Prostitusjon – et flott yrke?
Er det noe galt med prostitusjon i seg selv?
Kamp mot prostitusjon har lenge vært et hett tema i samfunnsdebatten, og i Norge som i Sverige er det nå forbudt å kjøpe prostituerte. Prostitusjon i seg selv er fullt lovlig, men det å kjøpe sex eller bedrive hallikvirksomhet – altså i prinsippet å tjene penger på prostitusjon – er ikke lenger lov. Dette har lenge vært en viktig del av kvinnekampen, en del av hovedbegrunnelsen for at sexkjøpsloven til slutt ble vedtatt var for å hindre menneskehandel. Tidligere har jeg og maddam.no blitt utfordret på hvorvidt det er sånn at prostitusjon egentlig er skadelig, altså dersom vi ser det adskilt fra de sosiale forholdene mange av de prostituerte befinner seg i.
Utgangspunktet for utfordringen er en filosofisk artikkel skrevet av stipendiat Ole Martin Moen i Jorunal of Medichal Ethics. Hans utgangspunkt er at det ligger en forutinntatthet i samfunnet om at prostitusjon i seg selv er skadelig, men argumenterer for at dette ikke er tilfellet og mange av problemene er sosialt konstruert adskilt fra selve handlingene. At det etter hans oppfatning ikke er mer skadelig enn en hel rekke andre yrker burde ifølge ham påvirke hvordan vi ser på prostitusjon, og hvordan vi som samfunn forholder oss til det.
Seksuell løssluppenhet?
Artikkelen begynner med påstanden om at dersom man synes uforpliktende sex er greit, så burde heller ikke prostitusjon være noe problem. Norsk samfunnsdebatt om dette temaet har i veldig liten grad vært knyttet til at vi ser på prostituerte som seksuellt løsslupne, og at dette er et ankepunktet mot prostitusjon. Dette gjenspeiles også i at lovbestemte forbud er knyttet til kundens forhold og ikke den prostituerte selv. Jeg har ingenting imot uforpliktende sex – “vi vil også ligge øverst” har vært et slagord siden 70-tallet – det er ikke derfor prostitusjon er negativt. Det er derimot ikke helt det samme å ha sex med ulike partnere med jevne og ujevne mellomrom, og det å betjene kanskje 4-5 stykker i løpet av en arbeidsdag. Det at uforpliktende sex kan være helt ufarlig sier lite om prostitusjon. Der er det andre mekanismer, og ikke minst en annen sosial kontekst i sving.
Premisset til forfatteren er å vurdere prostitusjon separat fra den konteksten den opererer i dag. Altså skal vi se bort fra at det brukes som negative begrep, og at det i dag er et sterkt sosialt stigma knyttet til det, i tillegg til at det er drevet av fattigdom. Dette er til dels en spennende, og til dels en litt ufruktbar måte å angripe debatten på. Sexkjøpsloven er i dag ikke i utgangspunktet skapt for å hindre prostitusjon i seg selv, men for å beskytte en gruppe mot noe som i dag, for veldig mange, er en farlig måte å tjene penger på. Dette kan sammenlignes med den seksuelle lavalderen, det er sikkert mange i 13 og 14 års alderen som kan ha god og flott sex, men vi vil beskytte et flertall mot den utnyttelsen som kan skje av barn i den alderen. Altså trenger en handling i prinsippet ikke å være skadelig for alle for å være noe vi reagerer med ulike reguleringer mot.
Men spørsmålet om skadelighet kan fremdeles være interessant – er det noe spesielt med prostitusjon som skiller det fra andre yrker?
Psykisk skadelig?
I utgangspunktet angriper artikkelforfatteren hvorvidt prostitusjon er psykisk skadelig. Konklusjonen er at selv om prostituerte har store psykologiske problemer så kan vi ikke utelukke at det har andre årsaker. Her foretas det en helt utrolig snodig sammenligning med homofili. Homofile hadde på 30-tallet, og altså før det ble tillatt i store deler av den vestlige verden, store psykologiske problemer. Dette er som kjent ikke noe argument mot homofili, men var nettopp et resultat av sosiale stigma og lignende.
Linken mellom dette og prostitusjon kan jeg vanskelig se. Bare fordi det handler om kjønnsliv så betyr ikke det at det oppstår sammenlignbare forhold. At mange prostituerte har store psykologiske problemer kan ikke vurderes adskilt fra samfunnet forøvrig, men det kan være en indikasjon på at prostitusjon gjør noe med deg. I alle tilfeller er indikasjonen på psykologiske problemer hos prostituerte relativt sterk i dag, det fremstår derfor som rart å avfeie denne empirien som umulig å bevise.
Annet arbeid?
Uansett så kan vi la dette ligge. Hovedkonklusjonen i artikkelen synes å være at dette er som alt annet arbeid, og hvis vi ser vekk fra den skaden vi som samfunn påfører denne gruppen så tar de ikke skade av å selge sex om det skjer i ordnede former. Det er det samme som å tilby fysioterapi. Her skjer det en voldsom forenkling, og et viktig poeng overses: Et arbeid er ikke et arbeid, og arbeid innebærer på mange måter en form for tvang.
La oss se på salg av sex som fysioterapi. En fysioterapeaut må for å kunne tjene nok til salt på maten være tilknyttet en statlig refusjonsordning, altså inngår fysioterapeuten en rammeavtale med staten om å levere tjenester på visse vilkår. En fysioterapeaut kan i utgangspunktet ikke velge kundene sine, eller ikke komme på jobb en dag. En selvstendig næringsdrivende kan ikke diskriminere noen eller bryte avtalen. Dersom fysioterapauten ikke leverer så kan staten ente heve avtalen og kreve erstatning, eller kreve at fysioterapauten faktisk leverer (naturaloppfyllelse).
Hvis vi nå sammenligner dette med prostituerte: Er det uproblematisk at staten kan tvinge gjennom at den prostituerte skal oppfylle en avtale og “levere”, selv om vedkommende ikke vil? Er det videre det samme at den prostituerte ikke kan velge sine kunder dersom det ikke foreligger en saklig grunn til avvisning slik som trusler/dårlig oppførsel? Kan vi i realiteten tvinge noen til å ha sex med andre? Jeg vil driste meg til å si at dette er problematisk.
Dersom vi antar at det ikke finnes en rammeavtale så vil problemstillingen likevel oppstå dersom den prostituerte inngår avtaler med kunder, for så å ville trekke seg. Et viktig prinsipp i jussen er at avtaler skal holdes, noe som betyr at vi også dermed godtar at noen skal stille kroppen sin til disposisjon selv om vedkommende ikke lenger vil.
Dette er selvstendig næringsdrivende: De har i stor grad muligheten til å velge selv. Det blir derimot også tatt til orde i artikkelen for kontrollerte bordeller. Her oppfatter jeg det slik at vi går ut fra at de som jobber på bordeller er ansatte. I alle ansattefohold så finnes det elementer av tvang, noen i større grad enn andre. Arbeidsgiver har en instruksjonsrett over den ansatte, både relatert til hvor og når arbeidet skal utføres og hvilke oppgaver. Er det greit med en situasjon hvor en kvinner blir tvunget til å ha sex med noen hun ikke vil uten at det er en saklig grunn? Må man stille vaginaen sin til disposisjon for arbeidsgiver? Hva om man ikke vil en dag, eller en periode? Har arbeidsgiver rett til å kreve gjennomførelse, og er det oppsigelsesgrunn dersom det nektes? Kan arbeidsgiver endre oppgavene vedkommende skal utføre – for eksempel ved å tilby flere kroppsåpninger?
Det er forskjell på ulike typer arbeid. En kontorjobb innebærer at en arbeidsgiver kan disponere over kroppen min i mye mindre grad enn en modell eller skuespiller. Det er altså ikke slik at selv om noen yrker ofte kan bevege seg i grenseland så betyr ikke dette at prostitusjon plutselig er greit. Arbeid er ikke innenfor eller utenfor, slik artikkelforfatteren tilsynelatende mener.
Prostitusjon skiller seg fra de normale yrkene vi godtar ved at det innebærer å stille kroppen sin til nesten fullstendig disposisjon. Jeg mener at det gjør at prostitusjon ikke kan innfinne seg i de normale spillereglene i arbeidslivet uten å involvere en form for tvang til sex. Dermed skiller seg fra andre arbeidssituasjoner slik som dansere eller modeller (her kan man også nevne at de siste yrkene også involverer en stor grad av tvang, og kan også påfører utøverne ihvertfall til en viss grad en form for skade/psykiske utfordringer etc, men etter min oppfatning i mindre grad enn prostitusjon og dermed greiere).
Kroppen til disposisjon
Jeg tror det å stille kroppen sin, med kroppsåpninger, til disposisjon for et annet menneske er noe annet enn å danse på en scene. Alle som har vært i en gynekologstol vet hvor sårbar man er i en slik situasjon, noe som kan gjøre det lettere å utnytte maktforskjeller som består i fysisk kraft og i kjønnsrollemønster. Det er noe med integritetsgrensene som blir utfordret.
Artikkelforfatteren sammenligner det videre med ei som av alle ting jobbet med å stille vaginaen sin til disposisjon for forskning. Jeg skal ikke si at dette er en grei jobb, men hvor “skadelig” noe vil være handler også om den konteksten det skjer i. Vi er opplært til å føle at sex er noe intimt, det å blottstille denne inimiteten hver dag kan vi ikke utelukke at gjør noe med deg.
Det sosiale kan ikke i så stor grad skilles fra våre handlinger. Det handler også om kontroll. En som sitter i en gynekologstol har mer kontroll over en situasjon enn det som tilfellet er i et samleie som skal skje på den andres premisser – for det er jo de som er kunden og skal tilfredsstilles. Det er ingen kunde som skal ha en positiv opplevelse i den relasjonen artikkelforfatteren trekker frem som eksempel.
Sosial kontekst.
Artikkelen trekker frem mange av motforestillingene til prostitusjon, og prøver å argumentere logisk for hvorfor prostitusjon ikke er skadelig. Mange av sammenligningene er derimot litt korttenkte: jeg vil påstå at uforpliktende sex og prostitusjon er vidt forskjellige ting både i forhold til hvilken motivasjon og kontekst det oppstår i, i tillegg til mengden. Prostituertes og homofiles situasjon er også relativt ulike. Til slutt så mener jeg han også overser det at et arbeid ikke er et arbeid.
Det er mange andre punkter som man også kunne diskutert prostitusjon i relasjon til slik som utnyttelse og kjønnsdimensjonen, det får bli en annen gang.
Jeg er som nevnt usikker på hva verdien av en slikt tankeeksperiment er, all den tid vi ikke kan se vekk fra sosiale kontekster prostitusjon oppstår i. Dette omfatter ikke bare de sosiale kontekstene knyttet til prostitusjon, men også knyttet til intimitet og sex.
I dag er det ihvertfall hevet over enhver tvil at prostitusjon er i mange tilfeller en siste utvei for de som lever under fattigdomsgrensen. De er ikke en del av en gjensidig transaksjon med sine kunder, men lever i en form for tvang som andre utnytter. Lovene knyttet til prostitusjon handler ikke i første omgang om å redde den “lykkelige hora”, men om å beskytte det store antall prostituerte som er tvunget ut i det av fattigdom og nød.
Om forfatteren
Ingrid
Jeg er en 30 år gammel jurist med mann, barn og hund. På mange måter veldig konvensjonell, på andre måter ikke. Er politisk rådgiver for SV på Stortinget og ellers interessert i friluftsliv og hundetrening.
Related Posts
-
Historisk dag for kvinnebevegelsen i Latin-Amerika
Søndag 01. Mars kunngjorde Alberto Fernandez, president i Argentina, et lovforslag for å legalisere abort i Argentina. “Det setter en historisk presedens, det […]
Utan ein plan
Menneskehandel er noko av det verste som finst i vår levetid. Me er vante med å tenkje at slaveriet er oppheva, men menneskehandel er vår […]
Min personlige mening er at jeg synes prostitusjon er greit hvis den som vil prostituere seg må gå til psykolog et fast antall ganger i uken/måneden, at det er et godt betalt yrke man betaler skatt av, at hallikene skal vekk, at de skal få velge kunder selv, at de må drive det helt selv og selvfølgelig at det skal være av eget ønske, og ikke av desperasjon som er en ut av grunnene til at jeg synes de må dra til psykolog og få bekreftet at psyken klarer det.
Du tar ikke tak i det grunnleggende spørsmålet: Hva er det iboende i sex som er så spesielt. Du nevner: 1) “Prostitusjon … innebærer å stille kroppen sin til nesten fullstendig disposisjon”, 2 og 3) “sårbarheten” og “mangel på kontroll i situasjonen”, 4) “at vi er opplært til å se sex som noe intimt”. 1) Hvorfor er dette et problem? 2 og 3) Sårbarheten og mangel på kontroll er et problem på grunn av mulighetene for at kunden kan utøve vold og maktbruk. Men dette kan kan for det første oppstå i alle situasjoner, og for det andre kan det i teorien begrenses relativt enkelt ved “voldsalarmer” osv. (vakter utenfor dørene på bordellet). 4) Hvis det er opplært kan det endres. Og hvorfor er det et problem å selge noe som er intimt?
Det som gjør det så spesielt er jo nettopp at du stiller kroppen til disp. Nevn ett annet yrke som gjør det. Du kan ikke kreve naturaloppfyllelse av en prostitusjonskontrakt nettopp fordi du dermed krenker en annen persons kroppslige integritet i ganske stor grad. Du må gjerne synes dette er helt uproblematisk, jeg synes ikke det.
Sårbarhet og mangel på kontroll er ikke spesielt for prostitusjon, men det er med på å si at prostitusjon kan være skadelig. Og da er det et spørsmål: er det så skadelig at det oppveier fordelene med å tillate det. Jeg mener ja.
Det er sant at det kan endres, men det er ikke gjort på et blunk for å si det forsiktig.
Nevner et annet yrke som gjør det: STUNTMANN/KVINNE! Jeg går ut ifra at de kan gi beskjed om de likevel ikke ønsker å gjennomføre et farlig stunt, selv om det er en avtale om dette. I større grad enn hos en fysioterapaut er det et yrke hvor man på en ganske ekstrem måte setter kroppen sin til disposisjon. Er det noen stuntkvinner der ute som kan fortelle litt om på hvilke vilkår de går på jobb? Kjør juridisk debatt! (som kanskje er et slags sidespor, men fortsatt litt interessant syns nå jeg)
obs: hva med politi og militære? Arbeidsgiver tvinger jo i ekstreme tilfeller folk til å risikere livet, noe som er langt mer drastisk enn prostitusjon. (ok, nok et sidespor, men artikkelforfatteren legger opp til det)
Kjersti:
Yrkene du nevner der man også stiller kroppen sin til disposisjon er overhodet _ikke_ noe sidespor, men helt relevante sammenlikninger. Legg gjerne til skuespilleryrket også. Tviler på at artikkelforfatteren vil forby det.
Jeg synes artikkelen bærer preg av at forfatteren har bestemt seg for at hun ikke liker prostitusjon, for deretter å konstruere argumenter som passer med dette.
F.eks dette med arbeidsgivers instrusjonsrett samt endring av arbeidsoppgaver kan selvsagt kontraktsreguleres slik som i alle andre yrker.
Videre: “Vi er opplært til å føle at sex er noe intimt, det å blottstille denne inimiteten hver dag kan vi ikke utelukke at gjør noe med deg.”
Dette er en generalisering. Du kan ikke påstå at “alle” er opplært til dette, og dermed gjelder ikke resten av ressonementet.
Sårbarhet og mangel på kontroll er ingen gode argumenter for å forby et yrke. Jmf. Kjerstis eksempel med politi og militære. Skal de også kunne kreve kontroll over enhver situasjon de møter i arbeidet sitt? Selvsagt ikke.
For meg virker det merkelig å forby handel med en vare som det er “lov” å gi bort gratis. Enda mer intrikat blir det når det er lov å selge varen men ikke lov å kjøpe den. Man må også ha i bakhodet at denne type “varehandel” foregår rundt oss til enhver tid i ulik grad, med mindre man er av den oppfatning at all sex er et resultat av gjensidig kjærlighet og ikke noe annet. Ta f.eks ekteskapet mellom Anna Nicole Smith og J. Howard Marshall. Er det grunn til å tro at det her foregikk en byttehandel med sex og penger (eller ting som kan kjøpes for penger)? Burde slike ekteskap dermed være forbudt?
Som hos de fleste andre tilhengere av sexkjøpsloven synes jeg artikkelforfatteren viser et nedlatende syn på dem loven angår, nemlig de prostituerte som selv var i mot loven. Den siste setningen er i så måte betegnende: “Lovene knyttet til prostitusjon handler ikke i første omgang om å redde den “lykkelige hora”, men om å beskytte det store antall prostituerte som er tvunget ut i det av fattigdom og nød.”
Med andre ord: de prostituerte vet ikke sitt eget beste og må beskyttes mot seg selv.
@Kjersti. Jeg aner ikke hva forholdene til yrket stundtmann/kvinner er. Jeg vil tro at det er under et strengt sikkerhetsregime, og at de ikke utsettes for direkte fare. Politi er jeg enig i er et farlig yrke, det samme er brannmann og millitæret – dette er likevel funksjoner som er ekstremt viktige for samfunnet.
Som jeg prøvde å si i artikkelen – her er det grader. Skuespillere er et yrke hvor de stiller seg selvi stor grad til disposisjon, det samme med strippere og modeller. Det er likevel ikke farlig på samme måte (smitte/psykiske problemer), og det innebærer heller ikke så store grad av å stille absoultt hele kroppen til disposijon.
@Knut: Se svar over hva gjelder politi etc, de er veldig viktige for samfunnets funskjoner, det er ikke prostitusjon. Til det med forbud – jeg er for å forby større grad av nattarbeid selv om mange vil jobbe natt. Jeg synes ikke det er nedlatende mot de, men handler om at folk som jobber i butikk må forholde seg til urimelige forhold. Samme er det med prostitusjon.
@Ingrid. At prostituerte bærer større risiko for kjønnssykdommer enn folk i de fleste andre yrker virker rimelig. At prostituerte har større psykiske problemer som resultat av yrket sitt (og ikke som resultat av andre bakenforliggende forhold) enn f.eks skuespillere, kunstnere og forfattere, tror jeg du skal få problemer med å dokumentere.
Dessuten vil jeg tro det er en rekke andre yrker der risikoen for død eller alvorlig skade er langt høyere enn for prostituerte, f.eks bygningsarbeidere, racerbilførere og journalister i krigssoner. Bør disse yrkene også forbys? Jeg mener at de urimelige forholdene ansatte i de nevnte yrkene må forholde seg til, i likhet med nattvakta på Seven-Eleven, i stor grad er en kalkulert risiko de ansatte selv velger å ta. Å skulle fortelle dem at “Nei, dette har du ikke greie på og derfor må samfunnet beskytte deg ved å forby yrket ditt” mener jeg er nedlatende, og jeg klarer ikke se hvordan de nevnte yrkene i så henseende skiller seg fra prostitusjon. (Menneskehandel er i denne forbindelse irrelevant, for det finnes det allerede lover mot).
Skal en si at prostitusjon er skadelig må en ha en begrunnelse for det.
Begrunnelsen som blir brukt her er at det er kroppsarbeide. Men det er det mange jobber som er.
Likevel er det (for de fleste av oss) tydelig at prostitusjon er skadelig på en egen måte. Så hvorfor?
Det er det å bli behandlet kynisk, kaldt, kjærlighetsløst, over lenger tid som er skadelig.
Men problemet her er også det samme som i forhold til PUAer. Skal en si at det de gjør med en er skadelig må en også erkjenne at sex er noe mer enn bare litt friksjonsvarme. De færreste ønsker å erkjenne det.
Men var det så enkelt, var sex bare sex, ville ikke voldtekt ha vært skadelig. På samme måte som det ikke er traumatisk hvis en mann dytter en skje i munnen på en jente, men blir traumatisk i det han mot hennes vilje presser ned noe mer personlig der i stedet.
Først: Ole Martin Moens artikkel er jeg instinktivt skeptisk til fordi den oppholder seg altfor mye med fiktive problemstillinger. Den nøyer seg i hovedsak med å forholde seg til typiske argumenter, den nevner heller ikke hovedproblemer med forskning på prostituerte: 1) at de som intervjues nesten aldri ut gjør en representativ gruppe (se f.eks. Pro-Senterets siste rapport og hvordan respondenter ble rekruttert), 2) at man må forvente at informantene enten vil overdrive problemene fordi offer-rollen er en gevinst, eller at de vil si at prostitusjon er «helt greitt» for å opprettholde en selvrespekt der utfordring av stigma er sentralt.
Men om man er interessert i temaet ville jeg se på Vanwesenbecks studie, som jeg ble tipset på av May-len Skjelbrei, vår fremste forsker på feltet. Denne undersøkelsen er den metodisk beste og sammenlikner livskvalitet hos sexarbeidere med den hos andre kvinner ut fra en kontrollgruppe. Intervjuer om livskvalitet er sofistikerte og utvalgsmetodene er gode. Resultatet er at 25% av de prostituerte hadde det betydelig verre enn alle de andre, både prostituerte og de i kontrollgruppen, 50% hadde omtrentelig samme (litt dårligere) livskvalitet, og 25% av de prostituerte hadde vesentlig bedre livskvalitet enn de fleste av de andre. Slik deler materialet seg. Men det er de første 25% prostituerte som har bidratt til problembildet i offentligheten. Det er også øyensynlig disse som uttaler seg i de selvrekrutterte utvalgene i en del «forskningsrapporter»: de som har problemer forteller gjerne om dem fordi de kan bytte ut et moralsk stigma med medfølelse, de som synes det er greitt har mindre medelelsesbehov, og deltar ikke i disse undersølelsene. Diskusjonen bør starte med Vanwesenbeck. Det finnes ingen undersøkelse med samme metodiske kvaliteter pr i dag.
Jeg er enig med Ingrid i alle de motargumentene hun gir mot Moens argumenter som jeg synes tildels er pinlig naive. Han kan ikke ha fått mye ut av det å jobbe i praksis på PRO-senteret. Derimot er jeg uenig med Ingrid i hennes konklusjon. Det å ha sex for penger er ikke i seg selv mer skadelig enn mange andre yrker og livsstiler, og loven bør oppheves av ulike grunner som jeg ikke kommer inn på her, men evt dersom det blir noe mer debatt.