Permisjonsvås
Etter alt kjøret mot Audun Lysbakken og pappaperm kan man vel oppsummere permisjon som en tap-tap-situasjon for mannlige politikere. Tar man permen, er man usynlig og driver dårlig ledelse – tar man den ikke, er det vel også all grunn til å tro at man vil bli beskyldt for å være dobbeltmoralsk.
Spørsmålet er jo egentlig hva slags politikere vi ønsker oss. Politikere som er tilgjengelig hele døgnet eller politikere med noe innsikt i hva et normalt liv er.
Vi får ikke politikere med helt vanlige liv. Det å sitte på Stortinget er ikke bare en jobb, men en livsstil. Det er ikke noe normalt over det å sitte og stemme over landets lover, kun 169 mennesker i Norge har denne muligheten. Derfor er det helt avgjørende for demokratiet at vi har politikere som har levd normale liv tidligere, har familieliv ved siden av vervene sine, har vokst opp i helt ekte bydeler og bygder og gått på skolen. Som alle andre.
Ikke bare skal politikerne våre være representative i forhold til kjønn, alder, demografi og annen bakgrunn. For at de skal kunne fatte beslutninger som får konsekvenser for alles liv, er de pent nødt til å vite hva et liv er.
Det handler også om hvem som skal kunne bli ledere. Hvis man følger argumentet til de som er mot at ledere tar ut permisjon, kan vi også konkludere med at kvinner i fruktbar alder ikke kan velges til lederposisjoner.
Jeg lurer på om vi er litt bortskjemte når vi tar denne debatten, for foreldrepermisjon er først og fremst en helt fantastisk velferdsgode, som er unikt for små deler av verden. Vi er utrolig heldige som får være med barna våre og jobbe. Det er ingen selvfølge.
Om forfatteren
Olivia
Jeg er født i Rio og vokst opp på Lambertseter i Oslo. Studerer barnevern på HiOA. Aktiv i Oslo SV der jeg er vara til stortinget og fylkesstyremedlem, og i FO-studentene der jeg representerer barnevern i arbeidsutvalget. Jeg er ikke født feminist, men frelst i ung alder.
Related Posts
-
På jobb kan eg gå på do åleine
Plutseleg var eg igjen på kontoret – første dag på jobb etter foreldrepermisjon. Ungen byrja i barnehagen same dag, og eg sit framføre datamaskinen igjen. […]
Mindre overtid for far – politikk fungerer
Jeg er 35 år, har ett barn og er i den alderen hvor omtrent alle vennene mine har små barn eller er gravide. Fedrene tar […]
Jeg har vel egentlig ikke fått med meg noen kritikk mot politikere eller ledere som velger å ikke ta pappaperm.
Så det blir vel litt vel mye synsing?
Så vidt jeg har fått med meg var kritikken mot Lysbakken at han valgte å ta perm i en periode når partiets oppslutning har stupt og man er i ferd med å dippe ned under sperregrensen? Det er jo gjerne i situasjoner der organisasjonen/bedriften er i dyp krise man trenger lederen sin, og det å lukke seg bort må man regne med å få litt pepper for da.
Generelt sett er det å være leder ingen 8 til 16-jobb noe som gjenspeiler seg i unntakene i Arbeidsmiljøloven og forventningene fra de medarbeiderne man har under seg. Da kan man heller diskutere om det er rett at det skal være slik: Kan alle problemer vente til klokken 8 dagen etterpå?
Hei Daniel. Det har vært debatt om hvor vidt ledere bør ta ut foreldrepermisjon ja.
Blant annet på dagsnytt atten i går. Kritikken mot Lysbakken har tatt mange ulike former,
blant annet i den du viser til. Det er ikke synsing at det også gikk dårlig med SV før
Lysbakken ble leder, eller før han tok permisjon, det er bare å se på målinger og resultat.
Noen problemer kan nok ikke vente til dagen etter – men jeg oppfatter heller ikke at
ledere er helt utilgjengelig i krisesituasjoner.
Som han selv skriver på sin blogg: alltid leder, alltid pappa. Jeg tror det lar seg kombinere og
mener det er et demokratisk problem dersom det ikke lar seg kombinere.
Jeg forventer at de som velger å få barn også tar ansvar for familielivet, ved siden av jobb.
Spesielt de som selv har fattet beslutninger som har lagt til rette for et moderne familieliv.
Jo jo, veldig enig. Vi trenger politikere med ekte liv. Bra skrevet!
Ellen
takk =)