Vi kaller det diskriminering

“De nordiske landenes felles kultur, historie og demokratiske tradisjoner har gjort det mulig å utvikle et nært og konstruktivt samarbeid innenfor likestillingsområdet.”  www.norden.org

Det er fine ord, men realiteten er at samiske kvinner er utestengt fra å delta på den offentlige nordiske likestillingsarenaen.

Samekvinner fra Norge, Sverige, Finland og Russland land samla i Kvinnepalasset i St. Petersburg

I Nordisk ministerråd for likestilling deltar Norge, Island, Danmark, Sverige og Finland. I tillegg deltar Åland, Grønland og Færøyene.

Hva med samene?  SNF-Sámi NissonForum har siden 2006 i mange sammenhenger påpekt overfor både samiske, norske og nordiske myndigheter det udemokratiske i at samene står utenfor det etablerte nordiske likestillingsarbeidet.  I løpet av seks år er situasjonen uendret, og det er uakseptabelt. 

Likestillingsansvarlige i de nordiske land og i de selvstyrte regionene Grønland, Færøyene og Åland har i dag en struktur for felles informasjon, dialog og strategiutforming.  Et nytt nordisk likestillingspolitisk program 2011-2014 er laget. SNF undres på hvordan samiske kvinne-, kjønns- og likestillingsspørsmål ivaretas i  forbindelse med  nordiske myndigheters policyutforming og innen offisielle nordiske likestillingstiltak for øvrig.  Bekymrer ikke dette sametingene i Finland, Sverige og Norge ?

Det bekymrer ihvertfall SNF. Derfor har SNF 15. februar 2012 sendt en formell klage om diskriminering til ansvarlige myndigheter for likestilling og diskriminering i Finland, Sverige og Norge, og med kopi til Nordisk ministerråd, Barne- og likestillingsdepartementet i Norge og Samisk parlamentarisk råd (SPR).

Laila Somby Sandvik, Kirsti Kolle Grøndahl (leiar for Stemmerettsjubileet 2013) og Gudrun E. E. Lindi

SNF krever at samene blir representert i det nordiske likestillingsarbeidet  likeverdig med andre regioner og folk/nasjoner i Norden.  At samer holder utenfor er både urettferdig og uverdig. Det er diskriminerende overfor samene som folk og må jo stride mot Nordens demokratiske tradisjoner. Ikke minst behøves at samiske kvinners situasjon i de ulike land  fremmes i dialog med og med støtte av offentlige myndigheter. SNF forventer at myndighetene nå arbeider seriøst slik at diskrimineringa ikke fortsetter.

SNF har sendt brev til SPR, som bes om å bidra til at det etableres strukturer for at SNF sammen med andre samiske organer kan ha dialog med og påvirke i det offentlige nordiske likestillingsarbeidet. SPR inviteres til et samarbeid om å arrangere seminaret “Samekvinners stemme i Norden” høsten 2012, der samiske og nordiske myndigheter med ansvar for likestilling og diskriminering inviteres til å delta.

Det er bemerkelsesverdig at det neste år er 100 siden kvinner i Norge fikk styrket sine demokratiske rettigheter ved å få stemmerett, mens samekvinner i 2012 ennå ikke har en stemme i Norden. Kanskje på tide å få dette på plass – før stemmerettsjubileet i 2013?

 

Gratulerer med kvinnedagen!

 

For styret i SNF-Sámi NissonForum/Samisk KvinneForum

Gudrun E E Lindi.

Bildene er Gudrun E E Lindi sine. Under kan du lese innlegget på samisk:

 Gohčodat dan vealaheapmin

“Davviriikkaid oktasaš kultuvra, historjá ja demokráhtalaš árbevierut leat láhčán vejolašvuođa ovdánahttit lagaš ja konstruktiivvalaš ovttasbarggu dásseárvosuorggis.” (www.norden.org)

Čáppa sánit fal, muhto duohtavuohta lea ahte sámenissonat leat olgguštuvvon eaige beasa lávket davviriikkalaš dásseárvobargolatnjii.

Davviriikkalaš dásseárvoministtarráđis oasálastet Norga, Islánda, Dánmárku, Ruoŧŧa ja Suopma. Lassin oasálastet Ålánda, Kalaallit Nunaat (Ruonáeanan) ja Fearsullot. Na ba sámit? SNF-Sámi NissonForum lea 2006 rájes máŋggain oktavuođain cuiggodan sihke sámi, dáža ja davviriikkalaš eiseválddiide eahpedemokráhtalašvuođa das go sámit leat ásahuvvon davviriikkalaš dásseárvobarggu olggobealde. Guđa jagis ii leat dilli rievdan, iige dat leat dohkálaš.

Davviriikkaid ja iešstivrejuvvon guovlluid Ålándda, Kalaallit Nunaata ja Fearsulluid dásseárvovástideaddjiin lea dál vuogádat mo oktasaččat juohkit dieđuid, gulahallat ja hábmet strategiijaid. Ođđa davviriikkalaš dásseárvoprográmma 2011-2014 lea ráhkaduvvon. SNF imašta man láhkai de vuhtiiváldet sámi nisson-, sohkabeal- ja dásseárvogažaldagaid davviriikkalaš eiseválddiid policyhábmemis ja muđui almmolaš davviriikkalaš dásseárvodoaibmabijuin. Eai go Suoma, Ruoŧa ja Norgga sámedikkit dás fuolastuvo?

Aŋkke SNF fuolastuvvá dás. Danne lea SNF guovvamánu 15.b. 2012 virgggálaš váidaga sádden dásseárvo- ja vealahanvástideaddji Suomas, Ruoŧas ja Norggas, ja dieđu das sádden Davviriikkalaš Ministarráđđái, Norgga Mánáid- ja dásseárvodepartementii ja Sámi Parlamentaralaš Ráđđái (SPR).

SNF gáibida ahte sámit besset ovddastuvvot davviriikkalaš dásseárvobarggus eará Davviriikkaid guovlluiguin ja álbmogiiguin/našuvnnaiguin ovttaárvosaččat. Sámiid olggušteapmi lea vuoigatmeahttun ja árvvohuhttá min. Dát vealaha sápmelaččaid álbmogin ja ferte leat Davviriikkaid demokráhtalaš árbevieruid vuostá. Eandalit dárbbašuvvo ovddidit iešguđet riikkaid sámenissoniid dili almmolaš eiseválddiiguin sáhkalagaid ja sin doarjagiin. SNF vuordá ahte eiseválddit dál duođalaččat barget amas vealaheapmi ii joatkašuva.

SNF lea sádden SPR:ii breva, mas bivdit veahki bargat dan ovdii ahte ásahuvvojit vuogádagat nu ahte SNF ovttas eará sámiid orgánaiguin sáhttet gulahallat almmolaš davviriikkalaš dásseárvobarggguin ja váikkuhit dása. SPR bovdejuvvo ovttasbargui lágidit “Sámenissoniid jietna Davviriikkain”-nammasaš seminára 2012 čavčča, gosa bovdet sámi ja davviriikkalaš eiseválddiid geat vástidit dásseárvvus ja vealaheamis, váldit oasi.

Fuomašan veará lea ahte boahtte jagi lea 100 jagi dan rájes go nanosmahtte norgga nissonolbmuid demokráhtalaš vuoigatvuođaid ja nissonolbmot ožžo almmolaš jienastanvuoigatvuođa, ja 2012:s sámenissoniin fal ii leat vel iežamet jietna Davviriikkain. Dáidá áigi laddan dan lágidit sadjái – ovdal go 2013:s ávvudišgoahtit ?

Lihkku nissonbeivviin!

SNF-Sámi NissonForum stivra
Gudrun E E Lindi, May-Lisbeth Myrhaug, Annele Gaup, Ellacarin Blind, Ritva Torikka

 

Om forfatteren

Gjesteblogger

Gjesteblogger

Hvis du vil være gjesteblogger for Maddam, send en mail til hei@maddam.no. Få med hva du vil skrive om og tre linjer om deg selv.

Visit Website

Comments are closed.