Det er lite som gir meg mer gnagsår i øra enn når FrP bruker likestillingen som argument for å bremse innvandringen.

I løpet av de foregående ukene har vi vært igjennom en debatt om hva som kjennetegner norsk kultur, og hvordan den endres med innvandringen. Ifølge Tybring Gjedde er likestillingen en av kvalitetene ved den norske kulturen som nå er under press med innvandringen fra ikke-vestlige land. Som ihuga feminist skulle jeg være den første til å stille meg bak Tybring Gjeddes argument, dersom jeg mente at det hvilte på en riktig virkelighetsbeskrivelse.

Vi vet at det er flest menn med mørk hud som begår overfallsvoldtekter, vi vet at det finnes ikke-vestlige menn som gifter bort sine døtre. Vi vet at noen ikke-vestlige menn krever at kvinner går tildekket. Noen av dem mener kanskje også innerst inne at utro kvinner fortjener å bli steinet til døde. Ikke vet jeg. Dette er selvsagt forkastelige holdninger og handlinger som vi må stå opp mot. For meg er omskjæring (av både gutter og jenter), tvangsekteskap, vold, diskriminering, trakassering, devaluering, frihetsberøvelse og undertrykkelse av kvinner fullstendig uakseptabelt uansett etnisitet eller religion. Og verken Guds-, profetens-, evangelistenes-, Allahs- eller pavens ord kan rokkere ved det – menneskerettighetene og kvinners rett til å bestemme over egen kropp.

Stereotypiske holdninger til kvinner som det omsorgsfulle kjønn, moren, husfrua og sexobjektet lever i beste velgående, og kanskje best av alt på på blendahvite vestkanten. Hva vil FrP gjøre med det?

I fremstillingen til FrP presenteres undertrykkelse, vold mot kvinner og mangel på likestilling som noe som hører hjemme i innvandrermiljøene. Vi som er etnisk norske «har» likestilling. De som er ikke-vestlige «har ikke» likestilling. Og nå står vi i fare for å få mindre likestilling fordi det blir for mange av de som «ikke har» likestilling her i landet. Hva er det som mangler i dette regnestykket? Kort oppsummert er det selvinnsikt, kunnskap og nyanser.

Tybring Gjedde har enda ikke vært mer konkret i sin definisjon av norsk kultur enn at det kan defineres som det vi har overført fra en generasjon til en annen, og som utgjør alle de små og store tingene som gjør at vi hører til. Det han glemmer, er at også patriarkatet inngår i denne kulturarven. I det etnisk norske samfunnet har kvinner alltid vært, og er fremdeles, det annet kjønn – det kjønnet som har minst makt, det kjønnet som systematisk lønnes dårligst, det kjønnet som utsettes mest for seksuell vold og det kjønnet som sliter mest med spiseforstyrrelser. Stereotypiske holdninger til kvinner som det omsorgsfulle kjønn, moren, husfrua og sexobjektet lever i beste velgående, og kanskje best av alt på på blendahvite vestkanten. Hva vil FrP gjøre med det?

 Det estimeres med at det blir begått mellom 8000 og 16000 voldtekter årlig i Norge. Siden mørketallene er så store, kan vi ikke vite «hvem» voldtektsmannen er, men i mai 2012 gav Dixi ressurssenter for voldtatte ut en rapport som avlivet myten om at voldtektene begås av mørkhudede utlendinger. Med svar fra respondenter som har vært utsatt for voldtekt kom det frem at 66 prosent av overgriperne kommer fra Norge, mens under 15 prosent av kommer fra ikke-vestlige land. Statistikker over partnerdrap på kvinner viser også at det i all hovedsak er etnisk norske menn som dreper sin partner. Likevel får vi høre at det er den ikke-vestlige voldelige mannen som utgjør den største trusselen mot kvinners trygghet og likestilling.

Å bekjempe dårlige holdninger mot kvinner er et anliggende som gjelder «oss» som samfunn, og vi skal vært ytterst varsomme med å kaste stein i glasshus

Tybring Gjedde har rett i at likestillingen er under press, men feiler når han fremstiller dette som et minoritets­problem. Det er også interessant å spørre seg: Hva har FrP egentlig bidratt med for å bedre likestillingen i Norge? Sannheten er at partiet systematisk har mot­arbeidet alle likestillingstiltak siden 1980-tallet. Det var først når likestillingen kunne brukes som brekkstang mot innvandring at Frp mente det var på tide å «stimulere til likestilling i innvandrermiljøene».  Denne inkonsistensen må bunne i at partiet er blendet av sin egen blandahvite kulturarvs underforståtte overlegenhet!?

Jeg anser ikke innvandringen som vår hovedtrussel mot likestilling. Hovedtrusselen mot likestillingen er dersom FrP kommer i regjering og avvikler likestillingspolitikken. Å bekjempe dårlige holdninger mot kvinner er et anliggende som gjelder «oss» som samfunn, og vi skal vært ytterst varsomme med å kaste stein i glasshus. I Johannes 8.7 står det skrevet at Jesus sa: «Den av dere som er uten synd, kan kaste den første steinen». Såpass burde vel FrP kjenne til sin egen, kristne kulturarv?

Teksten var på trykk i Klassekampen mandag 21, januar 2013

Bilde: Christian Tybring Gjedde i intervju med NRK , Fremskrittsparties photostream, CC BY ND 2.0

Bilde: Kyla, Sup3r_Fudg3`s Photostream, CC BY 2.0