Det er ikke tilfeldig at de klærne du kjøper i butikken er sinnsykt billige. Det er fordi noen får sinnsykt dårlig betalt for å lage dem.

Du finner dem i hele Mexico og Mellom-Amerika. Gigantiske, upersonlige, sjel-løse fabrikkhaller, der klærne vi kjøper til spottpris blir produsert. Maquilaer, kalles de, fabrikkene der kvinner utnyttes på det groveste for at vi i Vesten skal kunne følge moten til en billig penge.

Fikk kvinner ut i arbeidslivet

Maquilaene kom til Mexico og Mellom-Amerika på midten av 1980-tallet og skapte arbeidsplasser for tusenvis av kvinner som til da hadde vært hjemmeværende husmødre. Med vevre fingre og en kvinnes list skulle den nye arbeidsstokken produsere raskt, effektivt og billig. Maquilaene var en gyllen mulighet for kvinner til å komme seg ut i arbeidslivet og til å skaffe seg en egen inntekt uavhengig av mannen. Men maquilaindustrien har aldri vært en dans på roser. Den er synonym med utnytting, dårlig lønn og få rettigheter. Det store flertallet av de ansatte i maquilabedriftene er kvinner og de arbeider under et umenneskelig arbeidspress. De skal produsere så raskt og effektivt som mulig og aller helst enda litt raskere.

Livet i maquilaen er brutalt. 12-timers arbeidsdager, nesten uten pauser, og stoppeklokker som tar tiden mens du går på do vanlig. At du tilgodeses med ett tørk dopapir likeså. Er bussen forsinka og en stempler inn fem minutter for sent risikerer en å miste hele ukeslønna. Arbeidere som mister fingre eller kanskje en hel arm i arbeidsulykker, eller som blir uføre av å puste inn giftige gasser brukt i forbindelse med klesproduksjon, kan ikke regne med kompensasjon eller hjelp fra sine arbeidsgivere. Tvert imot mister de jobben og står uten utsikt til inntekt resten av livet. Og skulle en våge å melde ifra om forholdene er veien kort til arbeidsledighet. Fagforeningene er maquilaledelsens verste fiende.

Produserer aldri raskt nok

Produksjonen i maquilaene er enorm. I boka Amexica skriver journalisten Ed Vulliamy om maquilaarbeideren Herlinda som syv dager i uka gjennom 22 år laget slippers på en maquilafabrikk nord i Mexico. På en normaldag laget hun 84 slippers i minuttet. Med 12-timerslang arbeidsdag, 720 minutter totalt, laget hun 56.280 slippers – 393.960 på en uke. For det arbeidet fikk Herlinda 600 pesos i uka (ca. 270 kroner) – 0.0015 per slippers.

Men det var ikke raskt nok for fabrikken hun arbeidet for. Herlinda ble bedt om å øke arbeidstempoet. Hvis hun kunne klare å produsere 114 slippers i minuttet, kunne hun tjene 300 ekstra pesos i måneden. En produksjon på 114 slippers i minuttet, i 22 år, ville gitt totalt 613.331.400 slippers, 27.878.700 slippers i løpet av et år.

Men Herlinda fikk aldri muligheten til å produsere på maksnivå, bedriften la ned og flyttet produksjonen til Kina, der de kunne produsere enda litt raskere, enda litt billigere, antakelig under enda verre arbeidsforhold. En typisk tendens i maquilaverden.

Organiser dere!

På maquilaen Cazadores i San Salvador, El Salvador, har en liten gruppe kvinner turt å organisere seg, til tross for diskriminering og mye motbør. De har oppnådd positive endringer på sin arbeidsplass, men fremdeles gjenstår mye. Lønna er fremdeles ekstremt lav, frykten for arbeidsgiverne fortsatt sterk.

Arbeidshverdagen deres er tøffere enn vi kan klare å forestille oss, men å slutte er ikke noe alternativ. Det er bedre med en dårlig jobb, enn ingen jobb i det hele tatt. Nå håper fagforeningen ved Cazadores å øke i omfang, med flere stemmer bak kravene er det litt enklere å bli hørt. De fagorganiserte kvinnene har et klart budskap til sine medsøstre: Vi vil behandles med respekt. – Organiser dere!

Møtet med disse kvinnene resulterte i en kortfilm om fagforening i maquilaindustrien i El Salvador. Den 15 minutter lange filmen er produsert av Ingrid Fadnes og Kjersti Kanestrøm Lie og kan sees her:

Feminisme på latinamerikansk – Fagorganiserte kvinner i El Salvador from Morpho María on Vimeo.

Kjersti Kanestrøm Lie jobber som journalist og har flere års erfaring fra radiOrakel. Hun har også mange år bak seg som aktivist i Latin-Amerikagruppene i Norge.

Bilde: shopping spree av tati_rosa (CC BY-NC-ND 2.0)