Lærerstudentene stryker, igjen!
Halvparten av alle lærerstudentene ved HiOA støyk på matteeksamen. Kan med en gang avsløre at jeg ikke strøyk på min matteeksamen vår 2010,
og jeg kan da med ganske stor sikkerhet si at dette dreier seg om 50 prosent av studentene eller 0,5 om du vil. Dette er mye. Men jeg er fortsatt ikke bekymret.
Det er to grunner til at jeg ikke er bekymret. Den første er at jeg kjenner mange som strøyk på ymse eksamener på lærerhøgskolen. Både matematikk og på norskeksamenen. De kommer likevel til å bli fantastiske lærere. Jeg er mer bekymret for noen medstudenter som sto på alle eksamenene, men som (kanskje)aldri burde bli lærere. For det andre stryker studenter. Ikke bare lærerstudenter.
Jeg er ikke bekymret for at all infrastruktur i Norge skal kollapse. Dette selv om strykprosenten i matematiske fag ved NTNU (de som lager sivilingeniørene) er i Matematikk 1 på 21,5 prosent. Faget er tatt av over 1600 studenter i perioden 2007-2009. I Matematikk 2, som har 1473 studenter, er andelen stryk på 29 prosent. Matematikk 4D (193 studenter) og 4N (115 studenter) har en strykprosent på henholdsvis 34,3 og 32,7 prosent. De som strøyk i Matematikk 1 i 2007 er nå ute i arbeid. Jeg er likevel ikke bekymret for at bruer rundt om i Norge skal falle sammen. Er du?
Nå er helt sikkert sivilingeniørenes matteeksamen mye vanskeligere enn lærerstudentene sine, men jeg regner med at den matematikken de har er den de trenger for å utføre jobben sin.
Det er flere løsninger på hvordan vi kan unngå at så mange stryker ved HiOA:
Løsning nr.1: Lag enklere eksamener.
Dette er sannsynligvis den mest effektive løsningen, men kanskje ikke en god løsning. Jeg håper ikke HiOA føler seg presset til å gjøre slike tiltak, men jeg er redd for det.
Løsning nr.2: Still høyere karakterkrav fra videregående skole.
Denne løsningen er en klassiker, som dukker opp etter avsløringer om hvor idioter lærerstudenter er. Denne løsningen er mulig like dårlig som løsning nr. 1. Det kan hjelpe på prosenten, men vil ikke nødvendigvis gi bedre lærere. Skal vi stille krav fra VGS, mener jeg at vi heller skal kreve at lærerstudentene som skal ta realfag har visse fag fra VGS, som mer mattefag. Og at de som skal ta engelsk på lærerhøgskolen også tok engelsk på VGS.
Løsning nr.3: Gjør lærerutdanningen til en eliteutdanning der vi utdanner bare 35 lærere i året.
Dette hjelper helt sikkert, de 35 lærerne blir sikkert kjempeflinke og kommer ikke til å stryke på eksamen. Problemet blir da at vi får alt for få lærere i landet. Dette kan mulig løses med mer ufaglærte lærere i skolen.
Løsning nr.4: Forbedre undervisning på lærerhøgskolen.
Dette tror jeg er lurt. Nå har jeg selv lite negativt å si om de som jobber der, men alle kan bli bedre.
Løsning nr.5: Lærerstudentene kan skjerpe seg.
Dette er også lurt. Det er da også lurt å gi folk ordentlig studiefinansiering slik at de har tid til å bli gode lærere, og ikke minst: stå på matteeksamen!
Bild: Av Pink Sherbet Photography Attribution 2.0 Generic (CC BY 2.0)
Om forfatteren
Åshild
Jeg er 28 år og er lærer. Jeg bruker resten av tiden min på politikk, tacospising, blogger med bilder av antrekk og trimming på treningssenter.
Lykke til med lærerutdanningen i og yrket. Jeg elsker det!
Jeg deler også din bekymring for de som alltid står, med glans.
Dersom det å ikke stryke blir et stempel på udugelighet, det må være noe galt med den studenten han stryker ikke, vil jeg velge å kjøre på de gamle veiene, gå i de gamle konserthusene og reise med fremkostmiddel som ikke er utviklet og bygget i Norge.
Ung må verden enu være, sier dikteren, jeg synes noenganger den er bllt direkte barnslig. Men trøst deg med at en dag blir du stor og skjønner noe mer.
Jeg har også tatt lærerskolen, og er uenig i mye av det du sier. Jeg syns at det faktisk var skremmende at mattekunnskapene er så labre blant mange kommende lærere. Årsaken er at jeg tror at det er nettopp i grunnskolen at mange “faller av lasset”, og når man ikke har fått med seg det grunnleggende har man lite å bygge videre på. Når så igjen studenter som har mangelfulle mattekunnskaper blir lærere på grunnskolen er vi inne i en dårlig sirkel.
Jeg er selvfølgelig enig i at enklere eksamener ikke vil løse noe problem. Når det gjelder løsning nummer to, som er å stille høyere krav til karakterer fra videregående, så syns jeg derimot ikke at det er så dumt – faktisk bedre enn å ta mer matte på vdg. Grunnen til det er nettopp at jeg tror at det er på et tidligere stadie at mange faller av lasset, og at det derfor egentlig hjelper lite om studentene har mer “vanskelig” matte fra vdg.
Det er flere tiltak som kan gjøres for å bedre mattekunnskapen blant studentene. Skolene kan for eksempel i tillegg til vanlig forelesning i matte også ha “regnetimer”, hvor man kan arbeide med oppgaver på skolen og ha mulighet til å få høyskolelærerne til å oppklare eventuelle misforståelser. Dette tilbudet hadde vi kun mot slutten av ett av fordypningsemnene i matematikk, men det var utrolig lærerikt.
Matematikk på lærerskolen burde dreie seg om dypere forståelse av grunnskolematematikk snarere enn mer avansert matematikk som går langt utover grunnskolenivå. Vi hadde begge deler, men hovedvekten ble lagt på den avanserte matematikken. Jeg tror kanskje at hvis man nettopp hadde lagt stor vekt på dypere forståelse av grunnleggende matematikk, i hvert fall i den obligatoriske matematikkundervisningen, så ville også de elevene som i dag stryker få nettopp denne grunnleggende mattekunnskapen som de i dag mangler på veien til en enda dypere forståelse av den.
Jeg syns egentlig ikke at matematikk er like essensielt for alle lærere, og derfor syns jeg kanskje at det burde være mulig å ta allmennlærerutdanningen uten matematikk – men da er det jo også en forutsetning at de lærerne som ikke tar matematikk ikke få lov til å bli matematikklærere! (noe som ikke ser ut til å være realistisk i dagens situasjon) Jeg opplevde nemlig at ett par elever i lærerskoleklassen min var utrolig dyktige i andre fag, men hadde store problemer i mattefaget. For øvrig var disse klar over det, og hadde derfor uansett ikke tenkt til å jobbe som mattelærere.
Lykke til med utdanningen!
Stein-Ove: Ovehode ikke et tegn på udugelig å stå på eksamen, da har du misfortstått meg. Sa at det fantes eksempler på folk som stryker på eksamen og som fortsatt blir veldig gode lærere, og eksempler på deyt motsatte. Nå er også dette fullstendig subjektivt, siden det er de personene jeg har møtt på lærerhøgskolen. Nå er det også sånn at du til sjuende og sist må stå på denne eksamen for å bli lærer.
Janna: Takk for innspill, og kan være enig i mye av det du sier. Regnetimer, eller øvinmgstime, er noe de praktiserer i andre utdanninger og sannsyngligvis en god ide. Når det kommer til løsning to, der du sier at det å stille høyere krav til karakterer fra vgs er lurt, er jeg usikker. Jeg tror det er en for enkel løsning, som også vil hindre at dyktige folk ender andre plasser enn i læreryrket. Jeg er redd for at de som ikke kommer inn fordi de ikke har 4 i mattematikk ikke blir lærere i for eks. norsk eller andre språkfag. Videre er jeg uenig i deg i at det å ta mer avansert matte ikke fører til en mer grunnleggende forståelse. Jeg tror at jo mere du jober med et fag, jo bedre forståelse oppnår du. Du møter ulike aspekter og problemer, og kommer stadig tilbake til den grunnleggende forståelsen. Ikke minst får du bedre tid. Det beste eksempelet mitt kommer egentlig fra et annet fag. Tok naturfag på lærerhøgskolen i vår, og der ble mye av pensum fra videreående både i fysikk, kjemi og biologi repetert, nettoppp fordi det ikke stilles forhåndskrav i faget.
Og til slutt må jeg fortelle at jeg er ferdig med utdannelsen, bare utrolig dårlig på oppdatering av profiltekst (MÅ gjøre det snart), og trives utrolig godt i læreryrket.
Det er jo ikke merkelig at det strykes både her der i utdannelse i dag, men største tabben var at de lettet på kravene (karakterer) til lærerstudente. Når en begynner i skolen fra barneskolen osv. så starter arbeidslivet. Lærer en ikke det fra dag en, så har en tapt den dagen en virkelig kommer ut i det virkelige arbeidslivet!! Annet måte og si det på, det er at læreren må få makta igjen. Den moderne måten som skolene drives i dag, fungere ikke, enkelt sagt!!!
Dette systemet startet i slutten av 60 tallet, da ungdomskolen ble etablert, verre har det blitt for hvert tiår.
For og sy pute i lærdommen det går ikke.
Good luck den som skal bli lærer i dag.
P.S Husker jeg ikke feil, så skal elevene få ha mobilen på i klasserommet……..