Slett journalistikk om gjeldsslette
Å ta en avstikker fra daglig avisvaner kan være både oppklarende og informativt. Sommeren 2012 gav det svar på hvorfor så mange i finansverdenen stemmer langt, og lengre enn langt, til høyre.
Forklaringen stod i en artikkel i Finansavisen fra lørdag 18.08. Om du, i likhet med undertegnede, ikke akkurat kaster deg over aviser med børsnoteringer og terningkast på lunsjsteder, kommer her et referat:
POLITIKK: Norge er i front internasjonalt ”for å sette søkelyset på ansvarlig långivning og låntaking”, påstår SV. Nei, mener forsker. Videre fortsetter artikkelen med at det på SVs sider står at Holmås rydder opp i u-landsgjelda. Dette kommenteres av forsker Asle Toje.
Å bruke tittel som forsker, gir masse legitimitet. Ved første øyekast kan det jo virke som Toje faktisk har forsket på gjeldsrevisjon, og her kommenterer som forsker. Nå virker det for så vidt ikke spesielt forskningsbasert det som fremkommer i artikkelen, men det kan jo være at Tojes akademiske gjennomgang av de faktiske forhold rundt gjennomganger og paralleller til andre land ikke fikk plass i den to spalter lange artikkelen. Det som uansett burde stått, er at Toje også er tilknyttet Frp, partiet som jo ikke akkurat er kjent for sin gavemildhet ovenfor dårligere stilte nasjoner.
I det som fremkommer i artikkelen, virker Tojes utsagn langt mer politiske enn akademiske. Når han for eksempel siteres med at det er ”uklart” hva som ligger i begrepet ”illegitim”, er det forskeren eller politikeren som syntes dette er uklart?
Tidlig i artikkel hevder Toje ”(d)enne agendaen er blitt drevet frem uten at man kan gi Norge noen spesiell heder som foregangsland”. Senere står det derimot at ”Norge nå syntes å ønske å ta ledelsen”. Er det forskeren som mener Norge ikke er foregangsland og politikere som mener Norge ligger for langt fremme? Er det en feilsitert akademiker vi her kan lese om? Eller er det rett og slett den sedvanlige inkonsistensen i Frps argumentasjon, av typen ”sier det som føles best å si ”?
Toje mener styresmakter i fattige land ikke har vært, og fremdeles ikke er, ansvarlige låntakere. Det reflekteres derimot ikke om det kanskje har vært noen uansvarlige långivere også i det globale lån/utlån-markedet.
Når man har ulike roller i samfunnet, må både en selv og journalister være påpasselig i omgang med ulike hatter og roller. Om alle politiske analyser i Finansavisen er like ensidige, og forskning presenteres av Frp-rådgivere, er det ikke rart SV står svakt hos finanseliten.
Artikkelen er bottet for analyser og presentasjon av argumentene for å ha en gjennomgang av ulandsgjeld. Dette er slett journalistisk håndverk. I år ble det nye aviser fremfor året sommerhit på bokfronten, ettersom jeg faktisk trodde Finansavisen hadde mer å tilføre enn Fifthy shades. Neste år blir det omvendt.
Bilden er funnet på flicr, og har ingen kjente copyright-restriksjoner.
Om forfatteren
Susanne
Partipolitisk uavhengig byråkrat som innerst inne er rabiat radikaler. Er Østkant-patriot, og lar seg lett hisse opp i diskusjoner om forskjellene i Oslo. Blir irritert av mannsjåvinister, kjærringprat, smalltalk, broilere, folk som ikke er prinsippielle, og de som vi fortjener å ha det bedre fordi vi tilfeldigvis ble født i Norge eller i en rik familie. Altså: folk flest. Blir blid av å røyke, drikke vin, gå på ski, få skryt og å være sammen med gode venner. Kaster ofte bort tiden på meningsløse dataspill.
Related Posts
-
Mangfald i media
Kvite menn må vera kraftig overrepresenterte blant skribentane her, slo det meg etter å ha bladd i fredagsavisa. Eg bestemte meg for å telja. […]
De samme spørsmålene kan vel egentlig stilles om Frank Aarebrot og hans analyser og kommentarer om norsk politikk selv om han riktignok ikke er politiker. Hans partipolitiske tilhørighet er kanskje ikke kjent for alle og det er lett å få inntrykk av at han er en uavhengig valgforsker når hans tilhørighet til AP ikke fremgår i artikler og nyhetsreportasjer.
Når det er sagt så jobber selv i internasjonal finans og stemmer langt til høyre (libertarian right på Political Compass Organizations skala), men å skylde på Finansavisen for min politiske tilhørighet synes jeg blir litt for enkelt selv om det gjøres “tongue-in-cheek” ;-) Jeg leser også Aftenposten, Klassekampen, DN, Børsen, Politiken, The Economist, Financial Times, Süddeutsche Zeitung og Folkevett, og mine kollegaer (eller skal jeg si yrkesbrødre for å provosere litt siden vi ikke er så mange kvinner) er nok ikke mindre oppegående selv om det selvsagt er umulig for meg å vite.
Jeg må nesten si at jeg er (hovedsaklig) statsviter av utdanning og synes den tradisjonelle høyre-venstreaksen som vi er så glade i her i Norge er meget misvisende. Kort oppsummert er jeg er for laissez-faire kapitalisme, individets frihet og et samfunn uten tvang, og det er nok her mange av oss som jobber i finans kolliderer med sosialistiske partier som SV. Jeg tror mange av oss ønsker en høy grad av konkurranse – noe som kanskje også trekker oss til finansyrkene – liten eller ingen grad av statlig regulering og en høy grad av individuelt ansvar (lav skatt eller nullskatt og få eller ingen statlige velferdsordninger) og dette finner man vel ikke som kampsaker i SVs partiprogram, snarere tvert i mot.
Noen vil kanskje mene at jeg må være tett i pappen eller sinnsyk som ønsker meg et slikt samfunn og tro jeg er en egoistisk tulling, men da ser de gjerne for seg at resultatet av en slik politikk må bli et kaldt og brutalt samfunn der den sterkeste vinner, og dømmer meg og mine meningsfeller deretter. Selvsagt er ikke dette ønskelig. På lik linje med SVerne bor det en liten idealist i oss finansfolkene også… (i hvert fall i noen av oss).
Et samfunn der individet anerkjennes som samfunnets minste byggekloss og der folk deltar frivillig er målet, ikke et samfunn der folk tvinges til å delta. Et samfunn tuftet på personlig frihet og frivillig samfunnsdeltakelse og en sterk følelse av forpliktelse som motiverer hver enkelt av oss til å ta ansvar for seg selv og andre er mitt mål, ikke et kaldt og brutalt samfunn der cash er konge.
Håper dette bidro til å oppklare noen misforståelser om oss som tilhører “ekstremhøyre” og tusen takk for at jeg fikk kommentere!
Takk for kommentar!
Som jeg ser at du skjønner, er det jo skrevet litt humoristisk. Politisk kan det kanskje hende vi er mer uenige i hva som er en fair konkurranse enn at det skal være, i hvertfall på noen områder, konkurranse. Mange elementer av såkaldt fri konkurranse bygger på snevre definisjoner av måloppnåelse og ingen vurdering av forutsetning for utvikling. I mine øyne er ikke det insentiver som gir god samfunnsutvikling.
Til poenget med artikkelen: Jeg er ikke uenig i analysen til Finansavisen, men syntes det overhode ikke er noen analyse i det hele tatt (altså, ikke i akademisk forstand, men som artikkel). De lar en stemme slippe til, og det er en person hvor det ikke er helt fjerntliggende å tenkte at har en annen agende enn det forskningsmessige. Det hadde vært ganske lett å lage noe som var langt mer balansert, og dessuten kanskje nevne at Toje er rådgiver for Frp?
Jeg har hørt et foredrag med Aarebrot der han selv presiserte sitt medlemsskap. Jeg har også hørt Aarebrot gå ganske hardt ut mot Ap.
Og ett sitat av Twain til slutt: “If you don’t read the newspaper, you’re uninformed. If you read the newspaper, you’re misinformed”
Damned if you do, damned if you don’t, Jeg må ærlig innrømme at jeg foretrekker å være feilinformert fremfor å være uinformert, men satser også på at jeg klarer å finne en sånn noenlunde gylden middelvei gjennom villniset av feilinformasjon der ute. Hva annet kan man egentlig gjøre? ;-) Når det gjelder artikkelen er vi nok helt enige. Aviser bør etterstrebe nøyaktighet, objektivitet og balanse, og etter min mening er artikkelen et eksempel på dårlig håndverk og nok et eksempel på at mange aviser har større interesse av å skape raske nyheter og konflikt for å øke salgstallene enn å drive folkeopplysning og lete etter og formidle en “objektiv” sannhet hva nå enn det måtte være i denne sammenhengen. Finansavisen gir ikke leseren grunnlag godt nok til å danne seg en velinformert mening og det er meget synd. Jeg håper derfor at Finansavisens lesere tilegner seg nyheter, informasjon og kunnskap også fra andre kilder, noe jeg er ganske sikker på at flesteparten gjør. Angående Aarebrot så har jeg vanskelig for å se at han kan gjøre noe annet enn å gå hardt ut mot partiet i ny og ne, da alternativet ville gått på bekostning av hans troverdighet som politisk kommentator og valgforsker. Når det er sagt så er det jo selvsagt uenighet innad i partiene også, så det er jo slettes ikke utenkelig at Aarebrot faktisk er uenig med partiledelsen i enkeltsaker, snarere tvert i mot. Men det er slettes ikke alltid man blir informert om hans ståsted, som jo kan være kjekt å vite for å kunne korrigere for eventuell bias. Dette er jo også tilfellet i artikkelen som er temaet her. Vår uenighet om konkurranse og sånn får vi nesten ta ved en senere anledning. Det er allerede sent og kondomdrakten henger klar til i morgen tidlig; det er jo tross alt ikke lenge igjen til neste års Birken ;-)