Hva er feminin ledelse?
På dn.no i dag deler ledelseskonsulent Frode Dale ut et spark mot den feminine lederstilen i Norge, som han mener har gått for langt. Det kan jo tolkes på to måter: Snakker han om at det er for mange kvinner som er ledere, eller at mannlige ledere har for mange feminine egenskaper? Jeg velger det siste, siden kvinnelige ledere er, såvidt jeg har fått med meg, fremdeles i mindretall i Norge.
Feminisering av objekter og egenskaper
Uttrykkene “maskulin” og “feminin” trenger ikke nødvendigvis henspille til et biologisk kjønn, menn kan altså betegnes som feminine og kvinner som maskuline. En kan gå ennå lenger. Jeg har overhørt noen betegne en skrifttype som feminin, og har syns dette var pussig, for hva er vel egentlig en feminin font? Men jeg har kontrollsjekket på uvitende venner og bekjente som kunne bekrefte mistanken min. Dessuten har jeg googlet det, og svaret er klart: Skrifttyper kan også ha kjønnslige egenskaper.
Demokrati skaper jabbing
Det samme kan altså norsk lederstil, som altså er feminin. Hvis det skulle være noen tvil om hva det innebærer, så handler det om å inkludere medarbeidere. Eller, som det står på dn.no:
Det kan bli litt for mye trivsel og snakk om å ha det greit på jobben. Lederne må snart våkne og gripe lederansvaret. (..) Dale viser blant annet til at tillitsvalgte har fått mye makt, og når ledere ikke har fått opplæring i lover og regler, blir de et lett «bytte» for drevne tillitsvalgte.
“Trivselens kvikksand”, eller altså den feminiserte lederstilen, er heller ikke så målrettet, strukturert og organisert, som for eksempel de er i USA. Og vi er kanskje gode på å ta flere enn sjefen med på råd når noe skal bestemmes, og sånt blir det fort jabbing av. Eller vil Dale den årlige medarbeidersamtalen til livs? Nå finnes det også ulike lederstiler, både i USA og Norge, og Dale vil kanskje ha mindre demokrati på jobben. Om det er den beste måten å utnytte medarbeideres kompetanse på, tror jeg egentlig ikke. Vi skal jo være målorienterte, for all del, men siden en nå nevner tillitsvalgte i artikkelen, ønsker vi oss virkelig til USA?
Det er mulig Dale har gode poenger, dessverre forsvinner de i tåkete språk og skepsis mot fagforeninger. Jeg tror forøvrig ikke det er noe galt med å trives på jobb, kanskje vi til og med blir mer produktive av det?
Maskulint = positivt og Feminint = negativt
I omsorgen som lederen må gi, ligger det ikke bare en feminin snillhet, følsomhet og oppmerksomhet. Det ligger også noe maskulint med å stille krav slik det er i barneoppdragelse.
Heldigvis blir norske lederverdier forsvart av ledelsesforsker og førsteamanuensen ved Institutt for industriell økonomi og teknologiledelse på NTNU,Ola Edvin Vie, som sier at det også er maskulint å vise omsorg.
Etter å ha etablert at vi klistrer kjønn på både diverse hverdagslige objekter og lederstiler, så blir forsvaret for sistnevnte å poengtere at det å være omsorgsfull er også maskulint. For feminin er virkelig blitt skjellsordet her. Bare hør etter hvordan det høres: “Feminiserte ledere” Ikke bra. Til og med jeg, som både er kvinne og feminist, får ikke noen positive assosiasjoner til det uttrykket.
Spørsmålet blir ikke bare hva i huleste en feminisert skrifttype eller leder er, men hvilke egenskaper inneholder uttrykket “feminin”, og har de egenskapene egentlig noe med damer å gjøre i 2012? Hadde det skadet oss å kalle en spade for en spade? Hvis for eksempel det å være omsorgsfull både er en feminin og en maskulin egenskap, så blir disse uttrykkene uklare og dårlige.
Forslag til erstatning for uttrykket feminin – hva mener du egentlig?:
- Omsorgsfull
- Snill
- Følsom
- Oppmerksom
- Lite målrettet
- Italics
- Snirklete
Illustrasjonsbilde:
Yoda vs. Hulk (164/365) | JD Hancock | (CC BY 2.0)
p
Om forfatteren
Ingvild
Bergenser som bor i Oslo. Jeg er interessert i teknologi, film og internett, i tillegg engasjeres jeg av eldreomsorg og internasjonal solidaritet. Jeg liker rufsete hunder, rødvin og (e)bøker man blir oppslukt av. Ypperlig på førstelinje IT-support (bytt browser) og trives med raske beslutninger.
Related Posts
-
En kneblet likestillingsdebatt?
I den offentlige debatten finnes det en saus av tilbakevendende myter og etablerte forestillinger om likestilling og feminisme. En av dem beskriver en hegemonisk likestillingsdiskurs […]
Le eller gråte?
Jeg vet virkelig ikke om jeg skal le eller gråte. Abelia, NHOs forening for kunnskaps- og teknologibedrifter, arrangerer sin årskonferanse i dag. Den har fått tittelen […]
Hei Ingvild
Eg ble like sjokkert når eg så utspillet til denne ledelseskonsulenten, og veldig lettet når eg så svaret ditt kom noen timer senere. Eg tok meg derfor den frihet å linke innlegget ditt under saken til DN på FB, med oppfordring om å gjøre en oppfølger. Han kan jo ikkje bare få rope sånt ut i skogen, uten å få svar:)
Marte
@mingul Så bra du likte innlegget:-) Jeg ser at innlegget har skapt litt debatt på twitter også, bra at han får svar fra flere!
Det spørs om han med feminin egentlig mener inkompetent eller kunnskapsløs?
“Dale viser blant annet til at tillitsvalgte har fått mye makt, og når ledere ikke har fått opplæring i lover og regler, blir de et lett «bytte» for drevne tillitsvalgte.”
Jeg er helt enig i at ledere som ikke kan lovverket er et problem. Ikke fordi det gjør dem til et lett bytte for tillitsvalgte, men fordi det ofte skaper usikkerhet og vanskelige situasjoner på arbeidsplassen.
Jeg tror som deg, at vi kan bli mer produktive av å trives på jobb. Og jeg er ganske sikker på at kunnskapsløse ledere ikke bidrar positivt i den retning. Å kalle dette for en “feminin lederstil” derimot, den må Frode Dale lengre ut på landet med.
Hvis han sidestiller feminin med kunnskapsløs så er det verre enn jeg opprinnelig leste det. Men du har rett, sitatet kan absolutt tolkes sånn. Mulig han har et poeng gjemt under der et sted, men det er isåfall vanskelig å se.
Fint at dere engasjerer dere. Det som kanskje ikke er så “fint”, er at dere tar utgangspunkt i et klipp og lim oppslag på dn.no som kun er til for å få oppmerksomhet. Leser dere avisen og særlig innlegget mitt der, så får dere kanskje med dere både helheten og nyansene. Slik sett har jeg forstått at en kan gå ifra det jeg stiller spørsmål med: har den demokratiske og feminine lederstilen (som er et HR-Norge uttrykk) kanskje gått for langt når ledere ikke er tydelige nok/gir tilbakemeldinger/er konsekvente og heller ønsker å bli likt og skyver ting under teppet og til det mediskapte” : slakter feminin ledelse !! Mitt hovedanliggende er å peke på det mangelfulle lederskapet som finnes og forsøke å få til en debatt om hvor disse dårlige lederene “kommer ifra”. Slik sett ble det at jeg brukte HR-Norge sitt spørsmål omkring hvorvidt feminin ledelse hadde fått for langt på bekostning av det mer “harde” brukt (ettervert) MOT meg. Interessant å se og atter en advarsel til meg og andre at noen debatter trolig bør tas under mer ordnede rammer. Hva nå enn det er/blir.Godt å se at noen har noen forbehold ift til det de leser. Som altså er langt ifra det jeg mener. Det er overskrifter og ingresser som særlig dn.no har laget i desken som er blitt gjengitt på nettet. Noe dere desverre har “bitt på”. Jeg har fått svært mye positiv respons ifra de som “kun” har lest avisen. ifra de som “kun” har lest dn.no/tilsv, har det stort sett vært negativt.Men forsett å være engasjert -:) Og dersom du leser avisen Ingvild, så kan du jo se om jeg har ett poeng eller sågar flere -.)
@Frode Dale: Først og fremst synes jeg at uttrykket “feminin ledelse” er både dårlig og upresist. Enig? Uansett hvem som fant det opp, så bruker du jo uttrykket i utspillet ditt.
Jeg har tatt utgangspunkt i hele artikkelen jeg linker til, og som ligger på forsiden av dn.no, hvis du ikke står inne for innholdet der så ville jeg jo tatt det med Dagens Næringsliv (jeg leste ikke papiravisen i går, og finner heller ikke innlegget ditt på nett, har du en link?).
At ledere som alle andre trenger kurs og at mål er lurt er det vel ingen som er uenig med deg i. Så får du dele på kritikken mot uttrykket “feminin” ledelse med HR-Norge. Jeg mener fremdeles at det er et håpløst uttrykk.
Hei igjen Invild. Du kan slappe helt av: jeg bruker ikke uttrykket feminin ledelse hverken i innlegget mitt eller i mitt hverdagsspråk. At journalsister velger å skrive og ikke minst overbruke det i SINE tilnærminger og overskrifter kan jeg gjøre lite og ingenting med. Jeg påpekte at dette ikke var et tema for meg, og i artikkelen ble det skrevet ca 5 setninger omkring min undring om vi hadde (som HR-Norge sa i juni) gått for langt i å fokusere på myk ledelse eller “feminine verdier”. Slik sett kom dette selvfølgelig uheldige uttrykket med. At jeg fortsatt mener at det kan bli for mye trivsel på bekostning av tydelighet, krav, forventninger, tilbakemeldinger og konsekvenser er også helt klart. Slik unnvikende ledelse eller “fraværsledelse” som jeg kaller det er fortsatt er stort problem i Norge. Om det er makulint eller feminint er selvsagt revnende likegyldig: det viktigste er at 70 % av ledere og medarbeidere etterspør, men får ikke feedback ifra sin leder. Det er mulig du opplever mye godt lederskap i Norge, men det gjør desverre ikke jeg og alt for mange andre. Slik sett bør du som meg stille deg spørtsmålet: hvor kommer alt dette dårlige lederskapet ifra? For problemet og poenget mitt er og var: den lederutdanningen som gis fungerer åpenbart ikke godt nok. Og så: ift media og nettet. Jeg står for det jeg sier om mener. Problemet blir når det tas ut av kontekst og sammenheng. Og ja: jeg HAR tatt det opp med DN. Det blir likevel noe spesielt å lese det du mener jeg mener basert på et klipp og lim produkt som har med ca 10 % av det som stod i artikkelen.I tillegg hadde jeg kun kontakt med journalisten i DN. Det som kom på dn.no var deres “oppslag” og noe jeg reagerte sterkt på. Ellers så kan du jo gå inn på NRK og Dagsnytt 18 og høre på diskusjonen jeg var med på der i går. Og debattinnlegg i avisen legges sjelden ut på nettet. Er du interessert, så kan du jo ta kontakt med meg og så skal du få den tilsendt. Og så helt til slutt, siden du har tolket meg både hit og dit: jeg er ikke skeptisk til fagforeninger. Jeg har faktisk vært heltidstillitsvalgt i 4 år. Men jeg er særdeles skeptisk til at ledere ikke får den opplæringen de trenger for å møte tillitsvalgte som leverdige parter. For uten den kompetansen, så blir det ubalanse. Og bare så det er sagt: det finnes gode og dårlige ledere. Og det finnes gode og dårlige tillitsvalgte. Og ift medarbeidersamtaler, så mener jeg at det isolert sett er et av mange viktige verktøy. Men jeg vil de likevel til livs. Iallefall i den form de blir gjennomført på nå. Men det er en annen “debatt”. Og ift min læring i dette så skal jeg fortsette å ikke bruke begrepet feminin ledelse. Da det iallefall ikke sier meg noe som helst. Og sette foten ned når journalister “sniker” det inn. Ift overskrifter og ingresser så kan jeg intet gjøre. det styrer desken. Som skal skape oppmerksomhet!
Hei Frode,
At jeg har tolket deg “hit og dit” er jeg ikke enig i, men det kan godt hende at DN har feilsitert deg og/eller tatt sitater ut av sin sammenheng. Jeg skjønner at det kan være rart å se reaksjoner på et oppslag du ikke mener representerer det du faktisk har sagt, og om oppslaget er såpass fravikende fra det du har sagt så forstår jeg selvsagt reaksjonen din.
Ang. norsk lederskap så kan jeg jo si at jeg personlig har opplevd en overvekt av godt lederskap i de jobbene jeg har hatt, og kjenner meg sånn sett ikke igjen. Men jeg skjønner at European Employee Index 2012 viser noe annet (nå kjenner du denne bedre enn meg, men i dette oppslaget om rapporten fra e24 står det 1 av 3, ikke 70%?) Men, for å være litt sleivete så forstår jeg at du kritiserer lederopplæring hvis dette kurset om kvinnelige medarbeidere er representativt. Det virker i alle fall på meg som like tåpelig som uttrykket “feminin ledelse”.
Uansett, mulig du har noen gode poenger når det gjelder lederskap, jeg skal følge med på debatten videre.
Da “avslutter” jeg med følgende: Confex og deres kurs er det jeg kaller ” et samlebånd av talere”. Som sikkert SIER noe bra, men som får lite EFFEKT. Og det kurset du viser til er for meg (som for eg) latterlig. Som om alle kvinner er “like” og at det er noen “fasiter” ift å lede de(m)!! Og så kan jeg jo plage deg med at dette ikke er lederopplæring eller lederutdanning. Eller ledertrening eller lederutvikling. KUN.foredrag om et utvalgt “tema”. Der du sikkert er enig at særlig disse vil fremstå som fÅredrag. Så her er vi iallefall skjønt enige ! Ellers så er mine “70 %” knyttet til at det er så mange som savner feedback. Og i andre lederundersøkelser (AFF) så sier ledere det samme. Ergo savner 7 av 10 ledere og medarbeidere feedback. Og det er jo ikke bra !! det blir som å løpe et oløp uten utlagte poster! Flott at du har opplevd god ledelse, men jeg har desverre som konsulent i snart 30 år opplevd og hørt om alt for mange dårlige ledere. Som er blitt det mye pga mangelfull utdanning, opplæring og støtte/veiledning/oppfølging. Så det blir nok forhåpentligvis neste debatt: er lederutdanningen og lederopplæringen I Norge god nok? Jeg mener definitivt nei og holder på å skrive en bok om det -.)
PS: at jeg opplever ditt innlegg slik (tolker meg hit og dit) må nok du også “tåle”.På samme måte som jeg må “tåle” at du og ganske mange andre har tolket meg og mitt.Det som er bra her, er at du og jeg har fått ryddet litt opp i hva jeg mener og ikke mener.Og hva jeg står for og ikke står for. Slik sett kan vi muligens si at kommunikasjon og meningsutveksling kan føre til større og bredere forståelse. Ha en fortsatt opplysende dag du også -:)
Maskulin og feminin kultur er en av de dimensjonene Gert Hofsteede bygger på http://geert-hofstede.com/national-culture.html . Det er kjennetegn ved slike kulturer som er grunnlaget for det som Frode Dale har tatt utgangspunkt i; European Employee Index. Ledelse som utøves i feminine kulturer er naturlig annerledes enn i maskuline kulturer. Norge har en utpreget feminin kultur. Det har med andre ord ingen ting med menn eller kvinner som ledere å gjøre
Om Frode vet dette er jeg ikke kjent med, men det har vært ganske tydelig beskrevet i forbindelse med fremleggelsen av undersøkelsen han refererer til. Mht oppslag i DN valgte journalisten ikke å ta med denne referansen da han ba meg om kommentar. Misforståelsen som har oppstått i etterkant kan tyde på at det kanskje var noe som burde vært gjort.
Vi i HR Norge ønsker å bevisstgjøre om alle de kvalitetene som ligger i det som da kan kalles en feminin ledelseskultur, som f eks i stor grad sammenfaller med det den britiske forskeren Chris Brewster har identifisert med land hvor samarbeidsorientering står sterkt.
Samtidig vil vi rette søkelyset på at vi går glipp av noe, med referanse til samme Brewster. Der hvor Norge scorer høyt på samarbeidsorientering, scorer vi tilsvarende lavt på prestasjonsorientering av ledelsesstil. Blant annet knyttet til prestasjonsvurderinger, gode tilbakemeldinger og konsekvens. Vi bruker milliarder på kompetanseutvikling, men som det fremkommer av HR undersøkelsen 2009 og 2012 er dette svakt forankret i prestasjonsvurderinger og svekker derfor mulighetene vi ellers ville hatt for målretting. Tilsvarende rapporterer ansatte i EEI at de savner å bli sett gjennom gode tilbakemeldinger.
Dersom vi klarer å kombinere det beste vi finner i feminine, tillitsbaserte og omsorgsorienterte samfunn med det vi ser at andre får til bedre enn oss – “både-og” – kan vi gå fra gode til enda bedre.
Denne diskusjonen er forøvrig bare en ny runde på det som har vært beskrevet over tre sider i Aftenposten tidligere i år og som det ble laget sak på i Kveldsnytt samme kveld. http://www.nrk.no/nett-tv/indeks/306310/
Hei Even,
Jeg fremdeles uenig i at det er gode uttrykk. Hvis det, som du skriver, ikke har noenting med menn og kvinner å gjøre så ville jeg kalt det noe annet fordi grunnlaget for misforståelser blir så stort. En kan ikke kalle det feminin ledelse og ikke tro at folk får assosiasjoner til kjønn. Spesielt ikke fordi f.eks. feminin blr knyttet til stereotypiske kvinnelige egenskaper. Etter å ha lest kommentarene fra Frode kan det jo se ut som om oppslaget i DN var misvisende på flere måter, men jeg ville jo uansett revurdert uttrykkene dere bruker hvis jeg var dere.
Takk for innspill! Vi sliter med å finne gode uttrykk, men valgt bevisst å falle ned på Hofsteede sine begreper da det er en direkte kobling til disse i vår argumentasjon. Prestasjon og relasjonsbasert ledelse kan være alternativer dersom vi skal frigjøre oss fra ham.
Brewster bruker altså collaborative/calculative på noe som grenser til det vi skriver om i rapporten. Andre har funnet det formålstjenelig å koble dette til begrepene hard/myk – som også har i seg elementer av det samme.
Problemet er at dette veldig ofte knyttes til en agenda- eller blir oppfattet som det. “Kvinner som ledere”. “Harde ledere = ledere som utbytter/er nådeløse” etc etc. Noen aktører bruker dette retorisk og bevisst, i den hensikt å skape misforståelser gjennom å klebe ladede ord og tegne bilder som senere kan brukes politisk. Dessverre.
Vi har nyanser på noe – men mangler det på andre områder. Blant annet brukes ordet ledelse om noe som på engelsk inkluderer både management og leadership. Noen aktører mener at ledelse handler mest om management, mens andre fokuserer mest på leadership – og snakker bevisst eller ubevisst forbi hverandre på det grunnlaget. Noen er fokusert på styrings- og systemdimensjonen (som må være på plass) mens andre er mer ensidig opptatt av motivasjon (som også må være der). Tilsvarende tenker noen først og fremst elitistisk (“fokuser på de beste”; “talent tiltrekker talent”) – mens andre er mer opptatt av å “få det beste ut av de fleste”. Som begge deler er riktig og viktig.
Men i sum gjør debatten ganske sølete og forvirrende.
Dessverre.
Hei igjen, Even!
Jeg synes prestasjons- eller relasjonsbasert ledelse er mer beskrivende uttrykk til det du skisserer. Jeg ser forresten også at godeste Wikipedia også har fått med innsigelser mot feminin/maskulin-uttrykkene i siden om Geert Hofstede, med tanke på beskrivelser av ulike kulturer. Jeg vet ikke helt om Quantity of Life vs. Quality of Life er de beste alternativene sånn språkmessig, men de er bedre enn å betegne kulturer som feminin eller maskulin, som er betraktelig mer ladede uttrykk.
Interessant det du skriver om debatten rundt lederteorier, forresten!
Nå har jeg ikke sett denne debatten før nå, men drister meg til å legge igjen et innlegg.
Som jeg skjønner debatten om “feminin” ledelse så virker det som at problemet oppfattes som følgende: Fokus må flyttes over til Fayols klassiske lederfunksjoner: Planlegging, organisering, ledelse, koordinering og kontroll. Motsatsen til dette er vel den feminine ledelsen.
Den empiriske ledelsesforskningen (i motsetning til den normative) har tatt et oppgjør med dette. MIntzberg (73, 09, vant for øvrig McKinseys pris for beste artikkel i HBR for artikkel basert på 73-verket), viser at ledelse i svært liten grad handler om det Fayol beskriver. Ledere bruker liten tid på hver oppgave, de ønsker mest mulig muntlig informasjon og de fyller i liten grads Fayols roller.
Ellers er det verdt å merke seg at ledelsesstil avhenger av organisasjonstype. Mintzberg peker flere ganger på at organisasjoner som opererer i kompliserte omgivelser der de ansatte har høy kompetanse vil kreve ledere som først og fremst fungerer som koordinatorer, med en viktig funksjon som består av kontakt med omverdenen, eller rimelig nærme det som kalles “feminin ledelse”.
Siden debatten har fortsatt i avisen og nye innlegg stadig kommer, så legger jeg ut mitt svarinnlegg til DN som da ikke blir gjengitt på nettet. Det er selvsagt synd at de ulike innleggene i avisen ikke blir lagt ut på nettet. Det ville nok ha opplyst leserne og meningsytrerene noe mer.
ABSURD SLAKT AV FEMININ LEDELSE
Noen ganger blir det surrealistsk å lese om noe en ikke har sagt eller ment. I DN 23. juli stilte jeg blant annet spørsmålet om vi har gått for langt i å fokusere på trivsel på jobben, og om vi har latt det relasjonsorienterte lederskapet gå på bekostning av variabler som tydelighet, måling, konsekvenser og resultatoppnåelse. Det samme gjorde HR-Norge da de la frem sin EEI-undesøkelse. Der brukte de begrepet feminin ledelse og noe ubevisst gjorde jeg også det i ett utsagn i reportasjen. I innlegget ble begrepet ikke brukt i det hele tatt.
Slik sett blir overskriften i avisen om at jeg tar et oppgjør med feminin ledelse misvisende og oppslaget på dn.no om at jeg slakter feminin ledelse helt absurd. Leser en innlegget mitt og brorparten av artikkelen jeg bidro til, så bringer den helt andre og i mine øyne mye viktigere budskaper og spørsmålsstillinger til torgs. Som hvor det dårlige lederskapet kommer ifra, om lederutdanningen i Norge er god nok og om vi snart skal diskutere når ledere skal tilføres hvilken type lederkompetanse.
At professor Bård Kuvaas (DN 26.juli)ikke ser dette fraværende lederskapet får stå for hans regning. At ledere og medarbeidere ikke trenger klare forventninger, tydelige tilbakemeldinger og veiledning/støtte ifra sine ledere må en vel nesten være akademiker for å kunne påstå. For meg blir det som å løpe et o-løp uten kart, uten poster og uten sekundering underveis. Det går ikke særlig bra. Hverken i skogen eller arbeidslivet. I valget mellom å lytte til svære utenlandske metaanalyser om hva som kjennetegner god ledelse, lytter jeg heller til norske frustrerte medarbeidere og ledere som forteller om det de opplever som dårlig ledelse. For når Kuvaas klarer å si at det ikke er noe stort problem med lav score på oppfølging fordi ansvarliggjorte og involverte medarbeidere ikke trenger oppfølging, så blir jo kardinalspørsmålet om hvorfor 70 % etterspør nettopp oppfølging. Kanskje er de ikke involvert og ansvarliggjort likevel? Når «medarbeiderutvikling» scorer 32 og «inspirasjon» 33 av 100 i EEI-undersøkelsen, så er vel det neppe heller et uttrykk for det Kuvaas kaller effektiv og prestasjonsfremmende ledelse. Kuvaas mener jeg er kunnskapsløs om ledelse. Jeg er usikker på hva jeg bør karakterisere ham som. Kanskje virkelighetsfjern er dekkende?
Når det gjelder dette med feminisering av ledelse, så er det altså forståelig at skribent Hilde har latt seg provosere av overskriften(e) og begrepsbruken (DN 25.juli). Det har jeg erkjent, og jeg vil fortsette og ikke bruke begrepet feminin ledelse. Det er selvsagt synd at Ingvild Hunsrøed mener at mine poenger forsvinner i et tåkete språk. Samtidig kan det jo tenkes at noe av tåken kommer ifra en selv i form av å henge seg opp i et begrep som åpenbart vil prege oppfattelsen av resten av innholdet. Som altså var mye mer enn deskproduserte overskrifter og klipp og lim på nettet. Derfor er det oppmuntrende at Vivi-Ann Hilde (DN 26.juli) forsøker å lede debatten over på et annet og mer fruktbar spor. Der lederes manglende bevissthet om eget lederskap og fravær av ledelsesmot blir påpekt. Journalist Eva Grinde sin kommentar i DN 28.juli omkring utydelige og feige ledere er også et godt innspill i så måte. At HR-Norge i samme avis for øvrig slår fast at det ikke er for mye feminin ledelse, men for lite maskulin ledelse er vel mildt sagt et interessant innspill i denne åpenbart viktige debatten.
Tilslutt kan jeg ikke dy meg: mon tro om menn hadde blitt like mye indignert og provosert om jeg hadde «slaktet» eller «tatt oppgjør» med maskulin ledelse? Ikke vet jeg, men håpet mitt er uansett at flere enn meg undres over hvor alt dette dårlige og fraværende lederskapet faktisk kommer ifra. Og om den utdanningen ledere får er relevant og anvendbar. Ting tyder jo ikke akkurat på det. Eller?