Et typisk FN-møte: USA taler, G77* taler, EU taler, Russland og så lille Norge, som ved å stå utenfor de store blokkdannelsene i verden kan måle seg med de største og mektigste statene. Et annet typisk trekk er at Norge snakker likestillingspolitikk, i motsetning til de andre.

I det siste året har jeg før første gang sett FN på nært hold. På klimatoppmøte, Rio+20-konferanse og forhandlingene om en ny våpenhandelsavtale. Da ser man mye som burde forbedres i FN-systemet, men man ser også hvordan Norge er kjerringa mot strømmen på likestilling.

Blokkdannelser

Jeg er en av dem som ikke hadde fått med meg at The Holy See er det engelske ordet for Vatikanstaten. Når de tar ordet i FN er det alltid spennende. Litt underholdning. Men det verste er egentlig ikke når de tar ordet, men når de springer rundt i gangene og hvisker ting i ørene på delegatene fra andre katolske land. Vatikanet har sterk innflytelse på europeiske land som Polen, Irland, Ungarn, Italia, Spania, Portugal og Malta, som igjen har stor gjennomslagskraft i EU. Ingen gidder liksom å ta fighten for likestilling før EU skal ta ordet. Malta er forøvrig landet som skårer nest nederst på EUs likestillingsbarometer. Sammen med Chile, Nicaragua og Oman har Malta verdens strengeste abortlover der det er ulovlig å ta abort uansett grunn, altså selv om livet ditt står i fare. Dette landet er med på å legge premissene for EUs likestillingspolitikk.

Obama må ha med seg den amerikanske kongressen som er full av konservative republikanerne, i tillegg til at man de siste årene har sett en voksende religiøs og nykonservativ vekkelsesbølge skylle over USA. Amerikanske kristenkonservative har i tillegg lomma full av penger og driver utstrakt misjonering i en del land i Afrika. Dette fører til at flere land i de siste årene har strammet på sin lovgivning i forhold til seksuell orientering og seksuell og reproduktiv helse.

I G77 styrer noen få land alle de andre. De er litt som KrF kan være i en høyresideregjering: de velger seg ut noen «verdisaker» som noe de slår seg vrang på. Et mindretall i G77 holder hele blokken av Sør-land som gissel. Abortsaken er aldri en vinnersak for progressive krefter i konservative land. Best å la den ligge.

Frykter ny FN-konferanse om kvinner og likestilling

Feminister, organisasjoner og stater verden over frykter en ny FN-konferanse om kvinner og likestilling. En slik konferanse, som i utgangspunktet kunne vært med på å dra likestilling i verden fremover, fryktes nå at vil virke mot sin hensikt og heller vil føre verden baklengs inn i fremtiden og vekk fra allerede vedtatte prinsipper om likestilling.

På sist årlige møte i FNs kvinnekonvensjon (CSW) var landene så uenige at de ikke en gang fikk vedtatt noe sluttdokument. Det kom overraskende på mange. Til Sør-Afrikas fortvilelse, og mange andre lands frustrasjon, klarte man ikke å bli enige om en uttalelse om kvinner og AIDS fordi enkelte land fikk hetta av å måtte si noe fornuftig og bindende om seksuelle og reproduktive rettigheter.

Norge – tøff uten blokk

Norge er på topp (etter Island) på den internasjonale gender gap index, og med tung kunnskap og lang erfaring med god likestillingspolitikk har vi et ansvar for å fremme likestilling i verden.**

Norge mottar blomst fra Control Arms-aktivister for sin innsats for å inkludere kjønnsbasert vold på FN-forhandlinger om Arms Trade Treaty

Norge tar ansvar på den internasjonale arena. Seinest i går holdt vår nye utenriksminister Espen Barth Eide et innlegg i FNs generalforsamling som er tøff i tonen både på likestilling og overfor stormaktene. På Arms Trade Treaty-forhandlingene i FN i sommer var Norge på offensiven på likestilling, blant annet i utviklingsminister Heikki Holmås sin tale. Rio+20 toppmøtet i juni om bærekraftig utvikling utpekte Norge seg ved å stå i front for likestilling og kvinnerettigheter. Det overrasket få at Vatikanet kjempet med nebb og klør for å slette alt i Rio-teksten som sto om seksuelle og reproduktive rettigheter, men den svake posisjonen til EU har vakt stor frustrasjon blant enkelte medlemsland. Så stor frustrasjon av land som Sverige og Danmark, kommer løpende til Norge i gangene for å få Norge til å si det de egentlig mener.

Borgerlig tøffhet på likestilling?

Hypotetisk sett, la oss si at de borgerlige vinner valget neste år. Hvem vil da få mest gjennomslag i utenrikspolitikken og likestillings- (eller «familie-») politikken: Frp? Eller KrF? Hvem vil du ha? De siste dagene ser det ut som om KrF ruster seg til kamp mot likestilling ved å velge bort mindre konservative kvinner i partiet, og enstemmig gå inn for å snakke med Frp om regjering. Sist da KrF satt i regjeringa, var det med Høyre og Venstre. Frp var ikke med. Allerede dengang valgte KrF, med utviklingsminister Hilde Frafjord Johnsen, å følge Bushs konservative linje og kutte penger til utviklingsprosjekter som gikk til kvinner og seksuell og reproduktiv helse.

Man kan si mye om Norge og hvordan vi i mange saker dilter etter EU, USA eller NATO, men på likestilling er vi gode også internasjonalt. Så gode at vi har et ansvar, uansett hvem som sitter ved makta i Norge.

Derfor er det viktig at Norge alltid har likestilling på agendaen når vi er ute og taler i verden, slik verden forventer av oss. Og det er viktig at Norges handlingsrom i FN fortsetter å være betydelig, som det står i regjeringas nye FN-melding, og at vi fortsetter å være (sitat FN-meldinga:) “relativt uavhengig av de store blokkene og bygger allianser på tvers av tradisjonelle grupperinger”.

Norge må aldri bli med i EU eller en annen tulleblokk som overkjøres av det konservative mindretall, og like viktig: Norge må ikke ha en høyresideregjering.

*G77: opprinnelig en koalisjon av 77 utviklingsland oppretta etter FN-konferansen om handel og utvikling i 1964, men er nå en noe spesiell koalisjon på 132 land fr det globale sør.

** Men bare så det er sagt: vi HAR utfordringer i Norge óg, blant annet når det gjelder katastrofalt dårlig etterforskning av voldtektssaker og alt for mange henleggelser av slike saker.

Bildet fra kvinnekonvensjonmøtet i FN-salen her og er tatt av Norway UN.

Bildet fra Arms Trade Treaty-forhandlingene er tatt av meg.