Kirsti Bergstø gjesteblogger for Maddam i dag:

I morgen skal det skåles i champagne og klappes høflig for årets fredspristildeling. EU skal spasere på rød løper, smile og takke og takketale. Innbyggerne i de ulike EU-landa kan betrakte festen fra TV-skjermer i hver sin virkelighet som er mer splittet enn på lenge, med hvert sitt tomme krus i nevene. Europa er i en krise som selv ikke champagne kan tilsløre.

Gamle noble Alfred lagde ingen lang liste over krav til framtidige fredsprisvinnere, men en av forutsetningene for å motta den gjeve prisen skulle være «reduksjon av millitærstyrker». Dette er selvsagt en tolkbar setning som så mange andre. Selv har jeg tygd litt på smaken av mer enn en fredsprisvinner, men de fleste har vært svelgbare på et eller anna nivå. Da president Obama ble tildelt prisen for noen år tilbake var overraskelsen stor, men til tross for pågående krigføring også på hans post forhindra han oppbygging av et rakettskjoldforsvar som i praksis ville betydd en verdensomspennende atomvåpenopprustning.

I rettferdighetens navn skal det sies at Nobelkomiteens argument for å gi EU fredsprisen var det etter komiteens syn langvarige arbeidet for «folkenes forbrødring», altså et annet av Alfreds ønsker. Komiteen berømmer EU for å fremme fred og forsoning, demokrati og menneskerettigheter i Europa. Det er ingen tvil om at det er helt andre typer spenninger mellom europeiske land og folk i dag enn det var for seksti år siden, men det er likevel vanskelig å se hva EU egentlig har gjort det siste året for å fremme nedrustning og forbrødring. Noe vet vi likevel at EU har gjort de siste årene; EU har bygd opp sin egen hær. EU-hæren skal ikke ersatte de nasjonale styrkene, men komme i tillegg. EU-hæren har heller ikke ansvar for å forsvare EUs landområder, men skal kunne brukes i andre deler av verden – uten krav til FN-mandat. Sannheten er altså at EU har stått for en betydelig opprustning de siste årene. EU står for en tredjedel av verdens våpeneksport og er den nest største millitære forbrukeren i verden. EU har traktatfestet millitær opprustning i Lisboatraktaten. I de økonomiske redningspakkene til Hellas er et av kravene at landet skal vedlikeholde våpenimporten sin. Europas forente stater ruster altså opp, mens barna går sultne til sengs.

Europas forente stater ruster altså opp, mens barna går sultne til sengs.

Da Merkel besøkte et kriserammet Hellas for en drøy måned siden ble hun møtt av rasende grekere som brant naziflagg og ropte slagord som «Du er ikke velkommen. Imperialister ut». Rundt 30.000 grekere hadde trosset demonstrasjonsforbudet i forbindelse med besøket for å uttrykke sinne og avmakt over kuttene som rammer deres hverdag. Samtidig øker misnøyen blant tyskerne fordi de opplever at skattepengene deres går til Hellas uten at det tyske velferdsbudsjettet er mer romslig enn før. Dette tolker jeg mer som et uttrykk for frustrasjon over eurosamarbeidet enn mangel på solidaritet. Til grunn for det økonomiske monetære samarbeidet ligger en felles pengepolitikk og felles inflasjonsmål, til tross for at landene internt i unionen har veldig forskjellige økonomier.

Det demokratiske underskuddet innad i EU har økt de siste årene. EU øker kløftene i regionen og er slettes ikke uttrykk for noe globalt solidaritets- eller fredsprosjekt. EU krever liberalisering og privatisering dersom fattige land skal motta bistand fra unionen. Schengen-systemet gjør at EU legger bånd på medlemslandenes flyktning- og asylpolitikk. Og EUs politikk for økt økonomisk vekst fører til sentralisering, overforbruk av ressurser og økt forurensing. EUs økonomiske politikk har ført til enorme forskjeller mellom folk og massiv arbeidsløshet, men alt dette er tilleggsdimensjoner i denne sammenhengen. Det er det også at skremmende mange ungdom i ulike EU-land står på bar bakke, uten jobb og med få framtidsutsikter. Et slikt klima avler ekstremisme, ikke fred. Høyreekstreme krefter er på full frammarsj i Europa. Nazipartiet Gyllent daggry ble valgt inn i det greske parlamentet ved forrige valg. I Ungarn fikk det facistiske partiet Jobbik 16% av stemmene. Sverigedemokratene har ikke bare inntatt riksdagen, de var nylig Sveriges tredje største parti på meningsmålinger.

EU øker kløftene i regionen og er slettes ikke uttrykk for noe globalt solidaritets- eller fredsprosjekt.

Tøm ut champagnen, men knus ikke glasset mot muren rundt europa. Europa har blitt skåret så stygt av glass under sine føtter før. Fredsarbeid er seriøse saker. Utenfor Nobelinstituttet ble Barack Obama møtt med plakater der det sto ”Now you’ve got the price, now earn it” (prisen er din, nå må du gjøre deg fortjent til den). Fredsprisen er ment for å vise vei, jeg håper framtida vil gi oss mer edruelige vurderinger og verdige vinnere. Denne ble hengende fast i drøvelen med en ettersmak av alt for dyre druer.

Kirsti Bergstø er finnmarking, SV-politiker og barnevernspedagog, og mot fredspris til EU.

Bilde fra Flickr: Fredsprisen: Fakkeltoget 2009. By aktivioslo.