Rumpen din ser bra ut i den buksen
En varm seinsommerdag i 2011 spankulerte jeg rundt i Oslos gater for å lufte hunden min. Vi var nesten kommet hjem da to menn passerte oss på fortauet, de hadde etter alt å dømme gått bak oss en stund, men nå ville de forbi. Mennene stoppet opp et par meter foran meg og hunden og snudde seg mot oss. Den ene av dem så på meg med en høflig mine og uttalte følgende ord: ”Rumpen din ser bra ut i den buksen”.
Jeg var på nippet til å be om følgende presisering: ”Snakker du om meg eller om hunden?”,
Jeg tvilte på mine egne ører. Det kunne ikke stemme at han sa noe sånt til en fremmed midt på gaten. Hodet begynte å kverne, hjernen scannet alle muligheter for en misforståelse. Fornuften brukte all sin fantasi for å servere en plausibel forklaring på dette uventede utsagnet. Jeg var på nippet til å be om følgende presisering: ”Snakker du om meg eller om hunden?”, til tross for det opplagte faktum at hunden slett ikke var iført benklær. Nei, det kunne ikke være noen andre enn meg kommentaren var rettet mot. Hjernen søkte likevel videre: Mon tro om mannen var skredder av yrke, en årvåken og lidenskapelig fagmann som takket være sitt skarpe skredderblikk nå lot seg begeistre av en bukse med spesielt pent snitt. At hans spisskompetanse satte ham i stand til å avdekke interessante detaljer, selv i en falmet treningsbukse. At det var selve stoffet han egentlig bemerket, og ikke min kropp. At han simpelthen beundret sømmenes buktninger, lommenes utforming og buksebeinas skjæring. Jeg tviholdt på denne tolkningen en stund, i rein fornektelse av å bli tiltalt som – ja, som et objekt! Mannen hadde for lengst gått videre da den første forfjamselsen la seg. Munnen min var fortsatt halvåpen og blikket stadig spørrende. Det neste som skjedde var at min vantro reaksjon ble forsterket idet en erkjennelse motvillig steg til overflaten: Jeg følte en viss smiger.
Sprettrumpa
Tones praktrumpe, dessverre mørklagt av lange skygger.
På forsiden av Dagbladet fredag 4. mai 2012 er ordet SPRETTRUMPA trykket med fete, rosa typer i en overskrift koblet til et bilde av Tone Damli. Leserne inviteres til å lære av artisten for å få en like spenstig stuss som henne. I saken hylles Tone for sin enestående rumpe. Hun verner ikke hemmelighetsfullt om metodene som bokstavelig talt ligger bak, nei tvert i mot, hun deler raust av sin treningserfaring med Dagbladets lesere. Damli innrømmer at hun ”aldri har vært en stor fan av rumpe- og lårtrening”, likevel har hun nå innlemmet seteøvelser i sitt treningsregime. Hun avviser at hun holder seg aktiv for utseendets skyld: ”Jeg er opptatt av å gjøre så godt jeg kan for å forebygge og stramme opp. Men for meg handler trening først og fremst om indre velvære, sier hun til Dagbladet”. Nøyaktig hva det er hun ønsker å forebygge kommer ikke klart frem (personlig holder jeg en knapp på at det er beinskjørhet hun tar aktive grep for å unngå, som tross alt utgjør en større trussel mot helsa enn hengerumpe).
Helse, ikke utseende?
Saken i Dagbladet, hvor Tone Damli fremstår som personifiseringen av vår tids kvinnelige kroppsideal, illustrerer en splittelse jeg kjenner meg igjen i som treningsentusiast. På den ene siden: Ønsket om å være frisk, sprek og fresh. På den andre siden: Motstanden mot å fremstå som offer for kravet om å være tynn, deilig, stram og sexy. Helse, ikke utseende. Indre drivkraft, ikke ytre press. Sunnhet, ikke sykelighet. Lek, ikke plikt. Frivillighet, ikke tvang. Stakkars Tone, det er fristende å hevde at hun står med sprettrumpa bak uansett hvor hun snur seg. Dersom hun hadde fremmet drømmen om den perfekte kroppen som sin viktigste motivasjonsfaktor for å trene ville hun ganske sikkert blitt beskyldt for å være overfladisk. Samtidig – når hun i Dagbladet nedtoner betydningen av en strøken kropp, selv om hun lever av utseendet sitt, er det noe som skurrer litt i mine ører.
Noen ganger skulle jeg ønske at jeg hadde 10 kilo for mye og røykte som en skorstein slik at jeg med troverdighet kunne hevde fra sofakroken at jeg gjorde stille opprør mot helsehysteriet
"Enhver veit jo at en jogger er ute og lufter sin egen dødsangst" skal Dag Solstad ha sagt. Vanskelig å si om det er dødsangst eller uhildet treningslyst som kommer til syne i tekstforfatterens blikk.
Noen ganger skulle jeg ønske at jeg hadde 10 kilo for mye og røykte som en skorstein slik at jeg med troverdighet kunne hevde fra sofakroken at jeg gjorde stille opprør mot helsehysteriet, at jeg var uanfektet av skjønnhetstyranniet og at jeg gjennom boikott av fysisk aktivitet protesterte mot urealistiske kroppsidealer. Mitt privilegium som ikke-offentlig person er at jeg – i motsetning til Tone – slipper å gjøre rede for mine treningsmessige beveggrunner. Det er ingen som spør, eller bryr seg, om hvorfor jeg trener. Jeg kan derfor uforstyrret mure meg inne i en forestilling om uhildet treningslyst og reindyrket trang til bevegelse uten at noen lager riper i min blankpolerte idéfasade. Inntil en fremmed mann på gaten fremkaller splittelsens ubehag i meg med sitt destabiliserende tilrop.
"Jeg håpet på at jeg kanskje skulle bli treningsnarkoman, men nei. Å sitte på en ergometersykkel en time er ikke gøy! OG jo mer du trener, jo mer misfornøyd og selvopptatt blir du. Det er direkte helseskadelig". (Anne-Kath Hærland)
Marte Knutsson (f. 1982) har bachelorgrad i tverrfaglige kjønnsstudier fra UiO. Hun er en frafallen akademiker som nylig avbrøt mastergradsstudier i sosiologi for å jobbe fulltid som personlig trener. Marte opplever selv at hun elsker å være fysisk aktiv. Samtidig har hun et stadig tilbakevendende prosjekt med å avsløre hva slags motiver som “egentlig” ligger bak treningsiveren. Les mer om Martes tanker og trening her.
Kilder:
Papirutgaven av Dagbladet fredag 4. mai 2012
Sørhaug, Tian (1996) Fornuftens fantasier. Antropologiske essays om moderne livsformer Universitetsforlaget AS
Bilder:
Tone: Foto: Bavac
Forfatter Marte i bro, fotograf: Julie Christine Krøvel
Forfatterportrett, fotograf: Stian Lønne Zakariassen
Om forfatteren
Gjesteblogger
Hvis du vil være gjesteblogger for Maddam, send en mail til hei@maddam.no. Få med hva du vil skrive om og tre linjer om deg selv.
Related Posts
-
Vi trenger alle noen omsorgsdager nå
Problemene knyttet til slitenhet under pandemien og kapitalismen er uten tvil systematiske, men jeg tenker likevel det er på sin plass med plaster på såret: jeg synes at alle kunne fått noen omsorgsdager nå.
Nå er det framtidskroppen som gjelder
Utviklingen av pandemikroppen Jeg elsket friheten jeg fikk i nedstengningen våren 2020, jeg må bare innrømme det. Når så mange andre også ble arbeidsledige klarte […]
Bra blogg, Marte!
Det er Magne fra VG her. I dag har jeg valgt innlegget ditt som dagens anbefaling på Lesernes VG, du finner det nederst på forsiden til VG Nett!
Er det noen som har tips om gode blogger jeg bør anbefale så send meg en link på magne.antonsen [@] vg.no Vil du ha flere tips om gode blogger kan du følge Lesernes VG på http://www.facebook.com/lesernesvg og http://twitter.com/lesernesvg
Hei Magne! Det var jammen hyggelig. Takk for anbefaling. J
Takk, skal tenke meg godt om neste gang jeg føler trang til å komplementere en dames utseende. Til mitt forsvar må jeg jo si at jeg ikke hadde anelse om domino-effekten en slik uttalelse kunne forårsake i kvinners hjerne selv om tidligere erfaring burde gitt meg en liten pekepinn.
Visste du at synet av en velformet kvinnelig bakpart øker endorfinnivået i mannens hjerne på samme måte som alkohol og narkotiske stoffer, kan jo være at han rett og slett ble beruset av din vakre bakpart og derfor ble litt mere frittalende enn normalt :)
Bra blogg??? Fordi man skal gå ut mot mennene IGJEN!!?? og kroppshyseriet IGJEN??
Stakkars mann, han ville bare være hyggelig og gi deg ett kompliment. Takk sier du da, og er stolt over rompa di!
Jeg forstår ikke de som ikke vil være pene bare fordi de da får kommentarer for det. Vær stolt over deg selv uansett om du får komplimenter for hjernen eller for rompa! Men det er jo greit å være smart, bare ikke pen!!
Skjerpings, både til VG nett som hele tiden trekker frem matblogger og MADAM og til damene her inne som er så i mot alt mulig at de glemmer å smile og være taknemlige.
Herlig innlegg! Jeg skjønner godt hva du mener.
Respekt til deg for at du klarer å innrømme at du blir noe smigret av kommentaren.
Begynte på treningsstudio igjen for en stund siden, og da spurte tidlig karen bak skranken om han kunne sette opp et styrkeprogram til meg.
“SK2012 som er i fokus her da skjønner jeg..” får jeg litt halvkvalmt tilbake.
“SK2012?” spør jeg.
“Sommerkropp 2012. Det er det jeg kaller alle gutta som starter nå i mars.”
Makan til irriterende generalisering!
Hovedfokuset skulle være å komme i form og bli sterkere, men dessverre må jeg bittert innrømme at SK2012 er en bieffekt jeg ikke ville vært foruten.
Pål: Jeg er sikker på at hyggelige kommentarer er kjærkomne for de fleste, min eneste anbefaling er at du velger setting med omhu :-)
Ane: Takk for flammende kommentar. Jeg håper ikke du opplevde innlegget som en uthenging av mannen på gata, eller som kritikk mot menn som gruppe. Generelt synes jeg det er positivt at folk tar seg tid til å skryte av hverandre. En del av intensjonen med innlegget er å innrømme at også jeg trener for å se bra ut. Men innrømmelsen sitter langt inne hos meg fordi jeg lenge har hatt problemer med å anse det som en legitim grunn til å drive med fysisk aktivitet. For øvrig tillater jeg meg å bemerke at min blogg slett ikke er en matblogg. Dessuten smiler jeg fryktelig mye, både til hverdags og til fest!
TA: Takk for tilbakemelding. Forstår reaksjonen din på kommentaren til karen i skranken. Selv kan jeg ikke fordra når folk tillegger meg motiver med den slags skråsikkerhet!
Dette er jo yttringsfrihet. Selvsagt skal man kunne yttre seg om sine medborgere dersom man onsker det.
Det å gi komplimenter for kropp og utseende på kvinnen er ganske så vanlig ute i verden, spesielt i sør europa eller latin amerika. Land som er ganske så tradisjonelle med hensyn på kjønnsroller. Tanken bak komplimenter kan være så ymse, alt i fra “skumle (bak)tanker” eller flørt, eller bare en høflig gest. Noen ganger er faktisk en, sigar bare en sigar.
Men her i Norge har dette blitt mer og mer uglesett å gjøre denslags. Alt skal overanalyseres og settes under en slags skarp tvil. Det har seg slik at her i Norge har det blitt en holdning, spesielt fra radikale feminister om at dersom man gir komplimenter for utseende, nedvurderer man automatisk intellektet. Hvorfor det ene skulle utelukke det andre er rett og slett vanskelig å forstå. Jeg vet jo hverken iq eller utdannelse på kvinnen jeg spontant gir komplimente til, alt jeg vet i det øyeblikket er at jeg liker det jeg ser. Så kan man si at dersom man ikke har noe pent å si om en persons personlighet eller intellekt burde man holde kjeft og heller la vær å gi komplimenter om utseende. Men hvorfor er det stort sett bare blitt en sånn holdning i Norge? Er vi blitt så usikre på det vi har på innsiden at vi ikke tåler komplimenter for utsiden?
Svar; “Takk for komplimentet,hyggelig. Det er dessverre ingenting ved deg som tilsier at jeg skal gi noen komplimenter tilbake.”
Guri: Hvis det og besvare ett kompliment med noe som får folk til å føle seg verdiløse og latterliggjorte er noe som gjør deg glad og førnøyd, så er det ett kjempesvar.
Til Guri: Hvorfor slik mannshat?
En setning ble tusen ord, det er slik eldre damer reagerer på et kompliment.
Syns det er så rart at folk analyserer hvorfor noen gir dem komplimenter osv. Jeg tar i mot komplimenter fra alle som gir dem til meg, fremmed eller ei, og takker! Syns nordmenn bør bli flinkere til å gi komplimenter til hverandre, og ikke minst flinkere til å ta i mot dem. Føler meg ikke som et objekt dersom en mann kommenterer at jeg har fin rompe, da føler jeg meg bare deilig og det gjør meg glad.
Hei Madam
Du bør selvsagt være smigret og glad for at noen sier at du har fin rumpe. Det er det ikke
ikke alle menn som sier til sin egen kjæreste en gang.
http://www.vargas12.com/2012/04/tone-damli-viser-norges-mest-omtalte-rumpe/
Når det kommer til Tone Damlis rumpe, så er den liten og snerten- omtalt og flott.
Men alle kvinner har en, og smaken er som kjent som baken.
Vær takknemlig for komplimenter!!
Vargas
De som trener, trener for å i bunn og grunn se bra ut. Noen trener får å nå et mål, som feks å komme inn på et studie, klatre et fjell eller oppnå en form for selvrealisering med treningen. (Hørt om sommerkroppen 2012?)
All honør til mannen som kommenterte, og han kan prise seg lykkelig for at ikke fikk en psykotisk tilbakemelding. Det virker som om du ble dasket på rompen av en totalt fremmed mann, da har jeg skjønt reaksjonen din, men det å reagere som et spørsmålstegn er ikke et problem fra mannen sin side, det er et problem fra din side. Pris deg lykkelig.
Tone Damli trener ikke for utseende, hun trener for helse. Nå er det da slik at god helse, er et godt utseende. Da tenker jeg på kroppen, ikke ansiktet. Og du har helt rett i at hun begår et lite selvmord ved å si at hun trener for utseende. Everyone knows different.
Marte: Du skriver for Maddam ikke for noen matblogg. Det er en av to. Og fint at du smiler, dumt at du eller de andre damene her inne ikke gir inntrykk av det. Dere gir et dårlig mannehatende inntrykk av feminismen og det synes jeg er synd.
Men når man ser kommentarer som Guri sin så er det ikke så rart.
Hva er det menn har gjort mot dere siden dere har fått et så sterkt behov for å tråkke på dem når dere har muligheten?
Eller er det bare hele verden dere er i mot?
Jeg heier på damer som er stolte over kroppen sin og som heller gir en mann en klem enn en fik når han gir dem et kompliment!
Vi må lære oss å si takk når noen sier noe pent til oss. Både kvinner og menn. :)
Måtte smile litt når jeg leste bloggen din :-)
Det er mange måter å gi en kompliment på, og dette er en av de.
Kanskje ikke alltid den beste å få for en dame når det gjelder kropp?, men tror nok situasjonen var sånn der og da at den var på sin plass, så håper du tar den til deg og at du nå vet at du har en flott bak :-) Vi gutta ljuger aldri om sånt nemlig :-)
PS! Han var jo ikke innpåsliten, og han gikk jo videre da du sto måpende igjen…
Ja, for 2 generasjoner siden ville et slikt utsagn være uhørt. Å si du til noen uten å være dus er utrolig uhøflig. Fy skamme seg skal han som prøver så gi vilt fremmede både uanstendioge og grafiske komplimenter på den måten uten å være forlovet og at på til i det offentlige rom. Vi brude si klart i fra at dette ikke tolereres før det smitter over på fjernsyn.
Det eneste som slår meg er at jeg syns synd på deg siden du tydeligvis aldri får komplimenter av fremmede.
Dette er en episode som skjedde for nesten ett år siden, og enda går du og ruger over denne “frekkasen” som sa noe slikt.
Hver gang jeg får et kompliment, uansett om det er fra kjente eller ukjente takker jeg pent og smiler. Prøv det du og.
…og ei fjær blei til 5 høns gitt…
Wow… Det er ganske imponerende hvordan folk klarer å klage på absolutt alt. Alt for å ikke ta imot et kompliment. Man trenger ikke alltid å tenke gjennom hver minste detalj av ting som skjer.
et komplimang er hyggelig, er det noe å lure på?
“rumpa di ser fin ut i den buksa”. Ett kompliment. Han prøvde seg ikke på deg. Han gikk bak deg lenge og nøt tydelig det han så. Det må være lov å kikke i skjul. Han følte han måtte kommentere tydeligvis, og det er ganske modig gjort er det ikke? Du burde jo bare sagt takk. smilt. For mange jenter ville dette kanskje lyst opp dagen. Det er lov å analysere for all del, men det her virka jo utrolig uskyldig. med mindre han sa det på en ekkel slaskete måte, og gestikulerte med fingrene om det ene og det andre, da er det selvsagt noe annet. men til dere feminister( ikke deg marte), slutt å vær så fordømt pirkete. Det er en grunn til at dere er de morsomste å provosere. Og Marte, rumpa di er fin, vær glad for det. Det er nok av feite hengeræver i dette landet, og det er, hold fast, helt utrolig lite sexy. men det hjelper å trene, uansett hensikt med treningen. ble litt i hytt og pine dette, tidlig på morran. men veldig bra blogg
jeg syns ikke man skal si såne ting til fremmede. altså fremmede som går på gata eller er i et offentlig sted. det blir bare feil. syns han skal gi såne komplementer til venninene sine/vennina si. eller en bekjent. å si noe sånt til fremmede får dem til å føle seg som en sex objekt ikke menneske.!
Marte, Du har tydeligvis en fin rumpe. Hadde du ikke hatt det ville de gått rett forbi og ikke sagt noe. Det er et kompliment og den mest korrekte måten å takle det på er å smile og si takk! Det er ikke et forsøk på drite deg ut på noe vis. Hadde disse gutta vært noen du kjente fra før av så kunne det muligens ha vært det, men fremmede gutter gjør ikke sånt!
Kona mi fikk en liknende tilbakemelding av en fyr hu nesten kræsja med i døra på vei inn på et kjøpesenter for en stund siden: “Fy f… så deilige pupper du har!”. Hu ble også mer paff en provosert/smigret og ble stående å måpe akkurat som deg. (Men lurte etterpå på om toppen hennes var for utringet) Mange norske jenter klarer ikke ta komplimenter. Mange norske gutter klarer ikke å GI komplimenter, kanskje det er derfor jentene ikke er vant til å få dem?
Jeg har også fått “kompliment” for pupper & rompe på gaten fra en villt fremmed fyr. Valgte å ignorere han, og da snudde han brått og ropte at jeg var en overlegen hore. Hyggelig det. Skjønner at det er mye å be om, at jeg vil gå i fred uten å være med på skjønnhetsbedømming.
Herregud, dere norske damer er rare. I Russland går det ikke en da da en mann gir deg kompliment på gata. Og hvis noen ikke gjør det, da er dagen ødelagt.
wow… jeg har ikke ord! nok en gang har feministen snudd noe positivt til noe negativt og lagt skylda på menn samtidig. helt ufattelig. jeg er enig i at sånne kommentarer fra fremmede mennesker er ganske så rart, men herregud det får da være måte på reaksjon. ser du ikke at du totalt overanalyserer saken akkurat sånn som alle andre feminister ville ha gjort! skjerp deg
Det er så mange kommentarer her at jeg tar meg ikke tid til å besvare dem enkeltvis. Siden mange av kommentarene går ut på det samme (nemlig å reagere på at jeg ikke klarer å ta i mot en kompliment) vil jeg si følgende: Teksten handler ikke om rumpen min.Jeg diskuterer ikke hvorvidt man skal ha lov eller ikke til å slenge bemerkninger på gata (selv om det for så vidt er en aktuell, interessant og relevant diskusjon). Jeg innrømmer til og med at jeg ble smigret av kommentaren. Episoden jeg innleder teksten med er (kanskje litt tabloid) en måte å nærme seg tematikken på. Jeg prøver i dette innlegget å si noe om mitt schizofrene forhold til trening (som jeg har inntrykk av at ganske mange kjenner seg igjen i). Det er sunt å trene, men det er ikke nødvendigvis sunt å pålegge seg selv et strengt disiplinerende treningsregime. Balansegangen kan være vanskelig. Takk for oppmerksomheten.
Folk har blitt så uendelig selvhøytidlige…
See.. jeg er ikke helt med på argumentasjonen din. (og når noen sier at du har ei bra rumpe, så er det vel hyggelig? hvorfor er det noe å tenke på?)
Men trening du.. Hvilke grunner folk har for å trene bør da være revnende likegyldig? Hvis noen trener fordi de ønsker å vedlikeholde kroppen, og ta seg så godt ut som de kan, så kan jeg ikke, med min beste vilje, se noe negativt i det. Hvis noen ønsker å ha ei sprettrumpe (som Damli) så ser jeg – igjen – ikke et problem med det.
Er det sånn at man er mer moralsk korrekt hvis man hevder man trener for helsas skyld?
Jeg trener. 5-6 dager i uka. Hvorfor? Av flere grunner:
Jeg liker å trene
Jeg får helsemessige fordeler med det
Jeg liker hvordan kroppen blir formet av trening
Og jeg ser ikke at det skal være noen konflikt mellom de tre grunnene. Hvis folk bare har vett til å røre på seg.. så er det ett fett ka de har som bakenforliggende (no pun intended) årsak.. Du er ikke noe bedre menneske om du “kun trener for helsas del” … enn om du trener fordi du ønsker å se bra ut.
Bedre å trene, uansett årsak, enn å ende opp som livsstilssyk pasient i helsevesnet
Marte: skjønte veldig godt hva du mente for jeg har samme schizofrene forhold til min egen trening. Som du skriver – det er en balansegang rett&slett. Takk for at du delte!
Hvordan er det mulig å bli fornærmet av et kompliment? Uanset hvilken kroppsdel du får kompliment for så synes jeg du bør lære deg å ta det til deg, hadde ei fremmed dame på gata kommet med et kompliment til meg så jeg ihvertfall jeg smilet resten av dagen :)
Det er en del menn som misforstår dette med komplimenter. Det er ikke hyggelig å få komplimenter verken om rompen eller puppene. Dette er våre private kroppsdeler.Det er heller ikke hyggelig å bli “smattet” etter når man f.eks. går i butikken (oftest fra utenlandske menn). Det føles nedverdigenede når man blir utsatt for dette. Derimot å gi noen et kompliment om at de ser bra ut (generelt), er fin på håret, ser frisk og fin ut, har gjort noe bra på jobben eller for noen andre det er hyggelige komlimenter som oftest blir godt mottatt håper jeg ?
Til Anonym 11:26: Helt enig, bra innlegg.
Det er hyggelig med kommentarer som ikke får deg til å føle deg kun som et par vandrende pupper og kjønnsorgan. Skjønner ikke at det skal være så vanskelig for menn å gi komplimenter med snert og intelligens bak?
Det er ingen menneskerett å kommentere kroppen til damer. Menn må tåle at jenta velger å ignorere dem eller ikke synes det er hyggelig. Mange jenter har faktisk opplevd mye negativt i forbindelse med kropp og menn. Hvis ei jente tidligere f.eks er blitt trakkasert, voldtatt eller lignende, tror dere det er hyggelig at fremmede menn forteller henne at de har lyst til å knulle henne o.s.v.?
Jeg forstår ikke hvorfor det er “akseptert” å få høre fra VILT fremmed mann at man har sexy rompe eller svære fine pupper, samtidig som det overhode ikke hadde vært akseptabelt å kommentere til like vilt fremmed mann at han har så stor og deilig bul foran i buksene. Da hadde man fått høre at man er uhøflig og mangler sosiale antenner.
Forresten, ja, i Russland og andre land gir man komplimenter til damer, men de går ikke ut på ræva eller pupper, men på at man er pen, ser fin ut i klærne sine osv, uten å fremheve spesielle kroppsdeler.
Når eg får høyra av framade menn at eg har fin rumpa, tar eg det som eit kompliment. Kvifor ikkje? Det er då verre om ein aldri får høyra noko slik! Sjølv om dei mennene ikkje seiar det på verdas mest respektfulle måte, så synest dei i alle fall at du har ein fin rumpa. Og det er jo alltid kjekt, for den har eg brukt mykje tid på :)
Ser virkelig ikke problemet her. Man må se forskjellen på et kompliment og en slæsk kommentar. Det her var etter alt å dømme førstnevnte. Det er tydeligvis noen som hadde tatt seg nær av dette, men jeg er sikker på at det store flertallet av kvinner (og menn) tilhører de som hadde blitt glade for en slik kommentar. Og at det gjør langt mer godt for de fleste enn man skulle tro èn liten kommentar ville tilsi. Fikk selv en kommentar forrige uke av ei ukjent hyggelig dame om at kroppen min så veltrent ut. Det er hyggelig å høre slik fra folk man kjenner, men for min del så betyr det enda mer og det gir en fantastisk selvtillitsboost for min del å få en slik kommentar fra noen jeg ikke kjenner.
Merkelig hvordan mange jenter og kvinner, (er du en kvinne?) ikke takler et kompliment. Nå var dette kanskje litt vel direkte, men kanskje han ville ha kontakt?
Men det fikk deg til å tenke og dine refleksjoner setter jeg litt pris på. Det ligger litt radikal feminisme i bakrommet her.
Både Erik og Pål har jo greie oppriktige kommentarer, mens Guri burde skamme seg. Eier du ingen form for humor Guri? Du trodde nemlig at du hadde det.
Vi er altfor tilbakeholdne med komplimenter angående utseende her i Norge. Husk at utseende er individuelt og vi har alle en individuel smak. Jeg synes min kjæreste har en helt fantastisk rumpe og jeg kan gjenskape den i bevegelser jeg gjør alene. Ei flott kvinne/jenterumpe er flott for den mannen som mener det. Noen kikker selvfølgelig på brystene også, men da får vi heller komplimentere med “noen dejlige øyne”.
I Russland sier de “klassnaya pupka” om ei flott rumpe, og jeg skal fortelle deg at det er noen ja.
Vær stolt av rumpa di du :-)
Kjære kommentarfeltfjols
Hvis dere ikke evner å lese tekstene dere kommenterer så burde dere vurdere å heller finne noe mer lettlest å kaste dere over. Bloggeren Marte har skrevet en tekst der hun reflekterer over sitt (subjektive) ambivalente forhold til trening, hun starter med en artig anekdote der hun forteller om at hun fikk et kompliment som hun ble forfjamset, men smigret av.
Jeg gjentar konklusjonen på anekdoten i caps lock for dere tungleste: HUN BLE SMIGRET AV KOMPLIMENTET.
MEN…
…teksten handler altså ikke primært (eller sekundært for den saks skyld) om å komplimentere kvinners rumper, likevel tror jeg man kan oppsummere kommentarfeltreaksjonene omtrent slik:
“Takk, skal tenke meg godt om neste gang jeg føler trang til å komplementere en dames utseende.”
“Stakkars mann, han ville bare være hyggelig og gi deg ett kompliment.”
“…og til damene her inne som er så i mot alt mulig at de glemmer å smile og være taknemlige.”
“Det har seg slik at her i Norge har det blitt en holdning, spesielt fra radikale feminister om at dersom man gir komplimenter for utseende, nedvurderer man automatisk intellektet.”
“Det virker som om du ble dasket på rompen av en totalt fremmed mann, da har jeg skjønt reaksjonen din…”
“Dere gir et dårlig mannehatende inntrykk av feminismen og det synes jeg er synd.”
“Hva er det menn har gjort mot dere siden dere har fått et så sterkt behov for å tråkke på dem når dere har muligheten? Eller er det bare hele verden dere er i mot?”
“Det eneste som slår meg er at jeg syns synd på deg siden du tydeligvis aldri får komplimenter av fremmede.”
“Wow… Det er ganske imponerende hvordan folk klarer å klage på absolutt alt.”
“wow… jeg har ikke ord! nok en gang har feministen snudd noe positivt til noe negativt og lagt skylda på menn samtidig. helt ufattelig.”
“Det ligger litt radikal feminisme i bakrommet her.”
“skjerp deg”
WTF lizzom!!??
Kjære kjære alle sammen! Marte har skrevet et morsomt innlegg om SITT EGET FORHOLD TIL TRENING! Martes blogg er det morsomste på jord, les, bli kjent med henne og se at hun er en sunn og frisk og hysterisk morsom jente.
Det var da voldsomt til reaksjoner :)
Jeg kan bare gjenta meg selv hvis jeg skal svare på flere kommentarer nå. Jamen neimen altså oppsummerer på en presis måte hva innlegget mitt dreier seg om. Tusen takk!
Takk, Marte, for nok et herlig blogginnlegg!
(Og jeg kan bare ikke dy meg: Neste gang jeg er ute og går tur skal jeg bli flinkere til å gi komplimenter, og kline til med “Fy fader, den penisen din ser deilig ut i den buksa!”)
Jammen, nei men altså: Takk for at vi blir betegnet som fjols fordi vi henger oss opp i noe som VI synes er viktig å henge oss opp i. Jada, teksten handler om Martes forhold til trening og kropp. Så lag ett innlegg om KUN det. Ikke legg inn delen om rompa som fikk kompliment og sinnet som kom pga det, hvis DET ikke er noe vi skal diskutere.
Det er fint å piffe opp ett innlegg med noe som kan provosere for å få lesere, men ofte (som denne diskusjonen viser) fratar disse piffene den egentlig essensen av innlegget.
Noe å tenke på til en annen gang.
Men jeg takker for den delen jeg, for du er ikke alene om å reagerer på den måten når en mann sier noe pent om en kroppsdel, og du og andre som oppfører dere som dere gjør og ikke kan si takk og smile pent, trenger å få høre det!
Det er IKKE diskriminering å gi folk komplimenter. De fleste gir IKKE komplimenter for å få noe tilbake, men for å være hyggelig.
Lær deg å bli glad i din egen kropp og stolt av den og nyt oppmerksomhet du får pga den. :) GOD HELG!!!
Jeg hadde egentlig ikke tenkt å kommentere. Men jeg blir provosert over å lese de kverulerende og belærende kommentarene til Marte sitt flotte innlegg. Ikke kom med krav til skrivestiler på en blogg eller gi folk regler for hvordan de vil legge frem sine tanker på. Dette vris og vendes på til det ugjenkjennelige, og bagateller blir blåst opp til det pinlige. Enkelte leser bare det de vil, og trakter etter å å finne noe negativt. Marte har ikke sagt at et kompliment er diskriminerende. Blir du aldri perpleks? Lær deg i å bli glad i velskrevne tekster med forfatterens egne tanker, og vær stolt av at vi har gode skribenter som vil dele disse tankene med oss. Ikke stjel rampelyset med negativitet. :) GOD HELG!!!
Sjølv om det ikkje er det innlegget handlar om, synest eg Heihei og andre har eit godt poeng: Det er ikkje slik at ein er FORPLIKTA til å vera takknemleg for seksuell/kroppsleg merksemd, og når du kommenterer rumpa til framande folk, skal det faktisk lite til for at det vert oppfatta på den måten. Sikkert ein del som likar det når framande kommenterer kroppen deira, men det gjeld langt frå alle. Heller enn å hissa seg opp over humørlause feministar, burde ein hissa seg opp over menn som trur kvinnekroppen berre er til pynt. Dei representerer nemleg det langt største problemet.
Dette blir litt merkelig.
Halve blogginnlegget handlet vitterligen om rumper, og komplimenter for det. Deretter blir blogger og enkelte i kommentarfeltet sure/irriterte fordi ikke alle svarer på det blogger _egentlig_ mente å skrive om?
Folk svarer på blogginnlegget. Folk er ikke tankelesere. De svarer på det de ser der. Og at folk “hekter seg opp i” ting _du_ egentlig ikke mener er det bloggposten handler om, kommer av at folk fokuserer på ulike ting. Selv tittelen til bloggposten indikerer jo ikke at bloggposten handler om balansen mellom det å trene for helsas skyld og det å ønske å vedlikeholde/forbedre utseende. Folk ser det de selv vektlegger. Jeg skjønner ikke at det er noe å hverken hisse seg opp over, eller å begynne å slenge drit om folk for, slik enkelte har sunket ned på et nivå til å gjøre. Ikke ser jeg noen “svar” for oss som har kommentert det du mente var hovedpoenget heller. Jeg antar du ønsker en debatt om holdningene til trening, og hva slags motivasjon folk har, eller føler de bør ha. Hvorfor svarer du da ikke på de kommentarene som går på det?
“Jeg forstår ikke hvorfor det er “akseptert” å få høre fra VILT fremmed mann at man har sexy rompe eller svære fine pupper, samtidig som det overhode ikke hadde vært akseptabelt å kommentere til like vilt fremmed mann at han har så stor og deilig bul foran i buksene. Da hadde man fått høre at man er uhøflig og mangler sosiale antenner. Forresten, ja, i Russland og andre land gir man komplimenter til damer, men de går ikke ut på ræva eller pupper, men på at man er pen, ser fin ut i klærne sine osv, uten å fremheve spesielle kroppsdeler.”
Jeg kan forstå at du mener det er uhøflig å være så direkte, men ærlig talt. Det er nå en gang slik at kvinner går med dype kløfter og trange bukser nettopp for å framheve pupper og rumpe. At de da skal bli sure om noen kommer og gir et kompliment er jo helt idiotisk om du tenker over det. Ta på dere burka da om det er så ille å få skryt av det dere selv strutter fram med!
Lurer på hvor lang tid det hadde tatt før noen sa noe om jeg hadde tatt på meg en trang see-through tights som gjorde at utstyret mitt ble 100% synlig? Hadde det da vært riktig å hengt ut den som kommenterte det i bloggen min?
Ane, Lill og Trond, jeg skal svare dere. Men først må jeg spørre Ane: Hva er det som får deg til å tolke det dithen at jeg ble sint for kommentaren på gata? Jeg skriver da vitterlig at jeg ble smigret. Det er kanskje ikke riktig av meg å forutsette at alle forstår betydningen av dette ordet selv om det er gjengs. For ordens skyld har jeg hentet en definisjon fra thefreedictionary.com:
subst. m entall smiger [‘smiːgəɾ, ‘smigəɾ] positive kommentarer, smisk
Det går jo virkelig ikke an å diskutere med folk som angriper det motsatte av hva man sier. Bloggeren her skriver at hun ble smigret av et kompliment. Så blir hun angrepet, tildels ganske skarp, for å være en mannehater som bare burde skjerpe seg og være takknemlig (noe hun har gitt uttrykk for å være) for de komplimentene hun får!!?? Bloggeren har ikke på noe tidspunkt gitt uttrykk for å bli sint av komplimentet, tvert i mot.
Angående det å komplimentere ukjente kvinners rumper så er dette noe jeg personlig ikke ville kommet på å gjøre. Ikke misforstå, jeg er entusiastisk innstillt til både tits&ass, men å utbasunere dette i full offentlighet vil jeg anse som udannet og jeg er glad for å tilhøre en kultur der dette ikke er ekstremt utbredt. Jeg vil på ingen måte fordømme menn som plystrer, smatter eller roper “komplimenter” etter småflickorna på gaten, hver sin lyst, men man får jaggu tåle at noen ikke blir smigret av dette.
Folkens, dere som synes artikkelforfatteren overreagerer: eier dere ikke oppdragelse? Det er da vel ikke sosialt akseptabelt å kommentere fremmede menneskers kroppsdeler??? Hadde han sagt “Hei søta” eller “Fin jakke” så hadde man kanskje tenkt at “snodig fyr, men hyggelig kompliment”. Men å kommentere overfor noen man ikke kjenner at hun har “fin rumpe”? Alvorlig talt.
At noen her uskyldiggjør såkalte “komplimenter” som går på kropp viser hvor langt vi har igjen før vi har en likestilt verden. Her synes jeg også innlegget feiler; jeg ville aldri tatt dette som et kompliment. Aldri.
At man ikke skal kunne gå på gata i normale klær uten å bli objektivisert er mangel på frihet. Og det er for dårlig i et av verdens mest moderne land.
Trond: Det er ganske ille om man skal måtte gå med burka for å slippe unna uønsket oppmerksomhet. Jeg går svært bevisst med meget lite utfordrende klær, men likevel får jeg uønsket oppmerksomhet og blikk. Kun fordi jeg er jente. Dette er fucked up, våkne opp gutter! Jeg skjønner at dere ikke kan vite hvordan dette er fordi dere ikke har følt det på kroppen selv, men prøv å sette dere inn i situasjonen likevel.