Milliardæropprør på Oslo Vest
I lørdagens Dagens Næringsliv kunne vi lese om mangemillionærer som raser over planlagt funkisbygg i det fredelige og grønne nabolaget på Skøyen.
”Det er en voldtekt mot vårt nabolag”, sa mangemillionær og invester Trym Skeie.
Millionærene frykter innsyn og trafikkaos som en konsekvens av de fire nye eneboligene. Oss andre som bor i denne byen, og er vant til å ha flere naboer som ser inn til oss, kan undre seg på hvor mye trafikkaos fire familier er i stand til å lage.
Penere på Ammerud
Mangemilliardær Ruth Katharina Mustad Bevreng synes funkisboliger er stygge.
”Det er penere på Ammerud”, sier milliærdær Ruth Katharina Mustad Bevreng.Og synes utviklingen har gått alt for langt.
Til opplysning er den planlagte bygningene på Skøyen 7 meter. Blokkene på Ammerud, som jeg antar Bevereng sikter til, er 40 meter høye.
Utbyggingen er i tråd med alle regler og reguleringer
Det har åpenbart gått sjokkbølger blant millionærene på Skøyen, men realiteten er at utbyggingen er i tråd med normal utbyggingspraksis i Oslo kommune, gjeldende reguleringsbestemmelser og plan- og bygningsloven for øvrig (les mer om saken her). Utbyggingen er i tillegg innenfor småhusplanen (bilde under) som nettopp har til hensikt å ivareta områdenes estetiske, funksjonelle, kulturminnefaglige og miljømessige kvalitterer knyttet til eksisterende bebyggele, landskap og vegetasjon. Småhusplanen begrenser med andre ord utbygging i småhusområder.
Det er derfor på ingen måte en voldtekt vi snakker om her. Bare en utbyggelse av fire boliger, i et sentrumsnært område det det er god plass.
Oslo vokser, og vi trenger flere boliger
1.januar 2012 bodde det 613 285 personer i Oslo. Innen 2030 forventer man at innbyggertallet vil stige til 800 000. Vi har derfor stort behov for mange flere boliger i denne byen.
Samtidig går boligbyggingen i sneglefart. I 2011 ble det ferdigstilt 1362 nye boliger i Oslo. Samme år flyttet det 15 000 flere til byen. Regner man med at det bor to personer per bolig, ble det dermed bygd 7 000 boliger for lite.
Millionærene som bor med sine store hager på Skøyen, må derfor belage seg på, som alle andre i denne byen, å bo tettere.
Alle som vil bo i Oslo sentrum må forvente seg å bo tett. Uavhengig om man er millionær eller ikke.
Størst press på Østkanten
Skal vi ta høyde for befolkningsøkningen i Oslo må vi derfor både bygge høyere og tettere, også på Oslo-Vest.
Derimot skjer de største utbyggingsprosjektene på Østkanten. Foruten for Filipstad-utbygging er faktisk alle de store utbyggingsprosjektene per dags dato øst for Akerselva.
En av områdene som virkelig bygges ut er Sandaker på Sagene. Her vil innbyggertallet øke fra 6 000 i dag, til 10 – 16 000 innen 2022, til tross for at det bor nesten dobbelt så mange mennesker per dekar på Sagene enn på Frogner, og er den bydelen som er tettes befolket i Oslo.
Dersom millionær Ruth Katharina Mustad Bevreng var redd for at Skøyen skulle bli som Amerud, bør hun være reddere for at Skøyen skal bli som Sagene.
Vi må også bygge på Oslo Vest
Skal vi romme nyinnflyttere som kommer de neste årene, må vi bygge ut i hele Oslo. Også på vestkanten. Også i nabolag der det bor milliardærer. Og også i nabolag der det ligger en advokat i hver hage.
Så mens milliardærdemonstrantene ruster opp med advokater og dressjakker, kan vi andre ta med ropert og banners for å markere at vi trenger flere boliger i Oslo. Boligprisene er skyhøye, presset øker og det kommer flere til byen. Vi trenger flere boliger. Og det er flott at det bygges flere boliger, spesielt i områder som på Skøyen det er god plass til flere hus!
Som er kuriositet opplyser også DN om millionærdemostrantenes alder og formue:
Ruth Katharina Mustad Bevreng (60) : 2,1 miliarder kroner
Katharina Elster Mustad (89): 78 millioner kroner
Narve Reiten (50): 51 millioner kroner
Trym Skeie (43): 328 milioner kroner
Halvard Arne Torstenrud (69): 6 milioner kroner
Johan Verde (47): 0 kroner
Hans Pettter Nordby (47): o kroner
Kirsten Alnæs (84): 2,8 milioner kroner
Anders Bye: 8,1 milioner kroner
Tore Hjelsteth (45): 0 kroner
Artikkelen var skrevet av Linn Karen Ravn, og ble trykket i papirutgaven av Dagens Næringsliv
Bilde av Ammerud er tatt av Wilhelm Joys Andersen
Jeg har ennå til gode å se noen god og uttømmende argumentasjon for hvorfor det er ønskelig å øke befolkningstettheten, og på hvilke måter dette best lar seg gjennomføre? Sammenliknet med internasjonale tall er Oslo svært spredt befolket (også om vi ser bort fra den “hellige” Nordmarka), og å spise opp hageflekker i villastrøkene rundt forbi vil ikke dekke behovet for 7000 ekstra boliger.
En diskusjon rundt markagrensene, og nye reguleringsforskrifter i indre bystrøk som kan medføre høyere og tettere bebyggelse derimot…
Hei Eirik!
Oslo kommer til å vokse enten vi ønsker det eller ei. Jeg forstår deg slik at du ikke er for å hindre folk å få seg jobb eller flytte til Oslo, men at du ikke vil øke befolkningstetteheten bortsett fra i sentrumsnære strøk og i Oslomarka.
Sentrumsnære strøk i Oslo er i full gang med å fortettes nettopp gjennom reguleringsplaner for indre by. Eksempler du kanskje har lagt merke til er den storstilte utbyggingen av flere titalls tusen boliger i området Hasle/ Løren, fortettingen i Grønlandskvartalene samt utbyggingen av boliger langs sjølinjen i sentrum. Og dette er bare noen eksempler. Det har vært en storstilt fortetting på gang i Oslo øst lenge og i dag er de sentrale kvartalene i Gamle Oslo bydel er faktisk tettere befolket enn de mest folkerike bydelene i Paris. Vi ser ikke den samme utbyggingen på Oslo vest. Det er rett og slett slik at fortetting i de østlige, sentrumsnære bydelene ikke er nok. Vi kan heller ikke utvide befolkningstallet kun i Groruddalen (Bjerke, Stovner, Alna), for det er ikke plass til alle der heller. Vi må ta hele byen i bruk og da må vi også bygge i bydelene i vest, selv om det bety høyere hus og mindre hager. Jeg er helt enig med deg i at her må det politisk styring og tydelige reguleringsforskrifter til.
Jeg lar meg fascinere av at du heller ønsker å bygge ned marka. Det er jeg veldig redd for å gjøre. Listen over arter som er truet i Norge er på over 1600 arter og over halvparten av disse finnes i skogene våre. Oslomarka er spesielt rik på både truede arter og naturtyper. Fylkesmannen har kartlagt områder som bør vernes og kom frem til 32 i Oslomarka. Den ligger her: http://www.fylkesmannen.no/fagom.aspx?m=4790&amid=3560009
Hvis vi ikke passer på at naturinngrep ikke truer utrydningstruede arter kan det få store konsekvenser for menneskenes livsmiljø. I tillegg må vi ha områder der folk kan sykle, jogge, gå på ski, plukke bær, bade, overnatte i telt og puste inn frisk luft. Jeg kan anbefale denne artikkelen: http://oslopuls.aftenposten.no/aktivitet_friluft/article670322.ece
Hei Eirik. Sunniva svarer veldig godt så jeg skal ikke gjenta hennes argumenter.
Denne saken er en veldig grei sak. Utbyggingen er innenfor småhusplanen, noe som faktisk skal ivareta småhusområder i Oslo. Jeg synes kanskje småhusplanen i for stor grad hindrer utbygging på Oslo Vest og rike områder på Oslo Øst, noe som gjør at man må bygge tettere andre steder i byen der det allerede er tett. Som Sunnniva sier vi må bruke hele Oslo. Men når denne utbygginga er innenfor småusplanen er det virkelig ingenting å klage på.
Videre er det ikke sånn at tettbygde områder nødvendigvis er dårlige boområder. Det er mer miljøvennlig fordi det krever mindre transport all den tid alt man trenger ligger i en nærmere radius. Videre er det sånn at barn i større grad kan gå til barnehage og skole i tettbygde strøk. I tillegg har man i større grad alt man trenger rundt seg i tettbygde strøk. Tettbygde strøk er ikke nødvendigvis stygge som milliærderene på Skøyen referer til. Det mest tettbygde boligene i Oslo er faktisk på marienlyst. mellom NRK, Kirkegata og Majorstuekrysset. De er de leigliheten som er noen av de dyreste i hele byen, og ingen kan påstå at de er stygge! Veldig fint der. Det er flere andre områder i Oslo som er slik.
Marka argumenterer Sunniva veldig godt for. Men all den tid det flytter flere til byen har vi også stort behov for flere rekreasjonsmuligheter. I tillegg har vi en rekke områder vi kan bygge ut i Oslo, men da kreves det politisk vilje fra byrådet.
Ingvild
Poenget mitt var at om man øker snitthøyden på nye boligprosjekt innefor ring tre med 8 etasjer, vil det medfører langt flere boliger totalt sett, enn å tette igjen tradisjonelle villastrøk. Jeg synes det er greit at ikke hele byen gjøres om til en eneste stor bomaskin, men at man og har områder med villabebyggelse og hagetomter på 1-2 mål. Når det gjelder marka er det vel ingen som vil bygge ut signifikante områder, men det er utvilsomt områder innenfor markagrensa de miljømessige ringvirkningene av å utvikle er minimale. Jeg tror det har gått litt prestisje i at rike beboere langs marka skal ha seg frabedt at det blir nye prosjekte som ødelegger den statusen. På sikt tror jeg Oslo heller på ekspander i retning Asker i vest og nedover mot Ås i øst.
Og la oss ikke glemme at i internasjonal målestokk er Oslo en ganske provinsiell småby. ;)
Kan forresten anbefale dokumentarfilmen Urbanized som jeg så på Kosmorama forrige uke, facinerende gjennomgang av ulike ideologier for byutvikling. Moralen er at det ikke finnes noen fasit på hva som er “riktig” måte å utvikle en by på, bare mange eksempler som de fleste er enige om er feil.
Hvorfor er dere så spesielt opptatt av å ha ytterligere fortetting på Oslo Vest? Det er en myte at folk bor så mye tettere på vestkanten enn østkanten. Ullern bydel (som er aktuell i artikkelen fra DN) har omtrent samme befolkningstetthet som Grorud, Alna og Stovner bydel (ca 3500 pers/kv km). Den minst befolkningstette bydelen i Oslo er faktisk Søndre Nordstrand (under 2000 per/kv km), så logisk sett burde vel mesteparten av utbyggingen i ytre by komme der fremfor å ødelegge villabebyggelse rundt om i byen?