Likestillingsparadiset er en myte
I dag la likestillingsutvalget frem sin NOU Politikk for likestilling. Utvalgets dom er klar; Norge er langt fra et likestillingsparadis, vi har en lang vei å gå.
Tidligere har utvalget lagt frem rapporten Struktur for likestilling (les blogginnlegget: Litt likestilling all over) der de pekte på at Norge mangler en struktur for å gjennomføre likestillingspolitikken. Vi har rett og slett ett institusjonelt tomrom som har ført til mange festtaler for likestillingen og mindre handling.
Politikk for likestilling følger opp med kokrete politikk for likestilling i fremtiden. Fire områder utvalget peker på er folkestyre, valgfrihet, fordeling og sårbarhet.
Folkestyre: Demokratisk representativitet
Representativitet i folkevalgte organer er forutsetning for et godt demokrati. I dag er kvinner, minoriteter og aldersgrupper skjevt representert i kommunestyrer.
Utvalget foreslår:
• Likestilte valglister: ny bestemmelse i valgloven om regler for kjønnsrepresentasjon
• Program for bredde i folkestyret
Valgfrihet: Muligheter på tvers av vaner og tradisjon
En av de desidert største utfordringene for likestillingen i Norge er et kjønnsdelt utdanningsløp og arbeidsmarked. Derfor foreslås det en stipendordning som motivasjon til utradisjonelle utdanningsvalg.
Et av de større forslagene er trepartsavtale for likestilling i arbeidslivet. Det vil si at norske mydigheter på den en siden, arbeidsgivere og arbeidstakere på den andre siden må samarbeide mer om likestilling i arbeidslivet. Utvalget mener at dette kan bidra til mer fokus og resultater på områder som rekruttering, lønns- og arbeidsvilkår, arbeidstid, ufrivillig deltid, individuell tilrettelegging og beskyttelse mot trakassering.
Utvalget foreslår:
• Program for frie utdanningsvalg: Pedagogikk for likestilling og Likestillingsstipend
• Trepartsavtale for likestilling i arbeidslivet
Fordeling: Jevnbyrdighet i arbeid og omsorg over livsløp
Utvalget foreslår:
Rettferdig foreldrepengeordning: selvstendig rett for fedre, tredelt foreldrepengeordning og minsteytelse
Sårbarhet: Rett til kroppslig integritet. Beskyttelse mot vold og diskriminering
Utvalget foreslår
• Program for forebygging av seksuell trakassering i ungdomsmiljøer
• Styrking av diskrimineringsvernet
Surtrusene hadde rett
Vi gleder oss til å lese rapporten og til en forhåpentligvis mer konstruktiv likestillingsdebatt fremover. Vi feminister er vant til å bli kalt surtruser, men ingen kan krangle på utvalgets funn: surtrusene hadde rett i at vi fortsatt har en lang vei å gå.
Oppsummert de viktigste forslagene:
• Trepartsavtale for likestilling i arbeidslivet
• Likestillingsstipend for å motivere til utradisjonelle utdanningsvalg
• Likestilte valglister; ny bestemmelse i valgloven om regler for
kjønnsrepresentasjon
• Fedre gis selvstendig rett til foreldrepenger og foreldrepengeperioden tredeles
• Engangsstønaden erstattes av en minsteytelse
• Overgrepsmottak lovfestes
• Fri rettshjelp i diskrimineringssaker og tilskudd til rettighetsinformasjon
• I et utviklingsprogram for lokalt likestillingsarbeid bør det inngå:
Program for bredde i folkestyret – landsdekkende og tiårig
Pedagogikk for likestilling – landsdekkende og tiårig
Program mot seksuell trakassering i ungdomsmiljøer – landsdekkende og tiårig
Statistikken er hentet fra utvalgets presentasjon. Her finner du hele rapporten med mer.
Jeg skjønner ikke… Er likestilling at vi blir helt like, eller er det at alle har like muligheter?
Så du ikke hjernevask og studiene om at friere valg av yrkesretninger ga større tendenser til tradisjonelt kjønnsfordelinger i yrkesvalgene?
Den mest fortvilte norske damen jeg har sett noen gang må ha vært en som på 3.året av en 5-årig teknologiutdannelse skjønte hun hadde valgt retning bare fordi det var det faren hennes hadde gått og begynte innse at det ikke var det hun selv virkelig ønsket seg og hadde liten interesse for fagfeltet. Jeg følte meg skikkelig dårlig på hennes vegne.
Tillit heter det når man stoler på at andre fikser ting selv. En type ting man gir folk som har evner og lyst til å utvikle seg og finne seg noe man blir lykkelig med. Å tro at man skal vite bedre, og ha arroganse nok å påberope seg retten, til å velge yrkesretning for noen andre er helt horribelt i mine øyne. Det er tross alt noe man skal gjøre 8 timer om dagen i minst 30 år.
Fedrekvoten, når det gjelder omsorg for et spedbarn så tror jeg ikke at jeg, som mann, har de samme evnene til å knytte meg emosjonelt til en baby som en mor har. Jeg kommer ikke til å sette noe barn til verden uten at jeg vet moren har både evner og interesse, til å se det som en selvfølge at hun er den de knytter sterkest bånd med den første tiden og dermed bruker mer tid sammen med dem. Og det samme hvor populært det blir i samfunnet å snu rundt på ting som har utviklet seg over tusener av år. Er det virkelig bare jeg syntes det var latterlig da en fremtredende feministkvinne ga opp elite-karrieren sin for å bruke mer tid sammen med sine 15 og 17år gamle sønner som var blitt så umulige.. Litt seint eller?
Før jeg hadde lest forskjellig av hva som skrives, så trodde jeg det var et privilegie for kvinner og få tid og ressurser til å ta seg av babyer uten stress med arbeid og økonomi, men det å få unger altså jevnt med arbeid om dagen. Jeg trodde også det å fordele ansvar i hjemmet var samarbeid og ikke sjåvinisme. Det er jo såklart bare mine meninger, jeg kan ikke snakke for andre.
Det at et likestillingsombud til slutt klarte å skrive at etniske nordmenn er på europatoppen over partnerdrap uten å sjekke kilder sier vel nok om at folk finner det de vil i statistikker, bevisst eller ubevisst. Er du klar for å stå til ansvar for mistolkninger på nivå med å stigmatisere halve nasjonen? Eller kanskje møte noen som har kastet bort mange år på en karriere som ble valgt på grunn av en kampanje for å få noen tall til å møtes i en statistikk?
@Torstein Det handler ikke om at staten (eller hvem det nå skal være) skal velge utdanning for deg, men at det skal være like naturlig for begge kjønn å velge både tradisjonelt og utradisjonelt. Jeg synes for eksempel det er viktig at vi har kvinnelige ingeniører og mannlige førskolelærere. Det skal ikke være noen som rynker på nesen av utradisjonelle valg. Det handler jo også om god yrkesvalgveiledning i skolen. Om vi gjør det enklere for gutter å velge tradisjonelle kvinneyrker så synes jeg det er utelukkende positivt, og det ene individet som velger feil basert på en kampanje, foreldrenes meninger, venners meninger, eller hva som helst annet, vil alltid være der.
Om omsorg for spedbarn så tror jeg på individuelle forskjeller. Selv om du ikke har de samme evnene til å knytte deg emosjonelt til et spedbarn som andre har, så betyr ikke det at dette gjelder alle menn. Her synes jeg du stigmatiserer mer enn artikkelforfatteren!
@Torstein. Jeg skal ikke svare på alt du sier, men en ting: I dag har vi en fedrekvote som i praksis tilsier at fedre ikke er hjemme før det har gått et halvt år. Når jeg ble født var den totale foreldrepermisjonen på 3 måneder, det er noe helt nytt i vår verden at mor og etterpå far er så mye sammen med barnet sitt i det første leveåret. Problemet med at mor er hjemme med barn , og kun tar seg av de, er blant annet at man blir økonomisk avhengig av noen andre, man deltar kanskje mindre i samfunnet og man har mindre rettigheter når man blir gammel. Dessuten så er det vel også lik så viktig at barnet knytter seg til faren sin, det handler ikke om å snu opp ned på evolusjonen. At du ikke klarer å knytte emosjonelle bånd til et spedbarn får stå på din regning.
@Kristine/Ingrid, Ang. emosjonelle bånd, så tenkte jeg mere fra spedbarnets perspektiv og instinktene som starter utviklingen av bl.a. psyken hos barnet. Morsrolle og Farsrolle er helt forskjellige, og instinktene er utviklet rundt disse. Og det var egentlig med dette perspektivet og viktigheten av barnets utvikling jeg skrev det jeg skrev. Siden jeg ikke har noe grunnlag som psykolog eller nevrolog, så kan jeg egentlig ikke uttale meg. Poenget mitt var at når tilbudet om fedrepermisjon er der og det ikke blir benyttet så er det kanskje en naturlig tendens hos folk, og ikke et likestillingsproblem.
@Kristine, Den ene? Det viser seg jo at folk har en tendens til å velge akkurat det de vil. Veiledning er såklart veldig viktig og veldig bra. Hvis alle har like muligheter og velger akkurat det de vil, så ser jeg ikke helt problemet. Og enda mindre at det skal være et likestillingsproblem.
I teorien gode forslag. Men er du en feminist så ser du at…
…en kvinne kan være like patriarkalsk og kjønnsdiskriminerende som en mann. Så det er ikke kjønn det står på men ideologi og innsatsvilje (eks. Audun Lysbakken).
Nå er jeg på et heller pessimistisk humør, men likevel så oppfatter jeg det som at alt for mange på tinget (og i regjering) logrer med halen for makten fremfor å faktisk ønske å utrette noe.