Politikk kan være utrolig morsomt og meningsfylt. Det kan også partipolitikk. Etter å ha sett gjentatte debattprogrammer er allikevel mitt engasjement i ferd med å dø ut. Det bunner i det enkle faktum at de som utøver politikk virker mer opptatt av retorikk enn å få igjennom side saker.

Nå er nok det en litt urettferdig dom, det finnes tross alt mange flotte politikere som ønsker å gjøre noe. Dessverre virker det ikke sånn om man ser på tv eller hører på radioen. Kommunikasjonsbransjens massive inntog i politikken ha sakte men sikkert polert vekk alt som lukter av personlighet, ekte engasjement og meninger.

Siden alle politikere i dag sjelden eller aldri sier det de faktisk mener, har jeg her laget en liten guide. Ta den med neste gang du skal omgi deg med politiske venner eller høre på politisk kvarter.

Politisk ordbok

”Vi trenger mer fleksibilitet” = a) Vi trenger å gjøre det på min måte eller b) jeg har ikke fått gjort noe med dette enda.

”Det handler ikke om det i det hele tatt!” = Jo, det er akkurat det det handler om

”Vi er enige på en rekke punkter…” = Vi samarbeider i posisjon eller opposisjon. Egentlig liker jeg ikke trynet på han/hun, men det har partiledelsen sagt at jeg ikke får si.

”Det har jeg ingen kommentar til” =  a) jeg eller noen i partiet har dummet seg skikkelig ut eller b) Shit. Jeg skjønner ikke noe av dette!

”Partiet mitt beveger seg i feil retning” = jeg har fått sparken

”Dette er det viktigste vi kan gjøre” = dette er det eneste jeg har kommet på.

”Det er ingen faglige begrunnelser for dette” = … og det passer meg veldig fint. (Husk at mange jobber med politikk så de kan bli overbetalt uten utdanning etterpå. Om de hadde vært opptatt av faglige begrunnelser, hadde de faktisk jobbet med fag.)

”Nyeste rapport viser at …” = … og det passer veldig fint med det jeg mente fra før.

”Det viktigste er resultatet og valgfrihet” = det viktigste er at private aktører kan tjene penger på dette og at de med penger kan kjøpe seg det de trenger.

”Jeg er dypt sjokkert” = Jeg er partileder i Frp

”Dette er avgjørende viktig” = Jeg har vært partileder i SV

”Sykefraværet er for høyt” = Vi ønsker å gjøre noe med sykelønna

”Sykefraværet er ikke spesielt høyt i Norge” = Vi ønsker ikke å gjøre noe med sykelønna

”Dette kan vi vinne velgere på” = Jeg mener dette er et bra forslag.

”Vi er ikke lenger ensidig opptatt av økonomisk politikk” = Høyremann på tynn is.

”La meg ta et eksempel” = a) SVmann på tynn is, b) Apmann som prøver å være folkelig eller c) Frper som ikke har noe annet enn eksempler.

”Vi ønsker ikke å kutte i det offentlige tilbudet” = Joda, det vil vi.

”Dette er en politisk drittpakke” = Det er en drittpakke, og jeg støtter kandidaten som ble utsatt for den.

”Dette kunne jeg ikke tie om lenger” = Drittpakke

”Vi trenger noen justeringer” = Vi vil STARTE med å gjøre noen små justeringer. Etter det vil vi gjøre STORE endringer!

”Høyre vil ikke endre sykelønnsordningen” = … før valget er over

”Arbeiderpartiet ønsker ikke eiendomsskatt” = a) før vi har vunnet valget (hvis personen er til venstre i Ap) eller b) vi ønsker ikke eiendomsskatt (høyresidefolk som har dårlig samvittighet, og derfor har forvillet seg inn i Ap).

”Men, det er viktig med en god balanse” = jeg trenger mer makt

”Denne enkeltsaken viser at…” = 1) vi har ikke kontroll på dette i det hele tatt,  2) vi har ikke politikk på området, men vil kritisere noen eller 3) vi fikk ikke oppslag på meningene våre og må hente inn noen enkeltskjebner for å få det.

”Dette må familiene selv få bestemme” = a) vi ønsker ingen endring eller b) få de obsternasie kvinnemenneskene tilbake til kjøkkenbenken der de hører hjemme!

”Velferdsstaten er det viktigste vi har” = i hvertfall det beste (og eneste ?) argumentet for å stemme på venstresiden

”For å opprettholde velferdsstaten må vi gjøre noen grep”= stem høyre/ytterste høyre. Og glem velferdsstaten.

”I et demokrati er det heldigvis et mangfold av meninger” = … men det hadde vært utrolig mye enklere om du hadde holdt kjeft akkurat nå.

”Dette er et urealistisk forslag ”= dette er et skikkelig teit forslag. Gå hjem og les deg opp på saken.

”Vi har gledet oss lenge til å se partiets forslag/alternative budsjett” = Åh, hold kjeft. Dette får dere ikke igjennom uansett.

”Nå må vi være pragmatiske” = jeg har ingen gode argumenter eller mangler prinsipper.

”Jeg er veldig glad for at du kom med det utspillet” = velkommen etter. Dette har jeg ment i mange år.

”Jeg blir kvalm av LO” = Jeg tror også at en mer liberal økonomisk politikk vil bidra til bedre miljø i verden”.

”Det er viktig å ha kvinner øverst ”= jeg liker den kvinnelige kandidaten best

”Vi trenger kvinner på lista ”= jeg/den jeg støtter skal selvfølgelig stå øverst. Utover det kan vi gjerne pynte med noen damer.

”Det er viktig å støtte minoriteter” = jeg liker minoritetskandidaten best

”Vi trenger minoritetskandidater på lista” = jeg /den jeg støtter skal stå øverst på liste., men vi kan pynte med noen minoritetskandidater.

”Ungdomspartiet får mene hva de selv vil” = … fordi de ikke bestemmer noe allikevel. (I tillegg er det bare to måter ungdomspartiene kan komme i avisa eller på radioen. Enten at det har skjedd noe forferdelig eller at de er uenige med moderpartiet. )

Og hva betyr dette?

Listen er på ingen måte uttømmende. Jeg håper allikevel jeg fått illustrert mitt poeng; at det  ser ut til at retorikk er viktigere enn at prinsipper og sannheter. Det finnes selvsagt folk som faktisk mener det de sier (og etter at du har lest min ordliste, skjønner du sikkert at det egentlig betyr: Jeg mener det jeg sier, så hvorfor har ingen spurt om jeg vil bli partileder?). Dessverre tror jeg ikke de som er seg selv kommer så langt i politikken. Etter å ha snakket fra levra noen ganger på radio, kommer de søte kommunikasjonsrådgiverne inn på kontoret for å polere så partiet ikke skal miste velgere. Fordi alle tenker sånn, blir det et slags politisk fanges dilemma. De som er innenfor blir mer og mer striglet og høflige, og vanlige folk? Ja, de gir tilslutt beng.

I Stortinget er det viktigere å levere forslag enn å faktisk gjøre noe for å få de igjennom. I det ene partiet etter det andre har høsten vist at personvalg mobiliserer sterkere enn de politiske sakene partiene står for. Har vi helt glemt at de som velges faktisk skal gjennomføre partiets vedtatte politikk? Og har velgerne glemt at det faktisk er det som gjøres, og ikke hvordan det presenteres, som er viktig?

I 2013 skal jeg ta en pause fra velpolerte politikere. Politisk kvarter skal byttes ut med feelgood på vei til jobb. Etter å ha stoppet opp musikalsk på en tid der A-ha fortsatt gav ut bra plater og Kent var up-and-coming, er 2013 året da P3 og Spotify skal oppgraderes til nye favoritter. I kommentarfeltet tar jeg derfor i mot både nye tilskudd til ordlista og band man bør sjekke ut.

Binding crdotx  CC BY 2.0

Bla bla bla _hadock_  CC BY-NC-ND 2.0