Flere boliger – ikke BSU
Med historisk høye boligpriser er det mange som sliter med å komme inn på boligmarkedet. Det er unge, studenter, småbarnsfamilier, enslige, innvandrere, folk med stabil inntekt, folk uten arbeid, folk med arbeid, folk som har vært i arbeid lenge, vanlige arbeidstakere – vanlige folk som sliter med å takle de skyhøye boligprisene. Dette gjelder spesielt i storbyene der prisene helt ville. Her selges alt over takst, og selv de aller minste boligene blir solgt for blodpris.
For å hjelpe de unge inn på boligmarkedet ønsker høyresiden, og sist nå Haakon Hauglie fra Arbeiderpartiet har, å øke grensen for hvor mye ungdom kan spare på Boligsparing for Ungdom (BSU). Dette er et blindspor. BSU er et veldig lite målrettet tiltak. Kun hver fjerde ungdom benytter seg av BSU, og kun 9 prosent av disse klarer å spare 150 000 som er dagens grense. Grunnen er enkel. Unge har dårlig råd, og har ikke mulighet til å spare. Å spare på BSU handler ikke om vilje, men om mulighet til å spare. Å øke BSU-grensa, sånn at folk kan svare mer enn 150 000 kroner, vil derfor kun være å subsidiere de unge som i dag har god råd, og gode muligheter til å spare mye. I dag bruker regjeringen 770 millioner kroner på BSU-ordninga. Det tilsvarer ca 3 000 studentboliger.
Løsninga er heller en treffsikker sosial og aktiv boligpolitikk, som faktisk hjelper unge inn på boligmarkedet. Vi må dempe prisveksten med å bygge flere boliger. Vi må bygge høyere og tettere. Kommunene må ta mer grep, spesielt høyresiden som styrer i Oslo som sitter på rompa og håper at markedet ordner problemene. Vi må hive spekulantene ut av boligmarkedet. Vi må ha bedre startlånordninger for unge. Vi trenger minst 2 000 studentboliger i året. Vi må bygge rimelige ikke-kommersielle utleieboliger sånn at unge kan leie for en rimelig penge, sånn at de kan legge seg opp penger i stedet for å bruke alle pengene på skyhøy leie til lånehaiene.
Og sist men ikke minst, vi må sette boligpolitikk mye høyere på dagsorden. Å ha et trygdt sted å bo er en rettighet, og et gode som ikke bare bør bli forbeholdt de som har god råd, tjener godt eller har foreldre som kan hjelpe dem inn på boligmarkedet.
Om forfatteren
Ingvild Reymert
Jeg er 28 år og brenner for solidaritet, rettferdighet og miljø. Jeg er fast representant for SV i bystyre i Oslo, der jeg jobber for en by der det er mindre forskjeller på folk. En rettferdig boligpolitikk, et arbeidsliv der alle har ett på hele og faste stillinger og likestilling er tre av mine kampsaker.
Related Posts
-
SV bør velge to kvinnelige nestledere
De siste månedene har mange av kvinnene du kjenner til i lokalsamfunnet ditt stått overfor et krevende valg. De har stilt seg mange spørsmål. Skal […]
Eggdonasjon er ikke salg av kropp
Av Ingvild Stakkevold Reymert og Sunniva Holmås Eidsvoll. På SVs landsmøtet i 2017 stemte vi og et flertall av delegatene stolt fram at “SV vil […]
Bra blogg, Ingvild!
Det er Magne fra VG her. I dag har jeg valgt innlegget ditt som dagens anbefaling på Lesernes VG, du finner det nederst på forsiden til VG Nett!
Er det noen som har tips om gode blogger jeg bør anbefale så send meg en link på magne.antonsen [@] vg.no Vil du ha flere tips om gode blogger kan du følge Lesernes VG på http://www.facebook.com/lesernesvg og http://twitter.com/lesernesvg
Bygge høyere og tettere? Hvor da?
Hvorfor “enten-eller”, i stedet for “både-og”? Dessuten er det litt snedig at det er både en arbitrær aldersgrense og beløpsgrense på BSU, hadde holdt med en av delene…
Ungdom har kanskje på et tidspunkt ikke mulighet til å spare, men alle ungdom som bor hjemme trenger ikke å bruke penger på mye. Man kan leve på 500 kroner i uken hvis man får måltider og matpakker hjemmefra, og hvis man da har en jobb hvor man tjener ca. 5-6000 i mnd er det ikke problem å spare penger. Si man tjener 6000 kr i mnd, bruker 750 i uken, da kan man spare 3000 i mnd. Det handler om å være villig, og å være strukturert.
Hva bruker en ungdom penger på idag? drittmat, klær og candy
Problemet er ikke de årene du bor hjemme, problemene kommer når du flytter ut. Som student er muligheten til å spare minimal, så man har da 5 år hvor BSU ikke har hjulpet noen ting, hvor da en annen bolig politikk hville ha hjulpet mer enn det BSU gjør idag
Dyrt hvis kommunen skal kjøpe tomter og bygge utleie/studentboliger. Hvem skal betale? Oljen eller skattebetalerne?
Å bo hjemme for å spare penger, er som Roger sier, en ypperlig mulighet for dem som har muligheten til det. Men det er ikke alle som har foreldre som bor i byen, eller i den byen man får arbeid eller tildelt studieplass for den saks skyld. De aller fleste studenter som kommer fra bygdenorge har ikke noe annet valg enn å flytte hjemmefra og inn til byen, hvor høye leiepriser gjør det vanskelig å spare 3000kr hver måned. Gjennomsnittsprisen på leiebolig i Oslo, Bergen og Trondheim er godt over 4000kr per måned,(kilde her er hybel.no) med strøm i tillegg spiser dette opp mesteparten av studielånet.
Veldig gode poenger! Men så lenge samfunnets regnskap regnes på samme måte som det gjør i dag vil flere boliger senke prisen og senke profitt i boligmarkedet. Statens regnskapsførere vil konkludere med tap, på samme ironiske måte som søreuropeere i år lider et hardt år pga gode olivenavlinger. Dette taper også staten på. Jeg har desverre ingen tro på at statskapitalistene i regjeringen ønsker dette, med tanke på at de ikke kan regne debet og kredit på riktig side.
Bankvesenet er en industri mange tror hører hjemme bland andre tertiærnæringer, men det er i realiteten en primærnæring med mennesket som råstoff.
Jeg er enig i at det bør bygges mer boliger, men å legge skylden på markedet er å fraskrive seg ansvaret. Det er en og bare en grunn til at boligprisene er så høye: reguleringer. Det er store begrensninger på hvor og hva man kan bygge og hvor høyt. I tillegg er det nå pålegg om å bygge handicapdo i alle nye boliger, og politikere diskuterer seriøst å kreve at alle nye boliger skal være passivhus som er mye dyrere enn vanlige hus. Byggeloven er langt som et uår og det er meget dyrt å holde hele regelverket. Alt dette driver prisene oppover.
I tillegg finnes det massevis av ledige boliger i kort avstand utenfor de fleste av byene, men på grunn av at politikerne fører en bevisst politikk om å ikke bygge nye veier av “miljøhensyn” er resultatet køer og svært lange reisetider som gjør det praktisk umulig å bo langt utenfor byene og jobbe i sentrum. Kort sagt, politikerne har nesten gjort sitt ytterste for å sabotere boligbygging. Da blir det svært søkt å legge skylden på det frie markedet. Markedet er ikke fritt og har aldri blitt gitt en skikkelig sjanse til å løse problemene. Hva med å oppheve reguleringene?
Det eneste som vil fungere er å teppebombe boligmarkedet med tilstrekkelig mengde boliger til at prisene begynner å falle. Noe annet er å pisse i buksa for å holde seg varm.
(roger)leve på 500 kr i uka??? er du gærn!!!!!!som jente er det dyrt klær,sminke,sko,smykker,hår,osv koster ikke 500 kr mere 5000 tusen i uka, pluss mat er dyrt nekter å spise first prise dritt som man sikkert får kreft av. Og ikke alle har foreldre som kan hjelpe. jeg jobba to jobber natt og dag ved siden av skole når jeg bodde hjemme måtte betale husleie,strøm,mat til meg å mine yngre søsken så ække alle som har mulighet til å spare.
For en gangs skyld enig med maddam. Selv om jeg tror hovedproblemet med sparing, er at det i seg selv ikke er en medisin mot høye priser. Om flere blir flinkere å spare, resulterer det bare i enda høyere kollektiv kjøpekraft, og dertil høyere priser. Ja til flere boliger!
Kjempetanke men dette er sånn barnehagesnakk, helt uten noe handfast utredelse eller bakgrunnskunskap.
Jo høyere man bygger jo dyrere blir det.
Man kan byygge lavblokker på 2-3 etg til 20.000,- pr m2, rekkehus rundt 15-18.000 pr m2,
blokker opp til 10 etg rundt 30.000,- pr m2. skal man høyere koster det mer, legg til tomtekostnader, finanskostnader\renter, administrering og prosjektering samt tiltaksdriveren, risikojustert avkastningskrav.
Ja da kan sikkert du forstå at det ikke er mulig å bygge billige leiligheter, noe ikke-kommersielle leiligheter kan ikke falle utenfor TEK-10 heller.
Ergo billigste leilighetene er 1-roms\2-roms på ca 38\43 m2 til ca 1.700.000-2.000.000,- billigere er det ikke mulig å få det i høy blokker.
Markedet kan ikke ordne opp når myndighetene forbyr markedet å ta i bruk tomter, forbyr markedet i å bygge i høyden, forbyr markedet i å bygge smått/lav standard, når myndighetene sin beskatning av eiendom/bolig er gunstigere enn andre aktiva/investeringer/formuesobjekter ol.
Sitat “I dag bruker regjeringen 770 millioner kroner på BSU-ordninga. Det tilsvarer ca 3 000 studentboliger.”
Du tror at en studentbolig koster en kvart million?
@Magnus. Uten at jeg vet akkurat hva Ingvild sikter til så er det statlige tilskuddet til studentboliger i Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger siste jeg sjekka på 250 000 – det er 200 000 i resten av landet. Resten betaler jo studentsamskipnadene. Så ja de en studentbolig koster rundt en kvart million for staten.