Hvor mye er barnet ditt verdt?

Se for deg at du nettopp har fått et barn. Som spedbarnsforelder blir du overøst med gratis produktprøver og blader på alle bauger og kanter. I et av gratismagasinene smiler et knøttlite sjarmtroll mot deg iført t-skjorte med påskriften ”Jeg er ikke forsikret”. Kan du egentlig være en god forelder uten å tegne en barneforsikring?

Hvordan skal barnet ditt kunne få et godt liv hvis det skal leve på minste uføretrygd hele sitt voksne liv?

Reklamen fra forsikringsselskapet tar deg når du er mest sårbar. Den ber deg tenke deg om: Tenk om barnet ditt blir alvorlig sykt? Tenk om det kommer i en ulykke, havner på sykehus og kanskje ikke greier å jobbe. Hvordan skal du ha råd til alle behandlingsutgiftene og hvordan skal barnet ditt kunne få et godt liv hvis det skal leve på minste uføretrygd hele sitt voksne liv? Du vil velvære en ansvarlig og god forelder?

 

Jeg har ikke barn, men etter å ha sett en veldig provoserende reklame for barneforsikring sjekket jeg forsikringsvilkårene hos et av de store forsikringsselskapene. Etter en del lesing av av innfløkt språk  om vilkår og unntak i forsikringsbevis er jeg slett ikke overbevist om at foreldre uten en slik forsikring trenger å ha dårlig samvittighet.

 

Dyrt

For det første er en barneforsikring dyr. Om lag 3000,- kr i året må du ut med for å gi barnet ditt den beste sikkerheten forsikringsselskapet kan tilby. Da får du 50 000 kr hvis barnet ditt dør. Hvis det får en av følgende sykdommer: kreft, hjernesvulst, multippel sklerose, diabetes, nyresvikt, amputasjon eller alvorlig hjerneskade (med strenge krav til type, alvorlighet og dokumentasjon), da får du 150 000 kr. Hvis barnet ditt blir skadet i en ulykke kan du få dekket utgifter til lege, tannlege, kiropraktor, medisiner etc. i to år etter skaden, egenandelen er 1000 kr. Hvis barnet ditt blir innlagt på sykehus i mer enn 10 netter på offentlig godkjent sykehus vil du kunne få 450 kr per dag til å dekke merkostnader i inntil ett år.

 

Overflødig?

I Norge er alle  barn i kommunale barnehager og skoler er dekket av en ulykkesforsikring.

Så langt fremstår denne forsikringen som noe som vil være overflødig for svært mange. For det første er lege- og behandlingsutgifter ofte dekket av andre reise- og ulykkesforsikringer som mange familier har. I Norge er alle  barn i kommunale barnehager og skoler er dekket av en ulykkesforsikring. Ulike lag og foreninger har også barneforsikringer. For eksempel er alle barn som er medlem av lag som er tilsluttet Norsk Idrettsforbund forsikret på aktiviteter i lagets regi. Dessuten, det er ikke vissheten om at du har krav på 50 000 kr til begravelse hvis barnet ditt dør, eller 150 000 kr hvis det får en svært alvorlig sykdom, som gjør at du sover godt om natta. Hvis du som forelder er bekymret for om du vil kunne dekke kostnader hvis barnet ditt blir sykt eller dør, så vil jeg foreslå at du heller sparer 3000 kr i året på en høyrentekonto. Da har du litt i bakhånd hvis livet skulle vise seg å ikke gå som planlagt. Hvis du har råd da, selvfølgelig.

 

Frykten for å stå utenfor arbeidslivet

Det neste forsikringen kan gi deg er utbetaling av forsikringsbeløp ved medisinsk invaliditet eller hvis barnet ditt blir ufør og ikke kan jobbe. Ved medisinsk invaliditet har barnet ditt  krav på en andel av en avtalt forsikringssum. Andelen tilsvarer antall prosent invalid barnet blir erklært. 100% invalid gir maks. utbetaling. Her finner jeg ikke hva maks. er for mitt tilfeldig valgte forsikringsselskap, men etter et google- søk ser jeg at på barneforsikringer pleier den å være i størrelsesorden 25- 30 G (grunnbeløpet i folketrygden, 1G = 82 122 kr), altså 2- 2,5 mill. kr. Hvis barnet ditt ikke bare blir invalid men ufør, kan det få en engangsutbetaling på inntil 1 million.

 

 

Hva er egentlig invaliditet og uførhet?

Det er altså tydelig at man må ha en barneforsikring som dekker invaliditet og uførhet hvis det skal ha noen verdi. Men hva er egentlig invaliditet? Det finnes en forskrift for dette. Den finner du her. I del 2 er det en invaliditetstabell som indikerer ulike tilstander som gir ulike grader av invaliditet. Totalt synstap og totalt hørselstap er de eneste jeg finner som gir 100%, mens for eksempel amputasjon av begge håndledd bare gir 75% og svimmelhet og balanseforstyrrelser uten objektive funn gir ikke mer enn 0- 14%. Det er altså svært mye som skal til for å få maksimal utbetaling fra forsikringen. I tillegg står det til slutt i vilkårene at psykiske lidelser ikke dekkes. Da hjelper det lite med forsikring om barnet ditt får posttraumatisk stress- syndrom, for eksempel.

 

Når det gjelder uføreerstatning vil ikke forsikringsselskapet utbetale denne med mindre barnet ditt er erklært minst 50% ufør og har vært dette i to år sammenhengende etter fylte 18 og uførheten må være vurdert å være varig. Uførhet vurderes av Folketrygden og veien til å bli erklært varig ufør for ungdom under 26 år kan være svært lang og innebærer ofte en rekke behandlings- og rehabiliteringsopplegg. Å bli erklært varig ufør skal være siste utvei.

 

Nei til privatisering av helseforsikring!

På nettsiden til forsikringsselskapet kan jeg lese: ”Stadig flere foreldre forsikrer barna sine, men fremdeles er bare halvparten av norske barn forsikret.” Det kan være at det er fordi foreldrene til halvparten av barna har satt seg ned og sett på hvor mye de kan få igjen av en forsikring som koster flere tusen kroner i året og kommet frem til at de ikke mener det lønner seg. Eller at de ikke har råd.

Kanskje foreldrene til de uforsikrede barna heller gjerne skulle sett at vi kunne bruke litt mer penger på offentlig velferd.

Eller kanskje de ikke liker privatiseringen av helse- Norge som spiser seg inn og reduserer velferden vår bit for bit? I stedet for at forsikringsselskapene skal kunne måle og veie barna og velge hvem som skal få forsikring eller om de oppfyller de strenge kravene til utbetaling, er det kanskje bedre at alle kan være like godt forsikret gjennom kollektive ordninger som fellesskapet står for? Kanskje foreldrene til de uforsikrede barna heller gjerne skulle sett at vi kunne bruke litt mer penger på offentlig velferd. Kanskje de vil at politikerne skal prioritere bedre støtte til foreldre med alvorlig syke barn, å bygge flere boliger for unge med nedsatt funksjonsevne og få på plass en uføretrygd det kan gå an å leve et verdig liv på?

Det vil i alle fall jeg.

 

Bilder:

Babyfeet, sabianmaggy, (CC BY 2.0)

Barna er verdifulle (skjermdump) Handelsbanken.

Nødutgang, Martin Kliehm, (CC BY-SA, 2.0)

Inngangsport, dominiccampbell, (CC BY-NC-SA 2.0)

Gjett hvem som ikke får forsikring? (skjermdump) DinePenger.no

 

 

Om forfatteren

Sunniva

Sunniva

35 år, Oslo, samfunnsøkonom. Sosialist, feminist, mosjonist og miljøverner. Leder for Oslo SV. Gruppeleder for SV i bystyret i Oslo og medlem av samferdsels- og miljøkomiteen. Lever i tiden og forventer effektivitet!

Visit Website

5 Comments

  1. Katrine 28/06/2012

    Utrolig flott at noen tør si noe om dette… Jeg har valg bort forsikring for mine tre små barn, og føler ofte skult på. Tør jeg virkelig. Vi har råd, men mener det bør være unødvendig. Jeg setter heller pengene på sparekonto…

  2. Takk for at du skriver om dette! Synes det er utrolig provoserende markedsføring de driver med.

  3. Nei til privatisering av helseforsikring og alt annet som har med helse å gjøre. Skriv gjerne mer om dette, sosialdemokratisk regjering til tross, det brer stadig om seg.

  4. Inger-Lise Anker 08/07/2012

    Du er glup, kan skrive, og det du skriver om er både uventet og on the spot :)

  5. Vel, den regjeringen vi har nå er mer blå enn den er rød. Så lenge de som sitter ved roret er mer opptatt av å vinne folkets gunst enn de er av ideologi så vil de også styre skuten dit andre ber dem om heller enn å stake ut en kurs selv og holde fast ved den.

    Eller med litt tydelige bitre ord: vi har en regjering der alt for mange er opptatt av makt fremfor å utrette noe. Makten ligger for tiden hos kapitalen. At på til er det ikke mange som brenner for noe, som er idealister, som kaster seg inn i politikken. Da blir det bare flere og flere av de politikerne som ønsker makt for maktens skyld.