Intimkirurgi og kjønnslemlestelse – likhet for loven?
Benjamin E. Larsen (f. 1982) er ph.d.-stipendiat i farmasi ved Universitetet i Oslo og sitter i Oslo SVs fylkesstyre. Som far til tre døtre mener han det er sjølsagt å være feminist.
Det har forsåvidt vært debatt om det tidligere også, men etter et oppslag på Dagbladets kjendis.no er såkalt «intimkirurgi» igjen oppe til debatt. Jeg har tidligere lest Kjønnslemlestelseslova og tenkt at det er merkelig at ikke disse inngrepene rammes av den, og tok meg denne gangen bryet med å oppsøke forarbeidene. Kjønnslemlestelseslova blei foreslått gjennom odelstingsproposisjon 50 i stortingssesjonen 94-95. Sjølve ot.prp.’en ligger ikke på nett, men i komitéinnstillinga går det tydelig fram at formålet er å forby en praksis som man anser at utelukkende forekommer blant innvandrere fra visse deler av Afrika og Midt-Østen.
Før du leser videre: Jeg vil understreke at jeg mener at kjønnslemlestelse eller såkalt «omskjæring» av jentebarn er et forkastelig overgrep. Ingen ved sine fulle fem vil hevde at dette er noe vi skal finne oss i at små jenter blir utsatt for i Norge. Det jeg vil ta opp er noen grenseoppganger for voksne, samtykkende kvinner som dersom mi tolkning av rettsituasjonen er korrekt, framstår som absurde.
Komitéinnstillinga nevner ei avgrensing mot noen former for inngrep som ikke skal rammes:
Forbudet rammer ikke inngrep som er medisinsk begrunnet, f.eks. nødvendige inngrep i forbindelse med fødsel, fjerning av kjønnsorganer ved kreft o.a. Korrigering av medfødte misdannelser som f.eks. tvekjønnethet eller legitime kjønnsskifteoperasjoner rammes heller ikke av forbudet.
Dette framstår som ei fornuftig avgrensing. Denne lista er ikke uttømmende, men viser til eksempler innafor to hovedområder: Inngrep med medisinsk begrunnelse og kjønns(-identitets-)bekreftende inngrep. Hvordan stiller det seg med «intimkirurgien»? I kjendis.no-artikkelen er en av kirurgene som tilbyr denne typen inngrep intervjua:
I likhet med bryster kommer kjønnslepper i alle utgaver, og nesten alt er normalt. Men individuell frihet er et viktig poeng her, og etter nærmere 500 operasjoner er min erfaring at slike operasjoner dekker et faktisk behov. Dessverre blåser mange gynekologer i hva kvinnene selv føler.
Et eksempel på hva kvinnene selv føler kan finnes i nærmeste kommentarfelt på kvinneguiden.no. Her kommer det fram at det kvinnene sjøl føler til dels handler om å gjenopprette det en mener er normalt etter å ha født, men også i stort grad dreier seg om sjølbilde og estetiske normer. «Marielle23» forteller:
Jeg var 22 når jeg gjorde det, og hadde tenkt på det siden jeg var 10år. ENDELIG kan jeg gå uten å måtte “pakke” meg inn for at ting ikke skal komme i klem! Er kjempe glad over å endelig ha turt dette. Og Det skal sies at dette har jeg KUN gjort for min egen skyld da min kjæreste var i mot det.
«Anonymbruker» har tydelig sterkere problemer med sjølbildet sitt:
Problemet er at jeg ikke vil føde før jeg har gjort det, for en jordmor vil nok ikke ta imot en unge fra det stygge underlivet mitt…
Man kan mene hva man vil om disse utsagnene og plastikkirurgens oppfordring til å ta på alvor hva kvinner føler, men jeg har vanskelig for å se at forarbeidene til kjønnslemlestelseslova omfatter slik «individuell frihet» og «hva kvinnene selv føler». Faktisk står det svart på hvitt at:
Et av formålene med lovforslaget er bl.a. å fange opp de tilfeller som ikke rammes av straffelovens bestemmelser. Det vises i denne forbindelse spesielt til at et samtykke fra en myndig og tilregnelig kvinne til et inngrep av mindre omfang kan være straffriende etter straffeloven. Departementet foreslår at forbudet gjelder uansett om kvinnen har gitt samtykke til omskjæring.
Her er det ingen tvil om at kjønnslemlestelse er straffbart uansett hva kvinnens alder er, og enten det er gitt samtykke til inngrepet eller ei. Lova gjør det altså forbudt å utføre inngrep som gir varige endringer av kjønnsorganene til myndige, tilregnelige kvinner som har gitt sitt uttrykkelige samtykke.
Men er ikke kjønnslemlestelse med kulturell begrunnelse vesensforskjellig fra «intimkirurgi»? Vi kan se på hva klinikkene kan tilby. Plastikkirurgisk institutt har den mest utfyllende beskrivelsen av sitt tilbud. Der kan man få utført:
1) reduksjon/formkorreksjon av indre kjønnslepper
2) reduksjon/oppstramming av ytre kjønnslepper
3) formkorreksjon av klitorisområde
4) volumøkning (ytre kjønnslepper, hele genitalkompleks) med eget fett
5) vaginal rejuvenation, dvs reduksjon av skjedens indre diameter
6) fettsuging av genitalkomplekset
Dersom man ser på Verdens helseorganisasjons definisjon av kjønnslemlestelse, er det klart at disse inngrepene omfattes av definisjonen av kjønnslemlestelse innenfor 3 av 4 hovedgrupper. Det bør presiseres at den gruppa som ikke berøres er den klart mest alvorlige – det er den gruppa som omfatter såkalt infibulasjon, der de ytre kjønnsleppene sys sammen. Fra definisjonene i rapporten «Eliminating female genital mutilation» (.pdf) (side 24) er det klart at «formkorreksjon av klitorisområdet» til en viss grad sammenfaller med
Type I: Partial or total removal of the clitoris and/or the prepuce (clitoridectomy).
Reduksjon/oppstramming av indre kjønnslepper omfattes av
Type II: Partial or total removal of the clitoris and the labia minora, with or without excision of the labia majora (excision).
mer spesifikt
Type IIa, removal of the labia minora only;
Alle de andre inngrepene omfattes, til dels eksplisitt, av samlegruppa Type IV.
Hva betyr dette i praksis? Jeg gjentar at det her ikke er snakk om overgrep mot småjenter, men inngrep som utføres på voksne eller nesten voksne kvinner. Det finnes også andre relevant hensyn å ta, som utøvernes kompetanse og bruken av forsvarlige metoder. Men plastikkirurgen i kjendis.no-artikkelen sier:
Jeg avviser få, men unge kvinner ønsker jeg skal ha henvisning fra gynekolog og samtykke fra mor.
Hvordan gjør han da forskjell på ei 16-årig norsk jente som kommer til kirurgen og «ikke kan leve med det stygge underlivet» sitt, og har med brev fra mor, og den 16-årige jenta med senegalesisk bakgrunn som kommer og sier at «jeg orker ikke tanken på å gå rundt med det ekle, uomskårne underlivet mitt – kan du fjerne de indre kjønnsleppene mine», med moras samtykke?
Enda verre: Hva med de myndige? Dersom realiteten i dag er at den reint kosmetiske «intimkirurgien» ikke er omfatta av kjønnslemlestelselova, er det eneste holdepunktet forarbeidenes formulering om at
Det uttales at departementet anser det som svært viktig å ta hensyn til innvandrerkulturers normer, men at ikke enhver norm er beskyttelsesverdig dersom det dreier seg om undertrykkende eller fysisk ødeleggende normer.
Om noen skulle tro at forskjellen på inngrepene er ubetydelig med hensyn til følger, kan de vurdere sitatet under i lys av at kjønnslemlestelseslova også inneholder ei formulering om hva som skal til for at det foreligger et grovt tilfelle, der strafferamma er 8 års fengsel. Kravet er at
inngrepet har som følge sykdom eller arbeidsudyktighet som varer over 2 uker, eller en uhelbredelig lyte, feil eller skade er voldt
«Marielle23» skriver nemlig på kvinneguiden at
Jeg hadde tatt fri fra jobben i 2 uker og 3 dager. Altfor mye fri tenkte jeg. der tok jeg feil! Var så hoven at jeg ikke gikk ut døra på 10 dager og hevelsen gikk ned etter dag 13. og ble i løpet av 3 uker tilbake til nesten normalt.
Det betyr i praksis at den eneste juridisk relevante forskjellen på «intimkirurgi» og kjønnslemlestelse for voksne, samtykkende kvinner er hvilket normsett som ligger til grunn. Tar du valget på bakgrunn av skjønnhetsidealer formulert i vestlig kultur, ser det ut til at den som utfører inngrepet ikke bare går fri fra straff, men får lov til å markedsføre det og utføre det på mindreårige. Tar du valget på bakgrunn av idealer formulert i en del andre kulturer, særlig afrikanske, skal utøveren straffes.
Slik den rettslige situasjonen er i dag framstår den delen av kjønnslemlestelseslova som dreier seg om voksne, samtykkende individer som diskriminering, slik det er definert i Diskrimineringsloven. Hvis vi virkelig mente alvor som samfunn når vi gikk inn for å utrydde kjønnslemlestelse, ville vi ikke lage smutthull for våre egne kulturelle normer.
Bilder:
The great wall of Vagina – zerofigaphilosophy – (CC-BY-NC-SA), originalverk av Jamie McCartney
Skjermdump (faksimile) fra Plastikkirurgisk institutts nettside plastkir.no
FGC [Female Genital Cutting, vår anm.] types – Wikimedia commons
vaginas – flash gordon md – (CC-BY-NC)
Om forfatteren
Gjesteblogger
Hvis du vil være gjesteblogger for Maddam, send en mail til hei@maddam.no. Få med hva du vil skrive om og tre linjer om deg selv.
Related Posts
-
Fitteforteljingar
Eit klassisk triks på langtur er å stussa rævskjegget. På denne måten sparer ein forbruket av dopapir og våtserviettar. Fint hygienetiltak når det er få […]
Forbrukersamfunnet dreper oss sakte mens det tar pengene våre
For fire år siden bestemte jeg meg for å ta et steg som flere har ansett som radikalt. Jeg skrudde av TVen og sluttet å […]
Den største forskjellen ligger vel i at intimkirurgi slik det er tillatt i dag IKKE skal skade det som må betegnes som normal funksjon i kjønnsorganene, f.eks seksuell nytelse, normale fødsler mm. Kjønnslemlestelse derimot gjør vel nettopp akkurat dette, ved at klitoris og indre kjønnslepper fjernes, og at skjedåpning ofte også sys igjen. Der har du forskjellen: skadelig eller ikke skadelig for normalfunksjonen av organet. For den medisinske stand vil jeg tro at dette også er avgjørende hvis man tar den hippokratiske ed i betraktning.
Det er som å si at å operere bort penishodet på menn ikke er noe forskjellig fra mannlig omskjæring, altså fjerning av forhuden. Det er klart at normalfunksjon i det kjønnsorganet ikke vil kunne opprettholdes dersom man gjør det, da særlig når det gjelder seksuell nytelse.
At både de som ønsker omskjæring og de som ønsker intimkirurgi kan være styrt at en indre motivasjon om å følge sitt samfunns skjønnhetsnormer er ikke tilstrekkelig for likestille disse to inngrepene. Den medisinske konsevens av inngrepene må være styrende.
Jeg er kanskje ut på dypt vann her, men jeg tror Benjamin til dels har rett. Korreksjon av kjønnsleppene er helt klart ikke i nærheten like skadelig som det å kutte av alt og sy igjen, men det er et inngrep som like fult kan være omfattet av loven.
Her er det viktig å få med seg at loven omfatter mer enn de ekstreme tilfellene, de omfatter også det å kutte av forhuden på klitoris (hva nå det enn er, men altså ikke selve klitoris). Loven forbyr handlinger som skader eller varig endrer kjønnsorganet hos kvinner – jeg aner ikke medisinsk, men for meg ville det vært helt forferdelig om folk begynte å skjære bort indre kjønnslegger pga kultur eller estetikk selv om det kanskje ikke hindrer normalfunksjonen.
Så man kan spørre seg om denne loven diskriminerer mellom menn og kvinner ettersom man kan varig endre menns kjønnsorgan i tidlig alder uten noen konsekvenser. Jeg vil gå for å forby det og.
Et opplagt spørsmål i denne sammenheng er om loven eller praksis er feil. Det er interessant å lese at loven kan tolkes ditt hen at også intimkirurgi rammes av forbudet mot kjønnslemlestelse, men i mine øyne blir det ganske meningsløst å kriminalisere en gruppe kvinner som både samtykker, og som gjennomfører et inngrep som, stort sett, verken reduserer seksuell nytelse eller andre viktige underlivsfunksjoner. Følgelig mener jeg her at loven er i utakt med samfunn- og markedsutviklingen og at den må revideres for å unngå å ramme kvinner som ikke faller inn under det som medisinsk kan beskrives som kjønnslemlestelse.
Interessant artikkel. Dersom kosmetiske inngrep på jenter i alderen 16-18 år fungerer som et smutthull i loven mot kjønnslemlestelse, er det svært alvorlig, og noe som må taes tak i.
Utover det, må jeg si at loven mot kjønnslemlestelse i fra 1995, i hovedsak er laget for å beskytte jentebarn. Slik sett blir overskriften her noe søkt.
Dersom du vil lære mer om omskjæring av barn, og være med å støtte oss i kampen for å få en slutt på dette overgrepet, besøk facebook-siden vår, og bli gjerne medlem. Jo flere vi er, desto bedre!
https://www.facebook.com/pages/edit/?id=220670854657144&sk=admin#!/pages/Stopp-rituell-omskj%C3%A6ring-av-norske-barn/220670854657144
Hei
Beklager at det har tatt noe tid før jeg har kommet på banen for å svare.
Berit: Det er mulig jeg misforstår deg, men det virker som om du ikke har sett den delen av innlegget som sier noe om hvor vid WHOs definisjon på kjønnslemlestelse er. Fra innledninga på dokumentet jeg har lenka til:
The term “female genital mutilation” (also called “female genital cutting” and “female genital
mutilation/cutting”) refers to all procedures involving partial or total removal of the external
female genitalia or other injury to the female genital organs for non-medical reasons.
Så har du sjølsagt rett i at den mest alvorlige formen for kjønnslemlestelse, som er vanlig bl.a. i Somalia, ikke kan sammenlignes med de inngrepene som tilbys under betegnelsen «intimkirurgi» på noen måte. For øvrig gjør Ingrid greit rede for poenget mitt.
Jo: Tja. Om en endrer loven, må de i så fall være for å gjøre det mulig for myndige personer å gjøre det mulig å gjøre det de vil med kroppene sine. Eventuelt med ei nærmere avgrensing av hvilke inngrep som skal være tillatt. På den andre sida kan det føre til et temmelig krøkkete og teknisk lovverk, mens det ville være mulig å ramme praksisen med mer generelle strafferegler, slik det f.eks. er redegjort for på Facebook-gruppa som Geir viser til. Det var også en debatt om dette da loven blei vedtatt. Personlig er jeg ikke sikker på om jeg synes det er ei god løsning. Jeg heller i utgangspunktet mer i retning av Berits standpunkt, ikke minst fordi jeg ønsker at det skal finnes et klart prinsipielt bolverk mot kjønnslemlestelse.
Geir: Jo, overskriften er litt søkt. Men i følge WHO-rapporten er det en del kvinner som blir kjønnslemlesta også i voksen alder. Utgangspunktet mitt er lovens ordlyd. Tar man utgangspunkt i den, er det sånn jeg leser forarbeidene til loven bare motivasjonen for inngrepet som bestemmer om den som utfører det skal straffes eller ikke, når det er snakk om myndige, samtykkende personer. Det mener jeg er en helt uholdbar situasjon. Da er lovverket både diskriminerende og vil måtte føre bevis for hva den som har gjennomgått inn-/overgrepet har tenkt. Jeg er ikke jurist, så jeg skal ikke være alt for påståelig, men jeg kan ikke skjønne noe annet enn at det å dømme med utgangspunkt i hva et vitne/offer som ikke nødvendigvis vil samarbeide har tenkt skaper en svært vanskelig situasjon i en eventuell rettsak.
@Benjamin. Man skal alltid straffes ut fra det man har tenkt. Det er et subjektivt straffeprinsipp i norsk rett;) Men spørsmålet her er vel mer med hvilken bakgrunn man har foretatt inngrepet – er det pga religion og familien så vil det ikke være greit, men er det på grunn av kosmetikk så vil det altså stort sett være greit. Dette er litt problemet med slike særregler for å treffe en konkret kulturell handling – motivasjonen til loven er å hindre en konkret praksis uten tanke på hva som skjer ellers i samfunnet. Jeg tror det på sikt virker stigmatiserende, og at det var bedre om dette var omfattet av straffeloven slik det også på mange måter er i dag.