Da var ferien over og vinneren av Sommerdebatten 2012 er romfolket. Eller hvordan var det?

I fjor var det noen master over Hardangervidda. I år var det romfolket sin tur.

Mens voksne mennesker debatterer og mener, lurer jeg: Hva sitter kidsa igjen med? Jeg er nemlig redd for at det smitter. Hva sier vi til barn når vi diskuterer hvor vidt bodstedsløse mennesker skal få lov til å bo i telt, samle flasker eller få tilgang på do og dusj?

Sigøyner var et skjellsord da jeg var liten. Lenge før jeg visste hva romfolket var, visste jeg godt at sigøynere var utspekulerte brune folk som stjal fra andre.

Dette fant jeg faktisk ut på Frognerbadet:

Da jeg var liten pleide Frida og jeg å snike i køen til vannsklia på Frognerbadet. Vi måtte få maks ut av dagspasset som kostet 70 kr. Målet var 50 øre turen, altså 140 turer ned sklia. Da sier det seg selv at man ikke har tid til å stå i kø.

Forståelig nok ble folk forbanna. På et tidspunkt ropte en jente “jævla sigøyner” etter meg i det jeg var i gang med å få badedrakta opp i rumpa (for å få skikkelig fart red.adm). Jeg nølte og tittet litt skremt på Frida. Mest fordi jeg skjønte at det var en kjip kommentar, til tross for at jeg ikke ante hva en sigøyner var. Frida ropte “drit i hu, hu er feit”, så tok vi løpefart og sklei ned. Da jeg kom hjem spurte jeg mamma om jeg var sigøyner. Det var jeg ikke.

Det er noe ekstra stusselig og pinlig over det å følge en snakkis som pågår i Norge når man er i Sør-Amerika. Mye på grunn av kontrastene i nyhetsbildet, men mest fordi jeg får en følelse av at vi har kommet så utrolig kort her i Norge. Det handler om måten man omtaler medmennesker på. «De» er noe og «vi» er noe annet.