Ikke alle er en hytte forunt i påsken. Men det fine med asfaltpåsken er at man har internettilgang hele tiden, og rekker noen ekstra ”internettekspedisjoner”, med god samvittighet . Nettopp! Så da kan hyttefolka sitte der med appelsinen, yatzyen og de slitsomme familiemedlemmene sine, mens de kjenner internettcravingen grave seg inn i marg og bein.

Og dette. Dette er et innlegg dedikert til dere andre asfaltferierende.

For i denne surfe-på-nettet forbindelsen, kom jeg nemlig over noen lydopptak av mormor. Eller mer presist ”Mormor Monologue”– en serie lydopptak med kvinner i mormorgenerasjonen som reflekterer over livets finurlige twister og brister, likestilling og kvinnesak. Det var en hyggelig liten påskeoppdagelse, å høre disse friske, vittige og frittalende kvinners tanker om stort og smått.

Personlig likte jeg spesielt godt denne (hør på den før du leser videre). Olga Meyer kommer med en klar oppfordring til kvinnerørsla: vi står helt maktesløse når det gjelder kvinneklær, og dette er en sak for oss!

Jeg føler meg truffet, på flere plan og nivåer.

Hennes inderlige irritasjon over at det mulig å produsere så idiotiske klær, treffer for eksempel min humornerve. Kvinnehæler som er ”aaalltfor langt over jorda” og ubrukelige strømpebukser som stopper blodsirkulasjonen. Dessuten er det er jo dønn umulig å finne ut hva er laget av, disse patetiske forsøkene på å være en strømpebukse!

Er det sant som Olga sier?

Jo da. Monologen vekker til live noen minner. Minner fra en ungdomstid hvor min tante, på nøyaktig samme dialekt og med nøyaktig samme argumenter, førte en krig mot/med meg om min bekledning. Jeg husker at hennes øyne holdt på å trille ut av skallen, ved synet av meg i 20 minusgrader: i en millimeter tykk bukse (uten strømpebukse), joggesko med bomullssokker, magekort Levis jakke. Selvsagt uten votter og lue, men med nydelig tilbehør som frostblåe lepper og rim på de maskaratunge øyevippene. Virkelig lekkert og utpreget komfort, kan du si.

Hun dro meg inn i sportsbutikker, Cubus og Lindex på jakt etter ”skikkelige klær” tilpasset været og helsa. Jeg kokte av sinne. Hvem i huleste trodde hun at hun var? Ærlig, forbanna talt! Nei, ”praktiske klær” og vås som ”vær og vind” var forbeholdt freeks og geeks, (og jeg var definitivt ikke en sånn). Det visste da alle. Jeg husker at jeg sa til meg selv, at den dagen jeg FRIVILLIG er ute og handler ”praktiske klær”, ja da er det bare å stemple ut. Game over (!!), som det het i Nintendoen.

Og nå? 13 år senere? Ja, da forsetter krigen, tidvis inni mitt hode. På vinteren kan en morgenstund innebærer en aldri så liten nyttefunksjon kalkyle av komfort versus looks.  Men jeg blir stadig mer komfortorientert, noe jeg antar er et resultat av at jeg boltret meg hemningsløst med ”trange, kalde og ubehagelige klær” i tenårene. Nå er det solide boots istedenfor støvletter, sekk istedenfor veske, ulltrøyer istedenfor bluser, tjukk og romslig jakke istedenfor ”feminine jakker”, bukser med plass til strømpebukser, ull, ull og atter ull, og votter, lue og skjerf.

Til gjengjeld er jeg aldri forkjøla på vinteren lenger.

Olga sier at dersom vi kvinner begynner å kle oss etter helsa vår, kan vi kle oss ”riktig fiiiint”. Å ja, jeg vet ikke jeg, for veldig ofte når jeg går ut av døra med avisen under armen om morgenen, føler jeg at jeg ser litt merkelig ut.…Ja, litt sånn som dette.

Det finnes nok de kvinner som får til begge deler, å være både  fin og varm. Men det er vel liten tvil om at Olga har helt rett, i at kvinneklærne ikke har helsa og været som første prioritet. Det er utseende som teller mest, eller skal vi si, nesten alt. Varme og komfort, er litt mer i bonuskategorien.

Men ikke søren om vi skal protestere. Nei, så visst ikke! Det har seg nemlig slik, som jeg skrek til min tante, gjennom en storm av krokodilletårer på 90 tallet:

 ”Jammen, alle de andre klarer jo å gå sånn kledd. Da må jo for faen jeg klare det og!!!”

Ja da, så vi holder ut, og tilpasser oss, som best vi kan. ”Å lide for skjønnheten” var nemlig et mantra vi lærte tidlig, når mødrene våre stod og dro flokene (og gjerne litt tyggis, snørr og grus i mitt tilfelle) ut av håret. Dette måtte til, for å opprette ”skjønn orden”, altså velstelte hårlokker med noen nusselige rosa sløyfer på.

Det er uansett godt sommeren nå står for tur. Da blir det hele en del lettere. Vi kan rydde vekk den blodproppfremkallende strømpebuksa, og gjenoppta kampen med barberhøvelen. Det blir vel massevis av lykke, i bøtter og spann. Hææ!? ;)

Riktig god påske og god (blodproppfri) vår!

Bilde: Eater 2008, Johnthurm´s Photostream,  CC-BY NC-SA 2.0

Bilde: Grandmother, Vermario´s Photostream, CC-BY NC-SA 2.0

Bilde: I´m so happy, sheisthereasonfortheworld´s Photostream, CC-BY NC-SA 2.0