Forrige lørdag var det 57 år siden Rosa Parks ikke flyttet seg fra setet sitt på bussen. I 1955 i Montgomery, Alamaba var de fremste seteme i bussene reservert hvite passasjerer, og bakerst var det seter som var for svarte, med mindre det var fullt foran. Rosa Parks satt bak skiltet hvor det stod “colored”. Da det kom inn en hvit mann som måtte stå, ble hun og tre andre passasjerer bedt om å flytte seg bakover i den fulle bussen. Det var nemlig heller ikke lov for svarte og hvite å sitte ved siden av hverandre.

When that white driver stepped back toward us, when he waved his hand and ordered us up and out of our seats, I felt a determination cover my body like a quilt on a winter night. -Rosa Parks

Det var ingen som flyttet seg, og bussjåføren kom bak i bussen for å “rydde opp”. De andre gav fra seg setene sine, men Rosa Parks var lei. Hun var lei av å bli behandlet som en andreklasses borger og nektet å flytte seg. Bussjåføren truet henne med at hun kom til å bli arrestert, men hun nektet fremdeles å gi opp setet sitt.

Denne dagen var på mange måter ikke så spesiell. Det var ikke spesielt at svarte ble bedt om å flytte seg for å gi plass til hvite, og det var heller ikke første gangen Rosa Parks hadde hatt problemer med denne bussjåføren. Han hadde tidligere bedt henne gå av bussen fordi hun hadde valgt feil inngang, og når hun gikk av for å gå inn bak kjørte han fra henne. Han hadde også enkelt og greit kjørt forbi henne når hun ventet på busstoppet.

There had to be a stopping place, and this seemed to be the place for me to stop being pushed around. I had decided that I would have to know once and for all what rights I had as a human being and a citizen, even in Montgomery, Alabama. -Rosa Parks

Rosa var sekretær i lokallaget av NAACP og hadde nettopp vært på seminar om sivil ulydighet. Hun hadde engasjert seg i borgerrettighetskampen i flere år, og nå hadde hun fått nok. Hun ble hentet av to politimenn. Da hun ringte mannen sin for å fortelle at hun var blitt arrestert, kom lederen for det lokale laget i NAACP, Edgar Nixon, og en venn av henne og kausjonerte henne ut.

Edgar Nixon diskuterte saken med Jo Ann Robinson, som var medlem av Women’s Political Council. Jo Ann mente saken var en så viktig mulighet at hun brukte den natten på å trykke opp over 35 000 løpesedler som annonserte en boikott av bussene. 5. desember ble Rosa Parks dømt til å betale $10 i bot, med $4 i saksomkostninger og samme dagen ble også løpesedlene distribuert. De svarte passasjerene tok ikke bussen den dagen. Noen av dem kjørte taxi, andre kjørte sammen i bil, og noen gikk opp til 30 km. Kvelden etterpå ble organisasjonen Montgomery Improvement Association stiftet, med en ung baptistprest som leder.

Boikotten varte i nesten et helt år, til Høyesterett erklærte at raseskillet var ulovlig. Rosa var ikke den første kvinnen som var tøff nok til å nekte å reise seg, men hun ble katalysatoren for starten av protestene mot raseskillet.

 Rosa sat so Martin could walk; Martin walked so Obama could run; Obama is running so our children can fly! – Kilde

| Bilder:

Some Rights Reserved

Rosa Parks av ECM (Some Rights Reserved) 

Kilder:

• Wikipedia
• inamerica.blogs.cnn.com
• CNN