant!
Invandrere blir desverre diskriminert mot. I mine øyne er det ikke annet en god gammeldags rasisme (rase diskriminering/forskjellsbehandling). Og rassisme er galt i uansett form. Alikevel er det galt å gi en godt kvalifisert invandrer en jobb, hvor man har en enda bedre kvalifisert etnisk person som søker den samme jobben. Om du ikke forstår dette er du bare ignorant.
Kjære Sunniva. Innlegget ditt og din utbasunering av at du er stolt av at andre mennsker har blit diskriminert mot for at du skulle få styre verv gjør meg rett og slett trist. Med mennesker som deg i sentrale verv, enten det vere seg politisk eller andre interesse organisasjoner, øyner jeg lite håp om at mennesker en dag velger å bare være oppriktige og behandle hverandre likt. Uavhenging av rase eller kjønn. Den åpenbare forakten du har for menn kommer du til å føre med deg inn i beslutninger og synspunkter i sammenhenger hvor du har muliget til å påvirke andre unge mennesker. Vårt eneste håp for en lysere fremtid uten diskriminering er at mennsker som deg vokser på seg litt sunn fornut med alderen.
Ønsker deg alt det beste for dagen, morgendagen og alle dager.
Feminsme, kvinnekamp, likestilling- dette er tre helt separerte ord med tre helt forkjelle definisjoner osm ikke på noen måte kan brukes som synomyner for hverandre. Probelmet er at det er akkurat det som blir gjort – de blri vrukt om hverndre som om de er tre ord for det samme. Men det er de altså ikke. Det er det faktisk på tide at det fremste kvinnesaksforkjemperne tar inn over seg ,for det er de som i stor grad er skyld i sammenbalndingen, gjort med overlegg fordi det er fordelaktig for dem at de bladnes sammen.
Etter å ha lest igjennom dette blogg-innlegget er jeg skikkelig kvalm, og litt redd. Jeg trodde virkelig vi tok et oppgjør med slike meninger i -45. Døde våre forfedre forgjeves? Du burde skamme deg! Denne type ideologi trodde jeg vi hadde klart å knuse for lenge siden, men jeg forstår at dette grumset fortsatt ligger blank enkelte ekstremister. Håper PST overvåker så du ikke få mulighet til å gjøre noe mot oss med hatet ditt.
Stolt av å bli kvotert inn? Hvorfor det? Kanskje du ikke var den beste kandidaten? Vil ikke det si at du ikke er den best kvalifiserte? Innrømmer du at du ikke kan konkurrere med menns ytelses standard?
Hva med dette: Alle som søker skal ikke skrive navn eller oppgi kjønn, men være helt likestilte –som dere vil– For deretter å få jobben på bakgrunn av resyme og egnethet?
Har du glemt at det er lovpålagt å kvotere kvinner inn i lukrative yrker? Ikke fordi at den spesifikke kvinnen har no særlig peil, men rett å slett på grunnlag av sitt kjønn. Dvs at mange menn som er mer en nok kompetente må vike vei på grunn av kjønns diskriminering. Det lukter rasisme og apartheid av hele greia Sunniva. Jeg mener, er man annenrangs borger fordi man er født med en penis?! Skal man ikke få de samme rettigheter som alle andre? Jeg synes du har hatefulle meninger i dine ytringer.
Jeg vil også ha en lukrativ jobb..men jeg kan ikke, fordi jeg må sitte bakerst i bussen. Men værsågod, kvotér meg inn!
“Du har gul genser, så da er du ansatt.” Gratulerer!
Det er også fascinerende at man skulle ville ønske å jobbe for noen med så lite innsikt at de må påtvinges kvotering.
Et lite apropos: Kanskje innvandrere ikke ønsker å kvoteres inn siden de ikke vil jobbe for rasister?
Studier viser at kvinner som jobber like hardt som menn når høye posisjoner raskere:
http://genusnytt.wordpress.com/2012/10/31/forskare-kvinnor-blir-snabbare-toppchefer-an-man/
Ikke mye tegn på diskriminering der av kvinner der. Snarere at de urettmessig favoriseres ut fra en forestiling om at de blir diskriminert. Det er derfor intet glasstak, men en glassheis.
Denne analysen av karriereprogresjon i UD vsier også at det er mere av en glassheis enn et glasstak:
http://www.minervanett.no/for-fa-kvinnelige-ambassadorer/
Vi har nå en rekke stuider, deriblant fra Norge, som viser at kvotering til styrer har hatt negativ effekt på bedriftenes resultater:
http://fightingfeminism.files.wordpress.com/2012/11/121111-improving-gender-diversity-on-boards-leads-to-a-decline-in-corporate-performance-the-evidence1.pdf
Kvotering er lik diskriminering. Er du flink nok, så vil du stort sett få jobben eller vervet. Mange velger dessverre å skyve sitt egen kjønn foran seg som en forklaring på hvorfor arbeidsgiveren valgte å ansette noen andre. Her gjelder det å stramme seg opp fremfor å gi andre skylda for egen utilstrekkelighet.
Videre blir ofte manglende kjønnsbalanse trukket inn som et stort problem. På lunsjrommet til sykepleierne sitter det flest kvinnfolk mens på toalettet til ingeniørene er det flest ståplasser, men hva så? Det viktigste for samfunnet er at posisjonene blir besatt av de beste folka og at jobben faktisk blir gjort.
Det er typisk at deler av venstresiden maser om at for mange ledere har bart over leppa, og at styrerommene er befolket av gamle gubber som sitter og pønsker ut nye metoder for å legge kjepper i hjulene for fremadstormende kvinner. ironisk nok er det kun en kvinnelig leder blant de rødgrønne (inkl. Rødt), mens på høyresiden er det kun Knut Arild Hareide som angivelig er mann.
Takk for at du skrev dette, inspirerende! Helt enig med deg.