Marianne Fostervold er gjesteblogger for maddam i dag.

Eivind Berge. Magnus  Bernhardsen. To navn i vinden. Den ene tilsynelatende mot likestilling og den andre for. Berge tar opp problemstillinger som at menn blir kalt for helter dersom de beskytter sine kjærestene sine og dør under forsøket. Han påpeker at de ikke er helter, men at de er døde.  Bernhardsen mener at både kvinner og menn som risikerer livet sitt for å redde andre er helter, døde eller levende. I den grad dette har noe med likestilling å gjøre, så handler det om større forventninger til menn enn til kvinner om å opptre heltmodig, spesielt når det kommer til å beskytte kjæresten. I så fall er problemet MANGEL på likestilling, ikke for mye av det. Det er de gammeldagse kjønnsstereotypiene som tilsier at menn skal beskytte og dø, og at kvinner sitter forsvarsløse med babyen og gråter. Det er den gammeldagse troen på at menns liv er mindre verdt, og at menn godt kan sendes i krig for å dø, vi må til livs. Ja til likestilling og ja til menneskerettigheter, for både kvinner og menn.

En annen ting Berge irriterer seg over er kvinner som kler seg feminint, for å fremheve at de er annerledes enn menn, fremfor ett kjønnsnøytralt “menneske”. Her beskriver han ett feministisk dilemma. Det er nemlig mange feminister som kjemper for akkurat det samme: at både kvinner og menn skal slippe å bli sett som kjønn, men først og fremst bli oppfattet som mennesker. Vi har også gucchi-feministene, forskjellsfeministene, og de som mener at det å posere sexy naken er feminisme. Feministene er med andre ord ikke en ensartet kategori med identiske meninger. Det interessante her er: hvordan blir ufeminine kvinner forstått av omverdenen og av slike som Berge. Er det feil å være ufeminin også fordi man da ikke følger samfunnets kodeks for hvordan kvinner skal te seg og se ut?

Det er helt klart at kvinner fortsatt blir mest akseptert hvis de kler seg kvinnelig. Men, spørsmålet er om disse kvinnene kommer like langt som de ledende mennene? Mye tyder på nemlig på at noen grupper av menn blir prioritert over kvinner og over andre grupper av menn. Vi må derfor slutte å snakke om kvinner som én homogen gruppe og menn som en annen homogen gruppe. Isteden finnes det mye variasjon og hierarkier innad i kjønnskategoriene. Dette har også kritikken fra feminismen gjentatt i det uendelige, at gruppetenkningen ikke stemmer med virkeligheten.

Berge vil ha sex. Men ord på kvinnelige kjønnsorganer blir brukt som skjellsord. Burde ikke det i så fall være honnørord? Feminister har forsøkt å snu problemstillinger på hodet for å se om de passer med det motsatte kjønn. Berge mener foreksempel at menn er dyr, og ikke kan styre seg seksuelt. Dette mener jeg er en meget diskriminerende uttalelse på menns vegne. Hvis kvinner ikke har lyst på sex, eller mister lysten på sex, så er heller ikke kroppen forberedt til å ha sex, akkurat som det er vanskelig for en mann å ha sex hvis penis er slapp. Berge mener at kvinnene skal ha sex likevel, selv om skjeden ikke er fysisk forberedt. Et hull er et hull, liksom. Hvis en mann ikke har lyst, og ikke er fysisk forberedt, mener Berge da at han SKAL likevel? For å tilfredsstille kvinnen som er så kåt? Det har vært voldtektsdommer mot kvinner som har voldtatt menn, så det er en reell mulighet selv om det høres absurd ut. Absurd, nettopp fordi menn blir forstått som seksuelle dyr. De skal alltid ville ha sex, men det er jo ikke slik heller.

Berge støtter det samme som han er i mot. Hvis han skal få en bedring av noen grupper av menns kår må han jobbe mot kjønnsstereotypisering av menn, mot marginalisering av noen grupper av menn. Jeg kan ikke forstå noe annet enn at Berge egentlig er for likestilling.

På 80-tallet vokste jentene opp med kjønnsnøytrale klær og med et mål om å gi jentene rom til å gjøre det de ønsket. Vi fra 80-tallet klatret i trær, lekte med biler, bamser, skrujern og hammer, gjerne sammen med våre venner, som både var jenter og gutter. I dag kan en liten jente bli karakterisert som guttejente bare hun våger seg opp i et tre. Jentene på 80-tallet ble aldri kalt guttejenter. Hvorfor skal det å klatre i trær være en gutteting? I dagens rosavelde blir kjønnene stadig mer delt i hva de skal ha på seg og hva de skal gjøre, nye grenser skrider frem. Det er ikke bra verken for gutter eller jenter, som blir mer begrenset i sin utfoldelse.

 Nei, Berge, la oss heller jobbe sammen mot diskriminering og stereotypisering av både jenter og gutter, kvinner og menn, og la oss la vær å se på oss selv eller andre som kjønn eller dyr, men som mennesker.

Marianne Fostervold er seniorrådgiver på KUN senter for kunnskap og likestilling

Bilde: War memo, Will Cyr’s Photostream,CC BY-NC -S.A2.0