Like menn leker best?
Jeg har bestemt meg. Jeg kommer ikke til å gå på debatter med uanstendig lav kvinneandel.
Når Det Norske Studentersamfunnet inviterte til debatt om ”Er velferdsstaten for alle?” på Chateu Neuf i går, var det seks menn (fire debattanter, en innleder og en ordstyrer) og én kvinne (debattant) som skulle stå for debatten. Initiativtakerene på facebook, var også menn, og likestillingsperspektivet tilsynelatende fraværende når ”velferdsstaten for alle” skulle diskuteres.
”Kvinnene kunne dessverre ikke stille”
Jeg kjente at jeg ble sur, fordi det er så typisk at det er menn som debatterer, og at likestillingsperspektivene er fraværende. Jeg skrev det i kommentarfeltet til eventen på Facebook. Til svar fikk jeg at ”kvinnene dessverre ikke kunne stille”, derfor måtte det bli menn. La meg presisere, det er ikke noe galt med mennene i panelet, og jeg betviler ikke at de har timevis med svært meningsfulle tirader om velferdsstaten å meddele oss.
Og denne teksten handler heller ikke hovedsakelig om denne debatten, da den bare føyer seg inn i debattrekka hvor kvinner i panelet er en mangelvare. Det holder nemlig ikke å si ”det er ikke kvinner som kan stille til debatt”, som er den leksa jeg alltid får servert, når jeg spør.
Bestem deg for kvinneandelen på forhånd!
For hvis du skal sikre en viss kvinneandel, må du bestemme deg for kvinneandelen på forhånd. Kan ikke den første kvinnen du spør om å stille til debatt komme, spør du en ny. Kan ikke den neste, spør du en til. Og sånn fortsetter du, til du har fått den kvinneandelen du søker. Det handler om å gjøre en ekstra innsats og lete en gang til, for det ”finnes nemlig kvinner” som har noe vettugt å si om det meste. Men ”like menn, leker kanskje best” i slike debatter?
Å bestemme seg for å ha en kvinneandel er i realiteten ikke så veldig strabasiøst. Det er mainstram blant de som tar seg selv seriøst. Dagsnytt 18 har for eksempel en minimumsgrense hvor 40 prosent av personene i studio skal være kvinner. Grunnen til det, er at dersom man ikke har minimumskrav, blir det hovedsakelig menn vi ser/hører. Det er ikke fordi kvinner ikke har noe ”viktig” å si, men fordi menn har en tendens til å stikke hodet mer frem.
Så kan du stille deg selv spørsmålet: synes du kvaliteten på dagsnytt 18 er god eller dårlig? Det er ganske god, mener de fleste. Ja, kvaliteten er altså god, til tross for kvoteringen? Jeg mener selvsagt at det er på grunn av kvoteringen. ”Å lete litt ekstra etter kvinner”, går altså ikke på bekostning av kvalitet, hvis målet er kvalitet, og ikke reunion med de samme typene.
Kvinners fravær er et demokratisk problem
Dersom det ene kjønnet systematisk er underrepresenter i samfunnsdebatten utgjør det et demokratisk problem. Logikken er som med kvotering i politikken. Det handler faktisk ikke om navlebeskuende karrierekvinner, eller om å sy puter under armene på kvinner. Det er ene og alene et demokratisk prinsipp som baserer seg på at kvinner utgjør 50 prosent av befolkningen. De burde derfor ha tilsvarende innflytelse over samfunnsutviklingen. Enkelt og greit.
Dette handler også om at vi fremdeles lever i et samfunn, preget av kjønnssegregerte livsmønstre. Kvinner og menn sosialiseres inn i ulike roller, jobber i ulike sektorer, i ulike posisjoner og har ulike forventninger knyttet til seg, i arbeidslivet og i hjemmet. Dette fører til at kjønnene kan ha ulike livserfaringer og livsanskuelser. Ofte sies det, at dette med kjønn, er av underordnet betydning når det handler om for eksempel kultur, forskning eller politiske debatter. Da handler det jo om musikk/teater/litteratur, om objektiv forskning og om politisk sak – og ikke om de personlige kjønnede erfaringene, må vite. Men dersom man tror at kvinner og menn oppfatter, tolker, ser og forstår verden rundt seg gjennom et objektivt ”fellesvindu”, er man naiv.
Kvinners representasjon er derfor viktig, akkurat som det også burde være et mål å ha med flere med minoritetsbakgrunn. Vi er en mangfolding befolkning, da holder det ikke at hvite menn debattere et samfunn på vegne av alle.
Hvordan relaterer dette seg til debatten om velferdsstaten?
For det første har det noe med velferdsstaten å gjøre, i den direkte forstand at velferdsstaten har vært veldig viktig for kvinner, i et likestillingsperspektiv. Å invitere noen som kunne si noe dette, hadde kanskje vært en ide?
For det andre bidrar dette til å videreføre en udemokratisk samfunnsdebatt der menn debatterer og kvinner, i bestefall er tilskuere.
Feminisme er ikke et sutrekor fra offerrollen
Det er samtidig sant at mange kvinner vegrer seg for å delta i den offentlige debatten. De vegrer seg, fordi de er redd for å ikke mestre og fordi de stadig vekk nedvurderer seg selv. Noen vegrer seg også, fordi det kan innebære omfattende harselering og sjikane. Sjikanen er et kapittel for seg. Men i forhold til debatter, som dette, må vi også jobbe for at kvinner tar ansvar og tøyer stikken på “den personlige komfortsonen”. Feminisme er ikke et sutrekor fra offerrollen, og å ta ansvar er også feministisk praksis. Det er også først og fremst gjennom å delta, at man har mulighet til endre formen på den mannsdominerte debatten, hvis det er det som er oppleves som avskrekkende.
Strukturer, kvinnelige forbilder og inkluderende miljøer
En feministisk praksis handler også om å være seg strukturene bevisst, og å jobbe aktivt for å utfordre dem. Det handler om å skape inkluderende miljøer, å oppmuntre, se og bygge opp kvinner som trenger en ”dytt”. En måte å statuere kvinners rettmessige deltakelse på, er også å gi dem en plass i panelet. Slik skapes også flere kvinnelige forbilder. Flere kvinner i samfunnsdebatten, bidrar til lavere terskel for andre kvinner, til å delta.
Jeg gidder ikke gå på debatter med uanstendig lav kvinneandel lenger. Om det betyr at jeg må holde meg hjemme, så greit for meg. Jeg kan lese en bok om demokrati, velferdsstaten og likestillingen isteden. Da får jeg i hvert fall de perspektivene jeg synes er viktig.
Bilde: Caractures: GOP Presidential Debate Participants September 2001, DonketHotey´s Photostream,
Bilde: debate tv globo, aloizio mercadante´s Photostream, CC BY- SA 2.0
Bilde: feminism VDay 2007 and me, juliejordanscott´s Photostream, CC BY- SA 2.0
Om forfatteren
Malin
For meg handler feminisme om rettferdighet og frihet. Å skrive om feminisme er viktig, både for meg personlig, men også fordi jeg håper det kan bidra til mer debatt, refleksjon og kjønnsrettferdighet.
Related Posts
-
Den nye portvokteren til demokratiet
Den siste tiden har vist oss at ikke bare kan et møte erstattes av en epost, men en flyreise kan erstattes av et Zoom-møte. Samtalen […]
1.mai- en kjærlighetserklæring
I dag er det 1. mai Arbeidernes dag, årets beste, og viktigste* dag. Dagen som er vårens ubestridte høydepunkt. Dagen for å virkelig kjenne på […]
Flott innlegg, Malin! Jeg følger opp initiativet ditt, og skal slutte å gå på debatter der en overveiende andel av debattantene er høyt utdannede venstreradikale med skrivebordsjobb, bosatt i Oslo.
… men hey, vent! Da blir det jo nesten ingen debatter igjen å gå på. Dumt!
Nå for det første. Faktasjekk kjære deg.
Det var 3 menn og 1 kvinne i panelet, noe som er en kvinneandel på 25%. Det er ikke fantastisk, men det er heller ikke på et nivå der arrangørene fortjener å bli «named & shamed» for deres manglende likestillingshensyn ved denne tilstelningen. For det andre: grunnen til at innlederen var en mann er at han er leder for et senter som forsker på likhet og den nordiske modellen. Jeg er rimelig sikker på at det var hans kompetanse og ikke hans kjønn som ble tatt i betraktning når arrangørene ønsker å gi tilhørerne litt mer kompetanse i forkant av en debatt. Ikke misforstå meg, jeg hadde gjerne sett en kvinne til på scenen i går kveld. Men når du henger deg så opp i en spesifikk kjønnsubalanse bør du ha fakta på bordet. Den som lager facebook eventen er ikke nødvendigvis initiativtaker. Det finnes en stor andel kvinner blant de som arrangerte debatten, og det at det var en mann eller to som laget facebook eventen er irrelevant. Burde disse kvinnene fronte seg selv mer? Kanskje, men din antagelse om et stort kvinneunderskudd når du ser et mannlig navn sier mer om din forutinntatthet enn om DNS og deres samarbeidspartnere.
Det at du holder deg unna debatter med en lav kvinneandel får være din sak. Men når du oppfordrer andre kvinner til å gjøre det samme viderefører du bare problemet vi har med en mangel på synlige kvinner i den offentlige debatten. For om kvinner ikke møter opp i mannsdominerte tilhørerskarer, i mannsdominerte debatter med et mannlig panel, så får du i hvert fall ingen kvinner til å stige opp på scenen. Ingen hører en kvinne som sitter i en krok og furter. Misfornøyd med kjønnssammensetningen av panelet? Si i fra! Til arrangøren. Gjerne i forkant. Det å være indignert er en god ting, det skaper engasjement og engasjement er smittende. Men for å bli hørt, uansett kjønn, må du være saklig og holde deg til fakta.
Ellers skader du bare saken du vil fronte, og viderefører myten som du selv nevner: nemlig det at feminismen er og blir et sutrekor for offerroller. Slutt å sutre! Gjør heller noe konstruktivt. Som å komme deg opp på en scene.
PS: Det var ikke en jævla mann på forrige feministiske debatt jeg var på. Likestilling går begge veier.
Intet nytt under solen.
Jeg og Thomas fikk utdelt Kulturutvalgets debattprogram i 2008. Vi satte oss da ned for å telle antall menn, jeg tror vi kom til cirka 80%. Den trenden har alltid vært der. En kjapp oversikt over arrangementene dette semesteret viser følgende (det er litt vanskelig å telle siden DNSs sine sider ikke gir oversikten over alle tre arrangementene i regi av Kulturutvalget i løpet av uka), så jeg har henta infoen fra nettet og Facebook.
27.1 Mann
1.2 3 Menn
6.2 Kvinne
8.2 3 Menn
10.2 Kvinne
13.2 Mann
24.2 Mann
27.2 Mann
29.2 3 menn
2.3 Mann
5.3 Mann
7.3. 3 menn, 1 kvinne, 1 som har et navn der det er vanskelig å avgjøre kjønn på gjennom et Googlesøk
9.3 Kvinne
12.3 Kvinne
14.3 2 menn, 2 kvinner
19.3 Mann
23.3. Mann
21.3 3 mannlige debattanter, 1 kvinnelig debattant, mann som innleder, mann som ordstyrer.
26.3. Mann
30.3 Mann og mann
13.4. Mann
Hvis det er noen som sitter med hele oversikten over KUs arrangementer teller jeg gjerne alt.
Dette er en tangent, men..
I miljøet jeg ferdes i (ateisme og skepsis) er det i de fleste land en tung overvekt av menn representert. Dette er spesielt synlig på konferanser, men kvinneandelen der har økt kraftig de siste årene etter at noen har satt kvinners deltakelse på dagsordenen. Det innebærer både at man jobber litt ekstra for å finne kvinnelige foredragsholdere, og å legge til rette for at kvinner med barn kan delta på konferansen.
Da jeg så talerlisten på en av konferansene i fjor la jeg med en gang merke til at de hadde annenhver taler mann og kvinne i opplistingen. Jeg ble imponert, men så samtidig at kjendis-statusen til menn jevnt over var høyere. Forhåpentlig vil statusen til nevnte foredragsholdere øke i kommende år som følge av deltakelsen i flere offentlige fora. Richard Dawkins har faktisk også gjort noe konkret for det, han betaler nå for å få satt opp ordninger med barnepass på ateist- og skeptiker-konferanser slik at også alenemødre kan delta.
På skepsiskonferansen jeg selv var med å arrangere var det dritt-vanskelig å finne kvinnelige foredragsholdere, og vi endte opp med en lavere andel enn planlagt, og ikke fordi vi ikke prøvde. Og ikke fordi jeg er mann og bare har mannevenner.
På en konferanse jeg var på i fjor sommer var det en diskusjon om hvordan man kan få flere kvinner inn i skeptikermiljøet. En i panelet foreslo at det var på tide å la kritisk tenkning handle om flere ting enn ufoer, konspirasjonser og sci-fi, og begynne å snakke om kritisk tenkning i møte med sminkereklamer, kvinnehelse (i tillegg til mannehelse) og andre ting som kvinner bryr seg om. En i publikum reiste seg og proklamerte at hvis skepsisbevegelsen skulle begynne å bry seg med nye temaer for å kunne inkludere kvinner kunne kvinner heller lage seg sin egen bevegelse.
@Christina. Javel, fire menn og en kvinne på scenen, blir 20 prosent kvinner, etter min utregning. Isåfall er det nøyaktig i tråd med tendensen, dersom Anders her,
har regnet riktig: oppsummert er 2o prosent kvinner normalen. Det er selvsagt ikke noe problem dersom en og annen debatt har et flertall av menn. Og én debatt med 25 prosent, som du skriver, er ikke fantastisk, men ørten slike debatter, er problematisk. Jeg har ikke noe spesielt ønske om å henge dere ut, og jeg forstår at “hvem som arrangerer” er et sammensatt spørsmål. Men den teksten handler først og fremst om (det skriver jeg også i teksten) for lav kvinnandel og at hver gang jeg spør om hvorfor, så får jeg til svar, “at kvinnene ikke kunne stille”. Jeg mener derfor at dette er en særdeles konstruktiv og relevant sak å skrive om, da slike skjevheter var noe av grunnlaget for at vi opprettet denne bloggen.
Jeg oppfordrer ikke andre kvinner til å holde seg fra debatter. Jeg sier at JEG ikke gidder mer. Jeg kommer til å prioritere de debattene med god kjønnsbalanse, fordi jeg har fått nok. Når det er sagt, synes jeg det er helt greit, at også publikum registerer og er bevisst på slike ting. Dette kan føre til at arrangørene skjønner at dette må prioriteres.
Nei, det var ikke noen menn på de siste feministiske debattene jeg var på. Det var fordi debattene handlet om kvnneperpektiver
i anledning kvinnedagen. Siden de perspektivene vi (i flertall) hører, til vanlig stammer fra menn, har jeg aldeles ingenting i mot
rene kvinnepaneler, i blant. I slike feministiske forum kan det handle om å “bygge opp, løfte frem og synliggjøre kvinner”. Og det trengs.
I radiorakel foreksempel, er det flest kvinner, men radiokanalen har jammen også produsert kvinner som nå er synlig i mediene. Jeg tror radiorakel har mye av æren for det.
Men når det er sagt, så mener jeg også følgende:
1. når menn er systematisk underrepresentert i samfunnsdebatten, kommer jeg å protesere!
2. jeg mener også at feminismen burde jobbe for å inkludere menn mer, både i debattene og når det gjelder perspektivene.
Til slutt: Feminismen tar utgangspunkt i en reell situasjon der kvinner er underordnet i samfunnet, blant annet i et makt og ressursperspektiv. Feminismen handler derfor om å aktivt utjevne denne skjevheten, fordi dette er eneste vei til reell likestilling.
@Johan. Så sant så sant. la oss kreve mer mangfold og ta ansvar. start en blogg, skriv et leserinnlegg, ta mer plass og kjemp for at de du vil høre/se oftere kommer på talerstolen.
@Malin. Godt svar til en sint post. Vil bare presisere at jeg ikke er tilknyttet DNS eller noen av arrangørene av debatten. Jeg var tilstede, og jeg vet omtrentlig kvinne/manns ratioen i gruppene som arrangerte. Poenget ditt med bloggen er godt og relevant, men jeg reagerte sterkt på måten det ble gjort på. Jeg mener, på et helt personlig plan, at det å nevne navn for å illustrere saker som denne skal man være ytterst forsiktig med. Mer forsiktig enn det du har vært. Poenget med posten hadde på ingen måte forsvunnet om du hadde skrevet mer generelt og flere hadde kanskje fokusert på budskapet og ikke detaljene rundt om de (les meg) ikke ble hengt opp i det som virker som en litt urettferdig uhenging av studentgrupper.
Jeg krangler ikke på meninger, men på metode.
@Christina. På et generelt plan er jeg enig. Samtidig tenker jeg at dette var et illustrerende eksempel, og at det noen ganger må til med en
presisering av hvem og hva, for at folk skal skjønne hva det handler om, tro det som står der etc. Ellers ender det ofte opp i en stor diskusjon om
“hvor tar du det fra?”, “hvem svarer egentlig sånn?”, “men det er vel egenlig ikke så ille”. Dessuten har jeg nå fått oppmerksomheten til
folk, som kanskje ikke ellers hadde giddet å lese om dette. Da sitter vi der igjen og skriver får “vårt faste publikum”, uten å nådd ut til de vi vil nå ut til. Namedropping kan skape debatt, og er derfor svært svært vanlig. Men om det alltid er riktig, er en annen sak. Jeg tar derfor dine råd til etterretning, og skal vurdere enda nøyere i framtiden, om det er lurt/riktig/hensiktsmessig å bruke ekspempler som dette. Takk for at du leste innlegget og lot deg engasjere:)
Du skriver at “hvis du skal sikre en viss kvinneandel, må du bestemme deg for kvinneandelen på forhånd. Kan ikke den første kvinnen du spør om å stille til debatt komme, spør du en ny. Kan ikke den neste, spør du en til. Og sånn fortsetter du, til du har fått den kvinneandelen du søker.”
Jeg har ikke så mye tro på den ringe-rundt-helt-til-en-kvinne-sier-ja-strategien, som jeg tror vil føre til at Marie Simonsen og Kristin Clemet kommer til å delta i hver eneste debatt man ser på tv eller hører på radio, og ikke bare annenhver slik situasjonen er i dag – hvis årsak jeg antar er at det enn så lenge er omtrent annenhver debatt som praktiserer de kvoteringsrutinene som du beskriver.
Ja jeg skjønner poenget, men jeg har større tiltro til at det finnes kvinner som kan og vil stille opp enn som så.
jeg har arrangert en del debatter og synes dette er noe forunderlig. jeg har nemlig aldri opplevd at det er så umulig å
få kvinner med, som det ofte fremstilles som. men det kan kanskje være vanskeligere å få med kvinner i noen debatter, enn i andre.dersom man ikke får kjønnsbalanse på absolutt alle debatter, kan første steg være å bestemme seg for at totalen skal se anstendig ut. eks. planlegger man en rekke debatter gjennom et semester, burde totalen være god når man teller igjennom “programmet for våren”.
Min kommentar var selvsagt en overdrivelse, men jeg mener likevel at det er en legitim risikobetraktning med et kvoteringssystem à la Dagsnytt Attens, altså at det kan føre til en systemisk favorisering av noen (relativt) få kvinner (kvinnelige partiledere, ministre, noen profilerte kommentatorer som Marie Simonsen, etc.), som uansett ikke har/ikke i utgangspunktet hadde noe problem med å slippe til i offentligheten. Om dette er tilfellet, synes jeg at et slikt system må virke mot sin hensikt.
Men det vet vi jo ikke (i hvert fall ikke jeg, kanskje noen andre vet?), men det hadde det vært artig å finne ut av! For eksempel, ved å sammenligne spredningen av menn versus kvinner i debattene på D18: Er det for eksempel slik at, om vi finner at det faktisk i gjennomsnitt er 40 % kvinner i hver debatt slik de sier at de skal ha det, at det bak denne prosentandelen bare står noen få forskjellige kvinner, mens det bak andelen menn står mange flere forskjellige menn? Jeg har jo som sagt ikke svaret, men fikk sannelig lyst til å sette i gang å telle..
@Eivind: Jeg syns du skal telle! Også kan du lage en bloggpost ala den du skrev om Dagbladets forsider, det hadde vært interessant.
He he, takk for det!
Som det vel ganske klart fremgår av posten du refererer til, så liker jeg jo telling, så får vi se om jeg får klemt det inn mellom alle obligene Blindern har satt meg til å skrive disse ukene.
Du påstår at like menn leker best. Når en kvinne som påstår dette, hadde jeg ventet en forklaring på hvordan slike menn blir skapt. Skulle en forklare dette med at det er kvinner som har født og oppdratt dem, blir det kanskje for enkelt. Derimot er det faktisk slik at kvinner og menn i et samspill med hverandre har skapt velferdsstaten. I dette samspillet har kvinneandelen aldri vert et demokratisk problem. Derfor må en kunne si, at det problemet først kom med feministene.
Problemet i dag er at de nye utfordringene velferdsstaten står ovenfor, blir styrt av middelklassen. Samtidig vet vi at middelklassen er den klassen hvor feminister står sterkest. Uten å gi feministene skylda, vil jeg påstå at denne middelklassestyringen i dag virker ekskluderende på de andre. Slike som Fredriksen blir syk av å bo i Norge, og tar med seg tvillingene og forlater landet. Arbeiderklassen har ikke lenger noe å meddele på egen vegne, og du sier så sier: “Kvinners fravær er et demokratisk problem.”
Jeg har telt over kjønnene i interne dokumenter, og syns det burde nevnes her at 4 av 8 plasser i styret i Kulturutvalget besittes av kvinner. Blant disse er både redaktøren av Onsdagsdebatten og lederen av Kulturutvalget. Formanden ved Det Norske Studentersamfund er også en kvinne. Dette tror jeg må bli alle leddene i hierarkiet over de to som opprettet Facebook-eventen for debatten «Er alle for velferdsstaten?»
Hvis årets debatter har klar overvekt av mannlige deltakere, er jeg enig i at det er litt trist. Men jeg føler meg trygg på at det i tilfelle ikke skyldes noe bevisst kjønnslig bias hos dem som organiserer debattene. (Om jeg skulle ta feil, og det viser seg at onsdagsdebattredaktør Maren har en preferanse for mannlige paneldeltakere, blir det kanskje en slutt på det i høst, for hun skal erstattes av Jørn.)
Jeg håper du ombestemmer deg, og kommer på debatter uansett kjønnssammensetning i panelet, tross alt. Hvis det er snakk om et gubbevelde blant debattantene, vil vel både gubbene og debatten ha godt av velformulerte spørsmål fra freske damer blant publikum? Og dersom kjønnsfordelingen i panelene gjenspeiler skjevheter vi burde vært kvitt, burde i alle fall kjønnsfordelingen i publikum gjenspeile dagens studenter!
Det hadde vært forbasket om noen skulle gå glipp av en god debatt på grunn av kjønn! Likedan om en god debatt skulle gå glipp av sitt publikum.
Anders: Her er ei lenke til alle arrangementene til Kulturutvalget i 2012 (Kategorien «Debatt» omfatter både Upop, Onsdagsdebatten og Akademisk Vorspiel). Ved å bytte ut «2012» i URL-en med andre årstall, går det an å finne arrangementer tilbake til høsten 2004.
@Just. Kult at det sitter mange kvinner i kulturutvalget og at Formanden (men hva er det med tittelen??) er ei dame. Jeg tror imidertidig ikke kritikken kun var rettet mot DNS, men heller mot en generell “kultur” i debatter – nemlig at når man skal sette seg ned å finne debattanter så er de første man kommer på i nesten alle tilfeller menn. Jeg gjør det selv. Grunnen kan være at menn stikker seg mer frem og dermed “passer bedre” i debatter enn damer, eller at vi har en tendens til å tro at de gjør seg bedre i debatter enn kvinner, eller at organisasjoner har en tendens til å sende menn når man sender en mer generell invitasjon.
Derfor vil det alltid ende opp med å være mer menn enn kvinner i debattserier om man ikke faktisk bestemmer seg for at det skal være en viss kjønnsbalanse. Det er ikke fordi noen går aktivt inn for å ha mange menn, det er kun fordi man ikke går aktivt inn for å ha kvinner. Ta Malin sitt råd: tenk at dere skal ha kvinner i debatter – og ikke bare ta de mennen man allerede vet er flinke.
@Misund. Jeg vet at ledelsen og publikum er rimelig representativ (teknisk sett ikke siden kvinner utgjør 61.2% av studentene).
Problemet til DNS har alltid vært mannsdominans på scenen. Jeg tipper at KU er blant de bedre (men ikke bra nok) og at en rask gjennomgang av konsertprogrammevil avsløre en enda større mannsandel.
PS. Hvis du har programmet som Excel eller andre bedre csv så går tellinga veldig fort.
Jeg ble gjort oppmerksom på dette innlegget i dag og som en av arrangørene er vel et svar på sin plass.
Først bør det sies at det arrangementet var et samarbeid mellom Radikalt økonominettverk (RØ) og Det norske studentersamfund, men det var vi, RØ, som sto for invitasjonene og dermed vi som har ansvaret for problemet som her blir adressert.
La meg begynne med å si Radikalt økonominettverk hele tiden snakker om kvinneandelen i denne typer arrangementer. Kvotering har vært oppe til diskusjon, men har aldri vært aktuelt.
Som Malin er inne på ble kvinneandelen tatt opp av henne på debattens facebookinvitasjon. Og som Axel Nerdrum svarte ble mange kvinner kontaktet for deltakelse, men bare Mathilde Fasting ga positivt svar. Siste debattant ble klar for panelet så lite som to dager før arrangementet, så vi hadde på ingen måte privilegiet at vi kunne velge å vrake. Debatten het for øvrig “Er alle for Velferdsstaten?” ikke “Er velferdsstaten for alle?”.
Jeg har arrangert flere tilstelninger av lignende natur for RØ og jeg kan fortelle at det er svært vanskelig å ha noe i nærheten av en kjønnslikevekt iblant debattanter. Dette av den enkle grunn at vi tar for oss økonomispørsmål og de faglige autoritetene innenfor økonomi i hovedsak er menn. Dette har med naturligvis å gjøre med at de som tok økonomieksamen for 25 år siden i all hovedsak var menn. Da blir det ofte umulig å få en tilfredsstillende andel kvinner, personer med minoritetsbakgrunn eller lignende.
Radikalt økonominettverk har i hele sin levetid vært opptatt av kjønsspørsmål. Vi arrangerte foredrag om “likelønn og kvinners frie valg” i forbindelse med feminismeuka tidlig i mars og vi har gitt ut tidsskrift med tema “Kvinner og cash”. Vi vektlegger også kjønnsbalanse i egne styrer og forsamlinger.
Hei Joakim.
ja jeg kjenner til RØ, og kvinner og cash kjenner jeg veldig godt til.
Jeg vet at det ikke alltid er lett å få til kjønnsbalanse når alle på toppen er menn. men jeg er glad for å høre at dere ettersteber det. fordi: en måte å endre “toppen” på, er ved å løfte frem kvinner. kjønnsbalansen på toppen i akademia står dørgende stille, og grunnene til det er mange. Men det handler ikke bare om at de mannlige professorene ikke har gått av med pensjon, da vi ser at menn ansetter menn i nye professorstillinger fremdeles. Det handler også om at en del kvinner ikke føler den samme tilhørigheten til instituttet og faget, fordi de er rene gubbevelder der noen metoder, teorier og perspektiver har høyest status og der noen (menn) har utmerket seg som faglige autoriteter. Som et radikalt økonominettverk ville jeg forsøkt å utvide og utfordre disse etablerte autoritetene. For det finnes vel kvinnelige ansatte på instituttet, selvom de ikke er professorer? Og når dere inviterer til paneldebatt med politiske partier og tenketanker, må det vel finnes kvinner å ta av her? Sett dere høyere mål når det gjelder kjønnbalansen og tenk utenfor boksen.
Lykke til med det viktige arbeidet:)
Malin, og alle andre feminister: Er det virkelig likestilling når man må man på død og liv på ha lik andel av hvert kjønn?
Svaret er nei. Kvotering er det motsatte av likestilling! Likestilling har vi først når det er likgyldig hvilket kjønn debattantene har (gjelder selvfølgelig i alle sammenhenger). Likestilling er når loven behandler alle individer helt likt (noe som ikke er tilfelle idag, men de fleste feminister er tilhengere av mer forskjellsbehandling/kvotering, altså mindre likestilling).
Lykke til med å skjønne dette. Vet at mange har problemer med å vurdere om ting de har lært kan være feil…
PS: Dette gjelder ikke bare kjønn, men alle andre grupper som folk kan deles inn i.
Likestillingen i Norge er gått alt for for langt. Menn har større interesse for politikk enn kvinner har. Kvinner har større interesse for familie, sosiale forhold, vasking og stell, og så videre.
Feminismen er gått for langt, det ser vi på skolene. Gutter ødelegges for at jenter skal få perfekte karakterer nettopp fordi man har lagt opp til alt for teoretiske fag for å fremheve jentene.
”
I miljøet jeg ferdes i (ateisme og skepsis) er det i de fleste land en tung overvekt av menn representert. Dette er spesielt synlig på konferanser, men kvinneandelen der har økt kraftig de siste årene etter at noen har satt kvinners deltakelse på dagsordenen. Det innebærer både at man jobber litt ekstra for å finne kvinnelige foredragsholdere, og å legge til rette for at kvinner med barn kan delta på konferansen.
Da jeg så talerlisten på en av konferansene i fjor la jeg med en gang merke til at de hadde annenhver taler mann og kvinne i opplistingen. Jeg ble imponert, men så samtidig at kjendis-statusen til menn jevnt over var høyere. Forhåpentlig vil statusen til nevnte foredragsholdere øke i kommende år som følge av deltakelsen i flere offentlige fora. Richard Dawkins har faktisk også gjort noe konkret for det, han betaler nå for å få satt opp ordninger med barnepass på ateist- og skeptiker-konferanser slik at også alenemødre kan delta.”
Herregud. Menn er langt mere interesert i ateisme og skeptisisme og langt flere menn har gjort en jobb innenfor det feltet som har gjort de fortjener en større status. Langt flere menn har gjort jobben som gjør at de faktisk har noe å si som gjør at de fortjener å sitte i et panel. Når det kvoteres inn kvinner til å holde halvparten av talerne så kvoterer du inn en haug med folk som ikke har jobbet like hardt eller vært like flinke og derfor har mindre å bidra med og ikke har fortjent det. Slik kvotering er grov diskriminering av de som faktisk har lagt ned jobben og har talentet. Kvinner utgjør jo ikke en gang i nærheten av halvparten av de som er interesert i ateisme og skepsis så hvorfor i all verden skulle de ha halvparten av de ledende posisjonene? Gjør dere fortjent til dem! Alternativbevegelse er fullstendig kvinnedominert. Hvorfor bryr dere dere ikke om å kvotere inn menn dere for å få det likt. Menn må åpenbart bli diskriminert der eller hva? Og det må da være et like stort problem som kvinneandelen i skepsismiljøer?