Kvinneforakt i beredskapsdrakt
I en raptus med tittel «Leiarskap i feminismens tid» (Klassekampen 23/8) hevder Kåre Lunden at kjønnskvotering er en av årsakene til 22. juli-tragedien. Det er en temmelig bisarr påstand. Den vitner både om svak forståelse av hva kvotering er og hvilke mål den har. Videre hviler den på en feilaktig forestilling om at kvalifikasjoner kan måles objektivt. Lundens resonnement gir bare mening om en antar at kvinner, generelt sett, er mindre kvalifisert for ledelse.
Lunden skriver at kjønnskvotering «per definisjon» går ut på å nøye seg med faglig mindre kvalifiserte stillingsinnehavere enn det en kunne fått» skriver Lunden. Jeg kan ikke forstå annet enn at Lunden har suget denne definisjonen av eget bryst. Snarere er det slik at kvotering per definisjon går ut på å sikre at de mest kvalifiserte personene får stillinger, ved at det motvirker at mindre kvalifiserte kandidater får en utilbørlig fordel av sitt (mannlige) kjønn.
Kvotering går ut på å sikre at de mest kvalifiserte personene får stillinger, ved at det motvirker at mindre kvalifiserte kandidater får en utilbørlig fordel av sitt (mannlige) kjønn.
Det kan også være på sin plass å oppklare: Kjønnskvotering til stillinger i staten blir brukt moderat. Det vil si at det kun er når kandidater har tilnærmet like kvalifikasjoner at en skal legge vekt på å rekruttere det underrepresenterte kjønn. Lunden hevder at «minimumskvalifikasjoner» kan gi kvinner toppstillinger på bekostning av langt bedre kvalifiserte menn, men dette er altså galt. Han synes også å anta at kjønnskvotering brukes langt mer radikalt og i større omfang enn det lover og avtaler legger til rette for, siden praksis kan være bestemt av «kulturgivende forestillinger om at lik fordeling av toppstillinger er vellykket». Dette er ikke annet enn en konspirasjonsteori fra Lundens side, der han ser ut til å legge til grunn at kvinner i stor grad er mindre kvalifisert enn menn.
Dette er ikke annet enn en konspirasjonsteori fra Lundens side, der han ser ut til å legge til grunn at kvinner i stor grad er mindre kvalifisert enn menn.
Lundens hypotese er altså at kvinner i stort omfang får stillinger de ikke er godt nok kvalifisert til for å bedre likestillingsregnskapet. Statistikk fra likestillingsbarometeret (tall fra 2010) ser ikke ut til å støtte denne hypotesen. Eksempelvis er 34% av de ansatte i Forsvarsdepartementet kvinner, mens bare 29% av lederne er det. I ytre etat er tallene 36% ansatte og 21% ledere. I Justis- og beredskapsdepartementet er 61% av de ansatte kvinner, mens 54% av lederne er det. I ytre etat er tallene 43% og 26%. Ved statsministerens kontor er 51% av de ansatte kvinner, mens kun 33% av lederne er kvinner. Tallene sier selvsagt ikke noe om hvor kvalifiserte disse kvinnene er, men om en antar en noenlunde lik fordeling av evner og annlegg i befolkningen ser det heller ut til at kvinner i mindre grad enn menn får fordel av kjønn ved rekruttering.
Kvotering ved ansettelser i statlig sektor er regulert gjennom Hovedavtalen. Den åpner for å gi fortrinnsrett til «det underrepresenterte kjønn» ved ellers like eller tilnærmet like kvalifikasjoner. Mari Teigen undersøkte i 2003 bruk av kvotering som likestillingspolitisk virkemiddel og konkluderte med at det er lite effektivt, blant annet fordi det i tilfeller der kandidater står tilnærmet likt med hensyn på utdanning og arbeidserfaring er «personlig egnethet» som vektlegges. Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet konkuderer på sine nettsider at kvotering har vist seg lite effektivt, og i liten grad ført til at kvinner har fått høyere stillinger. For sikkerhets skyld minner også om at makt og posisjoner er fortsatt skjevt fordelt, i menns favør.
Lunden går videre til til angrep på den feminiserende pappapermen. For å underbygge sitt resonnement viser han til en rekke eksempler fra viktingtiden. Håkon Jarl valgte for eksempel i 986 å blote sin syvårige sønn da slaget vippet – dette skal, så vidt jeg kan forstå, vise hvor galt det emosjonelt engasjerte farskapet kan bære av sted. Sannelig. Nei, løsningen er vel heller at sentrale sammfunnsinsitusjoner må ha systemer for å sikre god drift selv om enkeltledere blir syke, dør, slutter eller er i pappaperm. Ingen e nkeltpersoner er, eller bør være, uunnværlige. Moderne foreldreroller kan være spennende å diskutere, men har neppe relevans for 22. juli.
Moderne foreldreroller kan være spennende å diskutere, men har neppe relevans for 22. juli.
Når Lunden hevder at kvotering er en av årsakene til 22. juli sier han egentlig at lite kompetente kvinner i lederstillinger er en av årsakene til 22. juli. Da hadde det vært ryddigere av Lunden å peke på hvilke kvinnelige ledere han mener dette gjelder, fremfor å vise sin forakt for kvinnelige ledere generelt. Det er åpenbart viktig å lære av 22. juli. Desverre handler Lundens innlegg mye om kvinneforakt og pappaperm og særdeles lite om beredskap.
Innlegget sto på trykk i Klassekampen lørdag 25.08.12
Om forfatteren
Solveig
Jeg er 29 år og bor på Trasop i Oslo med mann, barn og bonusbarn. Jeg er i gang med en mastergrad i sosiologi, og jobber i en interesseorganisasjon for funksjonshemmede.
Related Posts
-
Dag og natt: Serien som treffer godt også her til lands
Den trønderske sommeren har ikke vært mye å skryte av, men heldigvis har jeg en digg sofa og tilgang til mange strømmetjenester på TVen. Så […]
Feminisme i 2022: Jeg vil ha flere menn med på laget
Godt nyttår! Hva ønsker jeg å se mer av i feminismen i 2022? Vel, jeg ønsker å se flere menn med på laget. Til tross […]
Lunden tar ikke feil. Killengren og Aasrud er helt sentral i beredskapsfarsen.
Det samme er Faremo (som om mulig er like egnet til å være leder som Jagland og Stortingspresident Andersen). Aasrud ble definitivt kvotert inn på bekostning av Heidi Grande Røys. Som fortsatt har et svært godt renomé for den jobben HUN gjorde.
I motsetning til hva noen ser ut til å tro er det ikke kvotering av kvinner som er problemet.
Det er kvotering som er problemet. Politikken har en lang tradisjon for kvotering fordi det kvoteres på bakgrunn av kjønn, geografi og andre særintresser. Slik ansettes/innsettes personer med “rett bakgrunn” istedet for at det ansettes på bakgrunn av egenskaper, erfaring, kompetanse, evner og vilje.
Når det gjelder kvinner og kvotering så er dette fortsatt en tåpelig strategi. Fortsatt fordi det alltid har vært en tåpelig strategi. Før eller siden blir det åpenbare fraværet av kompetanse for åpenbart til at det kan skjules, og når de kvoterte faller gjennom så slår det umiddelbart tilbake på bakgrunnen for kvoteringen.
For “Likestillingskampen” dvs kvinnekampen, har dere hatt fyrtårn som Sylvia Brustad, Berit Kjøll (som er dyktig men kvotert inn i en annen liga og latterliggjort av kvoterte Brustad), Grethe Faremo og nevnte Aasrud og Killengren.
Byråkratiet hvori opptatt politiet er spekket med folk som er kvoterte av ymse hensyn (f.eks senioritet, kontakter, utdanning, kjønn, rase, legning osv).
Kvotering skjer ALLTID på bekostning av reelle egenskaper/evner/kompetanse/erfaring.
Det er åpenbart at “menns rettigheter” og problemer i feminismen har fått vind i seilene. Det er bra. Det kommer masse opp i offentligheten, både viktige ting samt vrøvl og grums. Lundens innspill er tabloid og tøvete. Egentlig synes jeg at det primært vitner om en manglende seriøs interesse for hele temaet likestilling. – — Jack, 22 juli er en enkelthendelse med en masse ulike årsaker som vi aldri får full oversikt over. Isteden er ABB blitt et symbol man bruker til å ri standard kjepphester. Hva kvotering angår mener jeg at det fungerer i noen sammenhenger, i andre ikke. Vedr. kvotering: all – eller nesten all – kvotering handler om valg mellom de som er erklært kompetente. Hvem som vil fungere best i en gitt stilling er ofte umulig å si på forhånd. Og hvem som vil takle en gitt krise best er helt åpenbart umulig å si på forhånd. Så resonnementet holder ikke. Beklager å si det men både ditt og Lundens innspill handler primært om en debattkultur som befinner seg i eventyrland.
Jeg er forholdsvis uinteressert i å bruke 22 Juli som bakgrunn for hvilken som helst debatt og
har heller ikke omtalt ABB – i motsetning til deg som jo åpenbart bruker ABB til å begrave problemstillingen.
Problemstillingen dreier seg om hvorvidt kvotering har vært en medvirkende årsak
til ÅPENBARE svakheter i norsk beredskap. Dersom du ikke er i stand til å skille mellom ABB og
beredskapssituasjonen i Norge bør du finne på noe annet å gjøre.
Både Killengren, Aasrud og Faremo er åpenbare kandidater for debatt. Killengren for sin rolle som sjef for Politidirektoratet (nikkedukke for en inkompetent justisminister), Faremo som Forsvarsminister (med bakgrunn som sparket justisminister pga overvåkningsskandalen), og sist men ikke minst Aasrud (det bør virkelig ikke være nødvendig å minne om hennes rolle).
Kvotering har ikke noe med likestilling å gjøre.
Nå er ikke jeg familiær med eventyrland slik du tydeligvis er. Jeg har mine ben godt plantet på jorden.
Jeg synes at dette innlegget ville vært mer verdifullt hvis Barne-, likestillings og inkluderingsdepartementet med sin 80% kvinneandel ble tatt med blandt eksemplene. Likeledes hvordan dette departementet nekter å kvotere menn inn i stillinger hos seg.
Det blir heller ikke dokumentert her at det å være mann er en fordel ved ansettelser.
Menn innehar nok flere maktposisjoner enn kvinner i skrivende stund. Men menn bemanner også de laveste posisjonene i samfunnet. Dette bør ikke glemmes og må være med å balansere hvordan likeverdet drives fram.
Jack,
jeg ser at jeg feilaktig har oppfattet deg som en som snakker om ABB. Beklager. Men utover det mener jeg at det er veldig spekulativt å anta at innkvotering av kvinner er medvirkende årsak til manglende beredskap. I moderat kvotering skal den som kvoteres inn ha relevant kompetanse. jeg har selv vært så mye inne i ansettelsesprosesser at jeg vet at grunnene hvorfor den ene kompetente velges fremfor den andre kompetente ofte er veldig vilkårlige og subjektive. Og sammenhengene mellom valg i ansettelser og seinere flauser i jobben er helt spekulative i de fleste tilfeller. Dette mener jeg du ikke har svart på. Isteden fremtrer det du sier som heksejakt på navngitte kvinner i høyere stillinger.
Nei.
Jeg bedriver ikke heksejakt på navngitte kvinner i høye stillinger. Jeg forholder meg utelukkende til de kvinner som er relevante i denne sammenheng.
De apologistiske argumentasjonen i forhold til de navngitte kvinnene som alle sitter i helt avgjørende posisjoner innen beredskap er ytterst forbausende og reiser flere spørsmål.
Blant annet om hvorvidt kvinner som er ledere og tar beslutninger skal anonymisere, om de faktisk HAR det ansvaret de får rikelig betalt for å ha, og om de ikke må ta konsekvensene av åpenbare forsømmelser de måtte ha begått i tjeneste. Jeg har ikke engang nevnt Faremo og Killengrens roller i farsen om HV-01.
Spesielt Faremo og Killengren har vist seg usedvanlig kujonaktig i etterspillet som omhandler beredskap.
Jeg forholder meg til disse i kraft av de maktposisjoner de befinner seg i og da er det helt på sin plass å sette et meget kritisk søkelys på dem.
De som sitter med hovedansvaret for hele farsen er Jens Stoltenberg, Knut Storberget,Schjøtt-Pedersen og Grethe Faremo og Killengren som Storbergets nikkedokke.
Jeg har absolutt ingen problemer med å nevne dyktige kvinner i ledende stillinger. Kvinner som i egen kapasitet befinner seg i fremskutte posisjoner. Jeg kan f.eks nevne Gjørv, Skogen Lund, Grande Røys, Arntzen, Liv Arnesen, Cecilie Skog m.fl. Den dyktigste fagpersonen i min familiekrets er min søster, og den med størst potensiale er en av mine nieser. Min søster har blitt kraftig motarbeidet en rekke ganger i sin karriere. Det er ikke menn som har stått bak det. Det er kvinner.
Disse kvinnene er av et helt annet kaliber, og det gjelder også i forhold til de menn som er nevnt i denne kommentaren.
Dersom den mest kompetente og best egnede blir ansatt så er det ikke kvotering.
Når det gjelder bruken av begrepet “spekulativ” betrakter jeg det som et forsøk på “gagging”.
Det er helt åpenbart at hverken Killengren, Faremo eller Aasrud har gjort jobben sin mht beredskap. Det samme gjelder forøvrig en annen “stjerne” – tidligere sjef for PST – Janne Kristiansen.
Da er det helt på sin plass å stille spørsmålstegn ved bakgrunnen for ansettelse.