Det har gått livlig for seg i diskusjoner om mammabloggere i sommer. Sure feminister opp mot samfunnsbevisstløse mammabloggere. Karrierekvinner mot deltidsarbeidende. Kan disse damene forenes?

Nå som kalenderen nærmer seg august, er det fortsatt (i hvertfall) to interessante problemstillinger i debatten om mammabloggere. Hvorfor er det så mye verre å kritisere mammabloggerne enn alle andre? Bygger mammabloggerne opp om tradisjonelle kjønnsrollemønstre, og er det i så fall så farlig?

Hang til å kritisere andre?

Her på Aftenpostens nettsider har to innlegg handlet om at kritikken av mammabloggene dypes sett er en ”hang til å kritisere andre”.  Det er det definitivt ikke. Tvert i mot, i alle diskusjoner som omhandler likestilling på hjemmebane, deling av permisjon og liknende, er det for de fleste av oss aller mest behagelig å sitte helt stille. Å kommentere ”Såååå søøøøt” genererer erfaringsmessig langt mindre krevende debatter enn overnevnte temaer.

Det er heller ikke slik at vi tar alt på mammabloggene bokstavelig eller tror at kvinner som blogger om moderskapet er redusert til å være mor. Utfordringen ligger i at man reduserer leseren til kun å lese om dette fremfor andre ting. Ervik skriver at “å kose seg med en kopp te mens huset er fullt av rot krever stamina”. Jeg tror det krever langt mer stamina som dame å engasjere seg og mene noe om ting utenfor hjemmesfæren.

I denne debatten har jeg blitt kritisert i kommentarfeltet for å være nedlatende overfor mammabloggerne. Jeg mener det er ganske nedlatende å redusere det å være dame til oppdragelse, brudekjoler og kakebaking. Nettopp derfor håper jeg de kan bidra med noe som kan inspirere oss, og ikke minst deres egne døtre, til å også fokusere på andre områder enn barn og hjem. Normativt? Ja. Men jeg syntes faktisk det er helt greit å mene noe om samfunnet. Derimot syntes jeg det er problematisk å konkludere med at meningsytringer er en ”hang til å kritisere andre”. Hvorfor kommer slike kommentarer når man skriver om mammabloggere, men aldri når man diskuterer politikere, kulturpersoner eller religiøse ledere? Jeg gleder meg til følgende overskrift:

”Jens kutter barnetrygden. Mammabloggerne raser over Ernas over hang til å kritisere andre”.

Mor lager mat…

…og far leser avisen. Er det urettferdig at det er mammabloggerne som har blitt symbol på cupcakes og barn i rene klær? Ja, det er det.Denne debatten kunne for min del like gjerne vært rettet mot glansede magasiner eller facebook. Utover hensyn til personvern, er det ikke et problem at  noen legger ut bilder av søte babyer og nybakte kaker. Jorunn Stokke Aamodt (aka Frøken Makeløs) skriver i sitt velskrevne og gode innlegg i debatten at det kanskje kunne være greit med en og annen regnværsdag også.

I tillegg til dette, er det kanskje også plass til noe fra utenfor hjemmet? Når de fleste damer som blogger konsentrerer seg om privatsfæren, bekrefter dette tidligere tiders holdninger om at det private tilhører kvinner. Det er en lengre diskusjon om det private i større grad bør løftes frem og belønnes. Per i dag tror jeg det i mange kretser gir mer tyngde å diskuterer neste samfunnsaktuelle problemstillinger enn siste nytt på bleieavtalefronten. Og utover familielykke gir lange permisjoner og deltid fremfor alt dårligere muligheter i arbeidslivet.

Det blir ofte skrevet og sagt at familier selv må få velge hva som er best for dem. Jeg tror faktisk ofte dette ikke er et reelt valg. Når far tjener mer enn mor, og det i tillegg ansees som feminint å være hjemmeværende, velger alle det samme. Er barna viktig? For de fleste mødre det viktigste. Men det er det sannsynligvis  også for pappaene, uten at de oppgir verken økonomiske eller akademiske ambisjoner. Jeg syntes debatten har vært interessant og nyttig. Jeg tror også at damene som skriver på de ulike bloggene kan forenes. Hva med en virituell kaffe om tidsklemma og finanskrisa?

PS: Les også Med tanke for lesaren om samme tema.

drinking coffee Hana* Hana CC BY-NC-ND 2.0

CAFE Hana* Hana CC BY-NC-ND 2.0

0512 tanzen practice Hana* Hana CC BY-NC-ND 2.0