Kvinnen uten egenskaper?
I hvilken grad er kvinner ledere i politiske partier? Har kvinner de rette egenskapene til å bli valgt?
Tall fra levekårsundersøkelsen til SSB fra 2007 viser at aktiviteten i politiske partier er omtrent likt for menn og kvinner. Og dette bør gjenspeiles i partienes ledelser.
Her er det gjort en gjennomgang med Wikipedia som kilde. Hvem får frem kvinner og hvem gjør det ikke?
Andel kvinnelige ledere
For å gjøre en avgrensning, er andelen regnet ut på bakgrunn av kvinnelige ledere siden 1990. For Rødt er andel regnet fra 2007.
Og vinneren er…
Senterpartiet! I 17 år har de hatt kvinnelig leder siden 1990, og vinner soleklart. Er det bondevettet? I så fall kommer det med årene, for ungdomspartiet har kun hatt kvinnelig leder kun 5 år. Dette er til og med under snittet til ungdomspartiene.
Når alt kommer til alt er det allikevel en fortjent seier til moderpartiet. Og interessant at det partiet som i størst grad er nøytralt i kjønnsdiskusjoner er det som har hatt flest kvinner. Et tankekors til partiene til venstre for Sp?
På en god nummer to kommer Sosialistisk Venstreparti (SV). Mens Senterpartiet har hatt kvinnelig leder i 77 %, kommer SV rett bak med 68%. Sosialistisk Ungdom ligger på politisk korrekte 50 %. Dette gir delt 2. plass med Rød Ungdom for ungdomspartiene.
På tredjeplass med 50 % kvinnelige ledere siden 1990 kommer Høyre. Imponerende at et parti som i debatter ikke akkurat fronter at de bygger kvinner. Positiv overraskelse fra høyresiden. Og her har tydeligvis ungdomspartiet noe å lære. De kommer nest sist blant ungdomspartiene, og har under 19 % kvinner i ledervervet. Kun i 4 av 22 år har det vært kvinner som har gode nok egenskaper til å få styre Unge Høyres skute.
På bånn
Noen skikkelige skuffelser på delt sisteplass. Her ligger nemlig Venstre (V) og Arbeiderpartiet (Ap), begge med under 10 % av tiden under kvinnelig ledelse. Det er fristende å spørre hva som gikk galt. Begge partier har stolte kvinnetradisjoner med Eva Kolstad (V) som første kvinnelige partileder og Gro Harlem Brundtland (Ap) som første (og hittil eneste!)
kvinnelige statsminister. Begge partier har større andel kvinnelige ungdomsledere enn gjennomsnittet. De bør kanskje spørre seg selv hva som skjer med de damene underveis?
Noen overraskelser
Gjennomsnittlig har partiene over 40 % kvinner i ledelsen. Det viser at Norge har kommet langt når det gjelder likestilling. Dette bildet blir ofte glemt. Kanskje gir det et annet inntrykk fordi statsministeren er mann. Allikevel er det slik at det er kvinnelige ledere for det 2. og 3. største partiet.
Ungdomspartiene har kun 33,5 prosent kvinnelige ledere. Det er ikke lovende at den kommende generasjone er dårligere på å finne kvinnelige ledere enn den nåværende. Spesielt flaut er det for FrpU som til dags dato aldri har hatt en kvinnelig leder. Det er interessant å merke seg at et parti som fremstår så innvandringsfiendtlig får en leder med innvandrerbakgrunn før de får en kvinne!
Det hører riktignok med i det statistiske bildet at det tidligere, spesielt før 1985, var flere menn enn kvinner som var medlem i et politisk parti, og det var også flere menn som var aktive enn kvinner (4 % kvinner, 7 % menn). Dette er allikevel ikke i nærheten av å speile kjønnsdominansen menn har hatt på toppen av de politiske partiene og ungdomspartiene.
Tittelen på innlegget er, som den observante leser alt har skjønt, hentet fra boken ”Mannen uten egenskaper”. Det interessante her er at det slett ikke er slik at Ulrich ikke har egenskaper, men snarere at han har mange. Disse prøver han etter beste evne å tilpasse de situasjonene har havner i. Uansett bør alle som skal stemme frem stemme frem kandidater i partier og alle som skal velge neste Stortingsvalg tenke seg godt om. Kanskje er det kvinnen du stemmer frem den neste kvinnelige statsministeren?
One of these things is not like the others | JD Hancock | CC BY 2.0
Om forfatteren
Susanne
Partipolitisk uavhengig byråkrat som innerst inne er rabiat radikaler. Er Østkant-patriot, og lar seg lett hisse opp i diskusjoner om forskjellene i Oslo. Blir irritert av mannsjåvinister, kjærringprat, smalltalk, broilere, folk som ikke er prinsippielle, og de som vi fortjener å ha det bedre fordi vi tilfeldigvis ble født i Norge eller i en rik familie. Altså: folk flest. Blir blid av å røyke, drikke vin, gå på ski, få skryt og å være sammen med gode venner. Kaster ofte bort tiden på meningsløse dataspill.
Related Posts
-
Dag og natt: Serien som treffer godt også her til lands
Den trønderske sommeren har ikke vært mye å skryte av, men heldigvis har jeg en digg sofa og tilgang til mange strømmetjenester på TVen. Så […]
Nokre teologiske spørsmål frå ein forvirra feminist
Kvinners underordning er ein gåve frå Gud. Frå Gud har menn fått leiareigenskapar, medan kvinner skal underordne seg han og vise ham ærefrykt. Dette skriv […]
Bra skrevet Susanne. Jeg gikk også gjennom samme statistikk for et års siden og fant ut at Unge Høyre hadde bare to kvinnelige ledere på 100 år…. http://ingvildreymert.wordpress.com/2010/05/03/bare-2-kvinnelige-ledere-i-unge-høyre-pa-nesten-100-ar/
22 år er et relativt sett kort tidsrom å trekke slutninger på, siden jeg mistenker at det er store variasjoner i kontinuitet i ulike partier. Blir bildet et annet når man kun ser på antall ledere? (Og vil det være signifikante forskjeller på hvor lenge kvinner og menn sitter i partiledelser?) Sist men ikke minst, er det viktigste hvilket kjønn leder har, eller er viktigere at begge kjønn er jevnere representert i den hele ledelsen av et parti?
Interessant tema i alle fall! (Selv om jeg er usikker på hvor innvandrerfiendtlig FpU egentlig har fremstått de siste 20 årene…)
Veldig interessant! Og det ser ut til at det blir enda mer spennende med hvor mange kvinnelige toppkandidater som blir stilt til stortingslistene i 2013. Det ser akkurat nå ut som at det blir skremmende få, spesielt i Rødt og SV. Hva er det som skjer? Og hvordan kan vi forandre det? Jeg foreslår en kampanje med å akkumulere opp kvinner som står lenger ned, på 2. eller 3. plass.
Takk for kommentarer!
Fant egentlig mye spennende her, men rakk ikke å gå i dybden. Og hadde liksom i god forskerånd bestemt meg for 90-tallet som baseline før jeg skrev ned listene.
Om jeg hadde sett på utvikling, så hadde jo det selvsagt vært positiv. Men; tenkte at de siste 22 årene gir et greit nok bilde av nåtiden, i litt vid forstand.
Ingvild: Har ikke i grunnen Høyre også bare hatt to kvinnelige ledere? Og Frp og Krf har jo bare hatt en.
Eirik: Jeg har bare sett på ledere. Derfor ble jeg egentlig ganske positivt overrasket. Fra internasjonale samlinger i NSU-tida var det i hvertfall påfallene at neste samlige ledere var menn, men med masse damer eller i AU-ene.
Jeg er enig i at representasjon i hele ledelsen er viktig. Men; jeg tror det er viktig symbolsk at kvinner også er helt på toppen. Jeg tror (altså, dette er bare min personlige oppfatning) kvinner i mediebilde i lederposisjoner gjør noe med bildet vi har av hva menn og kvinner “passer” til å gjøre. Men for all del, er absolutt ikke uenig i at damer , og menn, skal være relativt jevnt fordelt i ledelsen.
Katarina: JA! Syntes det er interessant å se at Venstre og Ap kom så dårlig ut (som vel egentlig vil si at jeg ikke syntes Gro-tida virker sååååå lenge siden :-)).Er det slik at partiene etter å ltilsynelatende har “oppnådd” likestilling mister fokuset?
Den kanpanjen er jeg helt med på! Kanskje du har lyst til å skrive om det her? Og jeg syntes ikke vi skal ha noe lavere ambisjoner om å ha damer på topp! Om vi alltid har det som ambisjon, så blir det kanskej i ca. halvparten av tilfellene :-)
Hei,
jeg tror det kan ha mye for seg å se på kjønnsfordelingen i ledelsen til partiene, men om det er hensiktsmessig å regne dette i prosent for hvert enkelt parti er jeg slett ikke sikker på. Bruk av prosenter i denne sammenhengen mener jeg skaper forventninger om at det burde være noen slags normalfordeling, men tallene er egentlig for små til det. Det dreier seg om såpass få personer over et såpass kort tidsrom at én enkeltperson fra eller til kan velte hele statistikken.
Hei Even, takk for kommentar!
Om det er hensiktsmessig med prosent kan sikkert diskuteres, men jeg mener det handler mer om man foretrekker antall eller andel. Og de fleste foretrekker jo å slippe å “regne” dette selv :-)
Jeg er derimot ikke enig i at andel har noe å gjøre med normalfordeling. Normalfordeling brukes ikke verdier som sann/usann (som kjønn er) (eller det burde det i hvertfall ikke). Dette er uansett ikke snakk om tilfeldige utvalg, som vi ofte regner med da jeg ikke tror det er tilfeldig om det er en dame eller ikke som er valgt. Tvert i mot, jeg valgte å starte i 1990 fordi det jo var veldig får kvinner før det. Og det var neppe tilfeldigheter som gjorde at det ikke kom en kvinnelig partileder før 1974.
Jeg er enig i at en person som har sittet lenge påvirker statistikken, og kunne sikkert tatt flere år tilbake (som ville ført til lavere kvinneandel av lederne). Men; jeg mener altså at dette slett ikke er tilfeldig utvalg, det er jo faktisk hele populasjonen av partiledere i Norge siden 1990 (forutsatt at jeg har telt riktig :-)).
Hilsen Susanne (som elsker statistiske diskusjoner, og straks skal spise middag med den gamle studiegjengen for å fortsette spennende samtaler som dette).