Peppermøer før og nå.
For 120 år siden var Peppermø den nedsettende betegnelsen man brukte om ugifte og barnløse kvinner som fylte 30 år. Peppermøene kom fra velstående familier og tilhørte et mindretall av kvinner som hadde økonomisk mulighet til å velge utdanning, yrkeslivet og kvinnesakarbeid fremfor ekteskapet. Peppermøene ble ofte latterliggjort fordi de utfordret samfunnets ekteskapsnormer. Slik ble de utdefinert som ikke helt ”riktige kvinner”.
100 år senere kalles kvinner som velger frihet fremfor familie gjerne for ”freemales”. Vi hører også at vi tilhører ”sex og singellivs-generasjonen”, som i følge medienes portrettering, er mer opptatt av selvrealisering enn av familieetablering. Men hvor riktig er denne beskrivelsen, og hvor reelt er egentlig valget ”frihet fremfor familie”?
40 prosent av alle norske husholdninger består av én person. De høye singeltallene skyldes imidlertid ikke at ”freemales” har blitt et utbredt fenomen, men høye skilsmissetall. Til tross for at levekårsundersøkelser viser at de single kommer dårligst ut, både når det gjelder helse, økonomi og bolig, er de singles vilkår noe vi hører lite om.
For en tid tilbake så jeg Trine Skjei Grande på talkshowet ”Ettermiddagen” på TV2. Her forteller hun at singelpolitikk er tabu å snakke om på Stortinget, og at temaet gjerne fremkaller lattermilde politikere. Det er gjevest å snakke om barnefamilier, og å videreføre politikken tilpasset den tradisjonelle heterofile familiestrukturen. At de folkevalgte synes det er pinlig å snakke om single, er mildt sagt pinlig i seg selv, når dette er bosituasjonen til ca. 900 000 av oss. På denne måten opprettholdes også de sosiale forskjellene som mellom de som lever i par og de som er lever alene.
Det er heller ikke utenkelig at kvinner og menn rammes ulikt økonomisk. Undersøkelser viser at enpersonshusholdninger er mest vanlig i storbyene og at det er her de enslige kvinnene i all hovedsak bor. Overskuddet av enslige menn er derimot å finne i utkantstrøkene. Tar vi Oslo som eksempel, gjør hovedstaden det bra på mange likestillingsindikatorer, for eksempel når det gjelder utdanning og deltidsarbeid, men lønnsmessig er ikke Oslo spesielt mer likestilt enn andre kommuner. Menn tjener betydelig mer enn kvinner. Med rekordhøye leiepriser og et boligmarked som løper løpsk, er det sannsynlig at flere single kvinner rammes og at de rammes hardere økonomisk enn single menn.
Skjei Grande trakk også frem aspektet med sosial status. I følge henne er det enda mer tabu å være singel barnløs kvinne, over en bestemt alder, enn det er å være mann i tilsvarende situasjon. Når jeg tenker tilbake på hvordan slike kvinner ble omtalt når jeg var liten, vet jeg hva hun sikter til. Det var tre fortellinger som gikk igjen, nemlig om den eksentriske, den tragiske og den forjævlige. Den eksentriske var den fargesprakende og ”alternative” kattekvinnen, mens den tragiske var den umulige/humørsyke/stygge som ingen mann kunne få seg til å elske. Tilslutt var det den forjævlige og strebete karrierekvinnen som ikke hadde emosjonell kapasitet til et kjærlighetsforhold – et kaldt råskinn av en kvinneskikkelse. Til felles hadde de, at de ikke var helt ”riktige kvinner”.
Og er vi egentlig så ”singellivsorienterte” som vi hevder å være? Vi venter riktignok lengre med å få barn, men vi er samtidig på Europatoppen når det gjelder fruktbarhet. Vi får færre barn enn før, men til gjengjeld blir flere mødre. Dette er selvsagt bra, men det peker også i retning av at normen om å etablere seg og bli mor er vel så sterk nå, som før. Om ikke enda sterkere.
TV-serier som Sex og Singelliv bidro til å øke statusen til de single og gjorde det sosialt akseptert å være singel lenger, men singeltilværelsen var aldri ment som et reelt og blivende livsvalg. Det er heller en hvilestasjon før man treffer ”den rette” eller en mellomstasjon på vei inn og ut av forhold. Dette bekrefter også TV-serien, som avslutter med at hovedpersonen, Carrie, endelig får drømmemannen, mens to av venninnene hennes er gifte og mødre. Selv den sex- og mannehungrige Samantha har innledet et forhold. Parforholdet, ekteskapet og moderskapet. Dette er alltid en lykkelig slutt.
Det er riktignok andre økonomiske betingelser nå enn på peppermøenes tid, men uten en politikk som tar høyde for ulike livsvalg, skyhøye boligpriser og dårligere lønn for kvinner, kan man undres over om den frie singeltilværelsen er forbeholdt moderne peppermøer. Altså de som klarer å stå imot det sosiale presset, den heteronormative familiepolitikken og som har en velstående familie som kan hjelpe dem inn på boligmarkedet.
På trykk i Klassekampen 09.07.2012
Bilde: Sex and the city , Jellykat´s Photostream, CC BY NC ND 2.2
Bilde: Sex and the city, danzdens´s Photostream, CC BY NC ND 2.2
Om forfatteren
Malin
For meg handler feminisme om rettferdighet og frihet. Å skrive om feminisme er viktig, både for meg personlig, men også fordi jeg håper det kan bidra til mer debatt, refleksjon og kjønnsrettferdighet.
Sex og singelliv handler utelukkende om dating. Lykken til Carrie og de andre kvinnene måles utifra hvor vellykket forholdet deres er til enhver tid. Hvordan vet du at det bidro til å øke statusen til single? Finnes det statistikk på det? Ble litt nysgjerrig, siden jeg har sett hele serien og syns den er veldig interessant, selv om den er helt idiotisk.
En annen ting er single (ofte skilte) kvinner sin plass i det sosiale hierarkiet. Min mor er en av disse skilte, middelaldrene kvinnene som bor i by, og hun opplever mye negativt på grunn av sin sivilstatus. Snakker hun med menn på skolekonserter eller avslutninger, blir hun ofte sett stygt på av konene deres, og hun blir ikke invitert på middager fordi hun ikke har noen partner. Hun er en trussel for andre kvinner sine forhold. Hva tenker dere om dette?
Hei Nora. det finnes ingen statisikk på at statusen til single har økt med sex og singelliv. Perspektivene i denne teksten er delvis basert på
forsker Tone Hellelands bok “kapitler fra singellivets historie” og debatten som fulgte i kjølvannet. Her trekkes blant annet dette frem at TV-serier som sex og singelliv har bidratt til å øke statusen til single damer. Ja, jeg tror at mange single damer, spesielt over en viss alder, opplever å bli støtt ut av sosiale settinger og rare blikk. Jeg tror dette stigmaet er enda verre for damer som er barnløse og som aldri har vært gift.
Hvis disse damene i tillegg sier høyt at de ikke ønsker seg ekteskapet eller barn, blir det enda verre. Hvorfor folk ikke takler slike damer vet jeg ikke,
men jeg tolker det som en konsekvens av at de er truende. Det å ikke søke parforholdet og kjernefamilien oppleves som en kritikk av myten om at det gode liv er å finne her. Samfunnet er bygd på denne myten, og avvik fra dette tolereres ikke.
Hmmm… Hvis en singel kvinne med barn som er blitt til gjennom assistert befruktning (populært kalt “storken”) ikke er en familie, hva mener du de er da? Jeg kjenner flere kvinner som fått barn på den måten. Det opplever de som en slags selvrealisering.
I Danmark utgjør denne familie-typen 15% (og antallet vokser, mens den heteronormative familien utgjør 55% og er på tilbakegang), det er den nest vanligste familietypen der.
Med andre ord, det er ikke slik lenger at kvinner er avhengige av å være single og barnløse for å være “frie”, det vil si, for å kunne styre sine liv uavhengige av andre. -For så å måtte gå inn i et forhold og gi avkall på den friheten for å kunne få barn. I dag kan kvinner få barn uavhengig av om hun er sammen med noen eller ikke.
Hei Andreas. interessant perspektiv med assisert befruktning, men nå er jo ikke det tilgjengelig for enslige kvinner i Norge.
Jeg er derfor ikke sikker på hvor utbredt dette er blant denne gruppen norske kvinner (som drar til danmark og får det gjort), og jeg tviler på at det er i nærheten av tallene du viser til fra danmark. poenget med denne teksten er likevel å si noe om at politikken må begynne å ta høyde for at folk innretter seg på ulike måter. vi har en heteronormativ familiepolitikk, først og fremst. det er ikke nok når svært mange velger å leve på andre måter. her er det et politiske etterslep og politikken legger bådee press og føringer for hvordan vi føler at vi burde innrette oss, hva som er normen og hva som er “avvik”. det irriterer meg.
Malin Malin Malin… Jo, regelverket er slik at dette er tilgjengelig for single kvinner i Norge – selv om de må dra til utlandet (snart er det lov i Sverige også, da er det lov i England, Danmark, Sverige, Finland… Alle våre naboland, bare ikke her i lille bakstreberske men akk så “likestilte” Norge).
Du har rett i at regelverket ikke tillater single kvinner å få assistert befruktning her i Norge. En ganske spesiell praksis, men gir altså kvinner en medisinsk behandling basert på sivilstand. Er hun singel blir hun nektet denne medisinske behandlingen. Hvor er diskrimineringsombudet?
Her er noen blogger fra noen jenter som er prøvere:
http://www.mittstorkebarn.com/
http://etonske.com/
Her er til noen som har prøvd alt – og lykkets! Og lever lykkelig med sine små sjarmtroll :)
http://experience4me.blogg.no/
http://2012bollen.blogspot.no/
Jo da, jeg er enig med deg i at det er et sterkt press om at man skal innrette seg i heteronormative forhold. Helt enig med deg i det faktisk. :)
Men vi må ikke kaste ut barnet med badevannet – bokstavelig talt!
Anbefaler deg for øvrig å lese dette blogginnlegget:
http://www.selvvalgtsinglemor.dk/2012/01/16/nar-selvvalgt-singlemor-til-donorbarn-er-et-forstevalg-beretning-fra-pernille-fra-norge/
Hmh. Og der kom ikke et eneste linjeskift med. :-/
@Andreas: Vi har en bug som gjør at linjeskiftene forsvinner.
Jeg har ikke klart å fikse det (ennå), dessverre.
Hei Andreas. Ja det var det jeg mente – at det ikke er tilgjengelig i norge i den forstand at vi ikke kan få det gjort her. men det er klart at vi kan dra til nabolandene. sånn sett er det jo tilgjengelig. Takk for anbefalt lesing. Det skal jeg se på:) Fint at vi er enige, men jeg skjønner at du samtidig er litt uenig likevel: “men vi må ikke kaste barnet ut med badevannet”. Får ikke helt taket på hvor du mener jeg bommer?
Jeg oppfatter det som at vi stort sett er enige – frem til barn kommer inn i bildet. Slik jeg oppfatter din tekst så mener du at en familie, det er mamma, pappa, barn. Her er vi uenige, jeg mener en familie, det kan like godt være en mamma og barn. Du mener at i og med at en familie er mamma, pappa barn så må en kvinne gi opp singellivet når hun starter en familie. I og med at jeg mener at en familie like godt kan være en mamma og et barn så mener jeg at en kvinne ikke trenger å gi opp singellivet, hvis hun ikke vil, for å få barn. Og det er her jeg mener du kaster ut barnet med badevannet, for du mener at for å være singel så må man ofre det å få barn.
Jeg sendte deg en bok med posten i går. Kanskje er den til inspirasjon, kanskje er den helt bom. :P Men håper den gir deg noe å gnage litt på.