Hvorfor jeg aldri kommer til å stemme på KrF
Det er få ting i livet jeg blir mer sint på enn Kristelig Folkeparti. Jeg kan bli forbanna på bistand og utviklingsbudsjettet til Frp, på Arbeiderpartiets motvilje mot eiendomsskatt i Oslo, og på Høyres kalkulatormentalitet. Men det er fremdeles KrF som tar kaka.
Som SV får jeg ofte høre at det vi mener ikke gjør noen skade, det er kanskje litt drømmende og ikke realiserbart, men SVere vil egentlig bare gjøre alt godt. Tenk på det: du har vel aldri hørt noen kalle SVere for onde mennesker?
KrF er på mange måter litt like SV. De vil også gi til fattige, de vil også gi penger til bistand i Afrika, og de synes det er flott med barn. De snakker til og med noen ganger om omfordeling. Selv om skoledebattklassikeren ”*knips* knips* knips*, hver gang jeg knipser så dør det et barn i Afrika” ble nevnt som et av #kleineungdomspartiøyeblikk så er det ikke noe vondt i det. Det er strengt talt ganske godt.
Derfor blir jeg så sint på KrF: Fordi de prøver å være så gode. Men litt for ofte sniker Mr Hyde-delen av KrF seg frem. Den som hater/misliker/er skeptiske til folk som ikke har gjort noe annet enn å velge seg et annet liv enn KrFs moral skulle tilsi, eller bli forelska i noen andre enn det KrF godtar.
I Nord-Trøndelag var det kampvotering over førsteplassen på Stortingslisten til KrF. Karin Søraunet, som er en godt kjent politiker i Nord-Trøndelag, og var innstilt fra nominasjonskomiteen, ble vraket mot fire stemmer. Ikke fordi noen andre var ansett som bedre, ikke fordi det var en politiske uenighet, men fordi hun skilte seg for en stund siden og nå er samboer. Fra talerstolen ble utrykket «uavklart rykte om hennes livssituasjon» brukt. I reportasje på NRK Trøndelag dagen etterpå ble det sagt at KrF må henvende seg til grunnfjellet, og da er en samboende listetopp et problem. Hello 50- tallet.
Øyvind Håbrekke er blitt en profilert Stortingsrepresentant fra KrF, og har sendt inn ulike spørsmål til interpellasjon på Stortinget. I morgen skal Inga Marthe Thorkildsen altså svare på hva statsråden mener er “konsekvensene av endringene i ekteskapsloven, og hvordan vurderer statsråden ekteskapets innhold og betydning i dag?”. Bakgrunnen for bekymringen over enorme endringer etter at også homofile har fått lov til å gifte seg er at ekteskapet i “uminnelige tider har vært en grunnleggende institusjon som ramme om familieliv og oppvekst” og at innføringen av ekteskapsloven ikke ble “konsekvensutredet“. Mellom linjene; når homofile får gifte seg så ødelegger det familien og andres ekteskap (og sikkert samfunnet forøvrig).
På hvilken måte KrF tenkte å konsekvensutrede et slikt lovforslag, som de alltid har vært i mot, fremstår som uklart. Den største konsekvensen er vel at homofile ikke lenger blir diskriminert, og på samme måte som heterofile par kan de få den juridiske beskyttelsen et ekteskap gir, i tillegg til at Nina Karin Monsen tapte (ikke overraskende) i Strasbourg med sitt forsøk på å si at hennes menneskerettigheter ble krenket fordi noen andre også fikk lov til å gifte seg.
KrF er et parti som i sine handlinger og spørsmål ikke klarer å la vær å tråkke på folk som de mener er umoralske. Det er et syn på mennesker som jeg ikke kan godta, aldri.
Kort oppsummert: KrF er ikke bare koselige søte good doers, de er også onde. Ikke stem på dem!
Takk til Bjarne Kristoffersen som gjorde meg oppmerksom på interpellasjonen
Hear, hear!
Jeg regner med du ikke selv klarer å se den onde siden av SV heller, men den klarer heldigvis de fleste andre i landet å se. Med denne analysen av KrF, uten en gang å reflektere over tilsvarende i SV, vitner om veldig lite selvinnsikt – eller?
Nja, ondskap er ved bruken av ordet i denne forstand selvfølgelig subjektivt (håper du ser virkemidlene). Men jeg mener KrF er i en særstilling ved å nekte grupper av mennesker rettigheter.
Du ser ikke det samme i nesten noen av de andre partiene. Jeg mener derfor at KrF er kjipere og mer ondskapsfulle enn det Høyre er, selv om jeg er mer uenig med Høyre på de fleste andre politiske områdene. KrF er rett og slett i en særstilling når det kommer til en del spørsmål.
SV har ikke en politikk som nekter enkelte på grunn av at de er endel av en gruppe rettigheter, så jeg vet ikke hva du sikter med tilsvarende i SV. Ja vi er nok uenig i mye av politikken til SV (høres ihvertfall sånn ut på innlegget), men jeg mener SVs politikk ikke er så kjip som KrF sin. Tilsvarende med Venstre, Høyre, Arbeiderpartiet etc, uenig med de politisk, men ikke så kjipe som KrF.
Artig analyse. Jeg har aldri helt forstått det der med at KrF står for de “kristne” verdier. Slik jeg oppfatter de kristne verdiene, så er de mer sammenfallende med hva SV står for. Likeverd, medmenneslighet, omsorg osv.
KrF er også det partiet som står mest i veien for medisinsk utvikling i form av genteknologi og stamceller. KrF er og blir en samling mørkemenn bundet av en to tusen år gammel eventyrbok sine skrøner og forvaklede menneskesyn.
Når det gjelder SV så er det ikke direkte ondskap som preger det partiet men mer løgn, bedrag og mannshat…