Gjesteblogger Eva Langslet skriver om filmen Modig: 

I 2006 annonserte Pixar sine planer om å lage en film med en kvinnelig protagonist, og jeg fikk en datter. Seks år har gått, filmen er omsider her, og mor og datter gikk på kino. ”Modig” (Brave) er historien om den skotske krigerprinsessen Merida, som (forutsigbart nok) trosser forventningene om konvensjonelle kjønnsnormer, og ikke vil gifte seg med noen av sine beilere.

Er dette nok til å rocke feministbåten i 2012? Nei. Og mange kritikere har også uttrykt skuffelse over at en prinsesse atter en gang står i sentrum. Hvorfor så stereotypt? Hvorfor ikke gi kvinneliv til et dyr eller en annen animasjonsfigur? Vel, jeg skal la det poenget hvile, for filmen åpner også for andre, interessante tolkninger med feministiske øyne.

For eksempel en nærstudie av mor-datterforholdet. Fritt for sentimentalitet og klamhet, men med en gjenkjennbar sårhet og dragning mellom konvensjon og opposisjon. Både i relasjonen mellom Merida og moren, men også på makroperspektiv. Og med en kompleksitet som savnes i mange voksenfilmer. Oppnår man mest og best ved en radikal tilnærming, eller mer gradvise endringer? Spørsmål de fleste feminister og andre idealister har reflektert over.

Morens forvandling til en klumpete, hårete og ugrasiøs, men fri bjørn er en annen akse verdt en studie. For ikke å snakke om morens reorientering i kjølvannet av tiden som bjørn. De tre mannlige friernes lettelse over å slipper tvangsgifte, som en konsekvens av Meridas kamp for selvråderett, er også verdt å reflektere over.

For feministmammaen er det med andre ord nok å fryde seg over. Men hun er tross alt ikke i filmens hovedmålgruppe. Hva så med datteren (hvis største heltinne er en havfrue –mer om det en annen gang)? Filmen var skummel, frykten for å miste mammaen ble brutalt fremstilt. Men syntes hun Merida var kul? Hva syntes hun om guttene som måtte fri til Merida? Vil hun gifte seg selv noen gang? Vi nøster fortsatt, og svarene foreligger neppe før om femten år. Men filmen åpner for refleksjoner og tanker som hittil har blitt avfeid som uinteressante.Den utvider definisjonsrammene, og den gir flere dimensjoner til prinsessefantasiene. Vi er hjertens enige om at Merida er modig, og jeg synes også Pixar skal ha en klapp på skulderen for grepene de har tatt. Det er ikke revolusjonerende, men det er noen små, påtrengende skritt i retning av å overbevise prinsesser på seks år om at det finnes flere muligheter der ute enn valget mellom havfrue og barbie. “Modig” er kanskje ikke en ekstremt modig film, men den kan likevel gjøre jenter på seks år litt modigere. Og det liker vi.

Eva Langslet er er en tobarnsmamma som fraterniserer med livmorfeministene på hobbybasis, mens hun i arbeidstiden forsøker å gjøre verden til et litt bedre sted gjennom miljø- og kommunikasjonsrådgivning hos Fortuna Rådgivning.  

—

Bilde: 2011 Disney/Pixar.