Soldater i sari og krigens kjønn
Er kvinner i krig passive ofre? Brutale krigere? Eller det ”fredsfrembringende” kjønn?
I 2000 vedtok FNs Sikkerhetsråd resolusjon 1325 om kvinner fred og sikkerhet. Resolusjonens formål var å styrke kvinners deltakelse og innflytelse på alle arenaer og nivåer i fredsfrembringende arbeid. Resolusjonen har blitt omfavnet av kvinne- og fredsbevegelsen og bidratt til økt interesse for, og kunnskap om, kvinners rolle i krig og konflikt. Men hvilket syn på kvinner i krig ligger til grunn til resolusjonen?
Et utdatert krigsnarrativ og en ny resolusjon.
Det tradisjonelle krigsnarrativet har stort sett handlet om menn, våpen og krigsstrategier, mens kvinneperspektivene har vært mer eller mindre fraværende. Det tradisjonelle narrativet er både misvisende og avleggs. For det første har kvinner alltid hatt en plass i krig. For det andre har grensene mellom sivile og stridende blitt stadig mer diffuse. I den “nye krigen” er sivile (hovedsakelig kvinner og barn) ofte et strategisk mål for krigføringen og er de som rammes hardest.
Med resolusjon 1325 tok FNs Sikkerhetsråd for første gang stilling til kvinners rolle i væpnet konflikt. Resolusjonen forplikter medlemslandene til å integrere et kjønnsperspektiv i alt arbeid for fred. I praksis betyr det å trekke kvinner inn i alle beslutningsprosesser, studere maktforholdet mellom kvinner og menn, og analysere hvordan ulike beslutninger påvirker kjønnene. Det er spesielt behovet for å beskytte kvinner i krig og inkludere kvinner i fredsarbeid som vektlegges i resolusjonen.
Kvinner som ofre og fredsaktører
Borgerkrigen og folkemordet i Rwanda ble en internasjonal øyeåpner til hvordan seksuell vold brukes som våpen i krig. I 2002 ble også rapporten Women, War, Peace utgitt. Dette var den første grundige dokumentasjonen av hvordan seksuell vold mot kvinner er et strategisk våpen i krigføring over hele verden. Boken innholder vitnesbyrd fra kvinner fra Øst Timor, Kambodsja, Balkan, Israel, Palestina, Colombia, Somalia, Sierra Leone, Liberia og Guinea. Å beskytte kvinner i krig har derfor høy prioritet i resolusjon 1325, med god grunn.
Resolusjonen vektlegger også kvinners rolle som deltakere i fredsprosesser. Det gjelder både der politiske beslutninger fattes, i fredsstyrker og via sivilsamfunnet. Et kjent eksempel fra kvinners rolle i arbeidet for fred, var kvinnemobiliseringen under borgerkrigen i Liberia. Tusenvis av liberiske kvinner tok til gatene med bønn, sang, trusler om forbannelser og sexstreik inntil kravet om fred ble innfridd.
Er kvinner det fredlige kjønn?
Kvinners rolle som deltakere i krigføring derimot nevnes i bare i en bisetning. Hva kommer dette av?
Kvinner deltar nemlig også i krigføring og i gerilja- og terrorvirksomhet. Kvinner som krigførende er likevel så godt som oversett og deres krigshandlinger blir ofte forklart som et resultat av indoktrinering, tvang, hjernevasking og/eller forføring av menn. Vi vet også at terror/frigjørings/geriljagrupper strategisk utnytter vår oppfatning av kvinner som det fredelige kjønn. På Sri Lanka trente eksempelvis LTTE opp kvinnelige selvmordsbombere fordi kvinner lettere kunne bevege seg rundt og komme nærmere politiske mål uten å bli mistenkeliggjort.
Hvorfor omtales kvinner som deltar i krigføring i formildende ordlag? Og hvorfor er kvinner som deltar i krigføring nærmest som et tabu å forstå? Er det fordi kvinner faktisk er det mer fredelige kjønn eller fordi det passer bedre overens med vårt syn på kjønnene ?
Internasjonalt seminar: Soldater i sari og krigens kjønn
Er du interessert i å lære mer om kvinners rolle i krig og konflikt? 22. november arrangerer FN-sambandet internasjonalt seminar om kvinners rolle i krig og konflikt på Litteraturhuset.
Innledere:
Berit von der Lippe, professor ved institutt for kultur, kommunikasjon og språk ved BI
Torunn Tryggestad, forsker på kjønn og konflikt ved PRIO
Kari Karamé, forsker blant annet på kvinner som kriger i Libanon ved NUPI.
Film:
Sari Soldiers – Er filmet over tre år under borgerkrigen i Nepal. Den følger seks forskjellige kvinner, som alle står på forskjellige sider under krigen. Vi møter blant annet Kranti, kommandant i maoistenes geriljahær, og Mandira, advokat og menneskerettighetsaktivist. Filmen har vunnet flere priser internasjonalt. Den varer i 92 minutter og er tekstet på engelsk.
Jeg er ordstyrer.
Les mer om arrangementet og meld dere på her:
http://www.facebook.com/events/294712750646847/?ref=ts&fref=ts
Håper å se dere!
Bilde. Goma Jeanettes 18,victims of sexual violence, CC BY NC SA 2.0
Bilde: International womens day liberia, UN Womens gallery Photostream,CC BY NC SA 2.0
Bilde: A travelling arrangement, The advocacy project photostream, CC BY NC SA 2.0
Bilde: UN peacekeepers in Day Abyei, UN photostream, CC BY NC SA 2.0
Comments are closed.