Rannveig Svendby gjesteblogger:

Jentene er den glemte kategorien blant barnesoldatene.

– Når folk hører ordet barnesoldat ser de for seg en gutt på rundt 12 år med et stort våpen. Det er et sterkt bilde som er brent inn på netthinnen til de fleste av oss. Og det er samtidig et bilde som gir et unyansert inntrykk av hva en barnesoldat er, sier Milfrid Tonheim.

Mange jentesoldater

Tonheim er forsker ved Senter for Interkulturell Kommunikasjon (SIK) i Stavanger. I et unikt norsk-afrikansk forskningsprosjekt har hun intervjuet 17 kongolesiske jenter som er tidligere barnesoldater.

Forskningsprosjektet synliggjør at det er langt flere jenter som er barnesoldater enn man får inntrykk av gjennom massemediene. På verdensbasis er det estimert at mellom 230 000 og 300 000 barn fungerer som barnesoldater til enhver tid. Av disse er minst en tredjedel jenter, og de lever med helt spesielle utfordringer på grunn av sitt kjønn.

Barn med overgriperen

Barnesoldater tvinges til å utføre mange forskjellige oppdrag for soldatene som kidnappet dem. De brukes eksempelvis ofte som kokker, spioner, livvakter og bærere. Men jentesoldatene blir i tillegg brukt som sexslaver i langt større utstrekning enn guttesoldatene. De er fritt vilt for mennene i militærleiren og blir ofte utsatt for omfattende seksuelt misbruk, både enkeltstående voldtekter og gruppevoldtekter. Det gjør at mange jentesoldater blir gravide og får barn med sine overgripere.

Dårlige jenter

– Hvis en jentesoldat klarer å rømme fra militærleiren og komme seg hjem igjen, blir som regel både hun og barna hun bringer med seg utstøtt og sjikanert på det groveste av familien og lokalbefolkningen. De er en veldig sårbar gruppe som befinner seg helt nederst på rangstigen. De unge mødrene blir sett på som medskyldige i sin situasjon, og regnes som dårlige jenter fordi de har vært seksuelt aktive før ekteskapet, forteller Tonheim.

På grunn av krigskonflikter mellom Kongo og Rwanda er trakasseringen spesielt sterk når jentene har blitt voldtatt av menn med bakgrunn fra Rwanda. En av jentene Tonheim snakket med sier det slik: «Many say that these children should be brought to Rwanda. Some even threaten to kill them».

Holdes som «koner»

De fleste barnesoldatene i Kongo blir kidnappet av lokale militærgrupper, men det er ikke fritt for barn i den nasjonale hæren heller.

– Det har blitt sendt ut delegasjoner som har i oppdrag å frigjøre barnesoldatene i den nasjonale hæren. Det fungerer ofte slik at kommandantene selv gir fra seg lister over barna. Disse listene er langt fra komplette, og det er særlig mange jentesoldater som holdes skjult. De blir ofte holdt som såkalte «koner». Kommandantene bruker «konene» etter eget forgodtbefinnende og sørger for å holde dem ute av listene. Dette er med på å skjule hvor mange jenter som er barnesoldater, forteller Tonheim.

Jussen skaper trøbbel

Barnekonvensjonen og The Paris Principles tar utgangspunkt i at alle er barn til de fyller 18 år. Men i sentrale lovverk som The International Criminal Court er man teoretisk sett et barn kun til man fyller 15 år. I praksis har dette enorme konsekvenser.

– Majoriteten av barna som fungerer som barnesoldater i Kongo blir kidnappet når de er 14-15 år gamle og oppover. Dermed blir aldersgrensen et kjempeproblem. Den gjør at en stor gruppe kongolesiske barn mellom 15 og 18 år ikke blir definert som barnesoldater selv om de er rammet, forteller Tonheim, og legger til at holdninger til militæret i Vesten legger hindringer i veien for arbeidet mot å bruke barn i krig.

– I blant annet USA, England og Canada blir barn fra 16 år og oppover rekruttert inn i nasjonale styrker dersom de har tillatelse fra foreldrene, og myndighetene viser liten vilje til å endre praksis. Når mektige stater tviholder på en slik rekrutteringsprosess blir det veldig vanskelig å få gjennomslag for oss som jobber for å hjelpe barnesoldater i områder der barna blir tatt med makt, sier Tonheim.

Sviktes av alle

Forskningsprosjektet avdekker ikke bare at barnesoldater som er jenter blir sviktet av både medier, forskere og humanitære organisasjoner, men også at tidligere jentesoldater blir mer stigmatisert og får mindre hjelp enn tidligere guttesoldater. Gutter som demobiliseres får eksempelvis et livsviktig dokument som fritar dem for juridisk ansvar for kriminelle handlinger de har begått som barnesoldater. Dette baner veien for muligheten til utdannelse, jobb og en ny fremtid. Jenter i samme situasjon får ikke et slikt dokument, for de regnes ikke som ekte soldater på grunn av sitt kjønn. I realiteten representerer derfor de unge mødrene to generasjoner barn uten fremtid – dersom det ikke blir gjort noe.

– Det er håp. Det er alltid håp! Men vi, lokalsamfunn og det internasjonale samfunn, må ta inn over oss situasjonen deres og ta ansvar, oppfordrer Tonheim.

Rannveig Svendby er utdannet antropolog og har skrevet masteroppgave om seksuelle overgrep mot gutter og menn. Hun er en selverklært feminist som både ofte og gjerne deltar i likestillingsdebatten.

Bilde nr 1: Bildet viser en ung mor og barnet hennes i Sør Kivu. Jenta ble kidnappet og tvunget til å være barnesoldat for Hutu-militsen, som opprinnelig er fra Rwanda. Foto: Milfrid Tonheim

Bilde nr 2: Milfrid Tonheim er forskningsleder ved Senter for Interkulturell Kommunikasjon (SIK). Foto: SIK

Bilde nr 3: Med disse tankevekkende ordene fronter Røde Kors Ungdom en kampanje for rehabilitering av tidligere barnesoldater i Liberia. De er en av få organisasjoner som har bidratt til å synliggjøre at en høy andel barnesoldater er jenter. Foto: Røde Kors Ungdom