Kvinnekampen, som så dagens lys for over 100 år siden og startet med kampanjer for kvinnelig stemmerett, ble før sett på som en kamp for politisk og sosial rettferdighet. Vel, nå er det endelig blitt nye tider.

Finansdepartementet feirer likestillingen

I forrige uke feiret du, jeg, Jens Stoltenberg og Finansdepartementet kvinnedagen med et regnestykke som viste at kvinnejobber er verdt mer enn hele den norske oljeformuen. Og ikke alle kvinnejobbene våre engang, nei de kvinnejobbene som skaper mer verdier enn det svarte gullet er bare de vi har ut over det som er snittet i OECD- landene. Det er rørende å tenke på og jeg savner nesten ikke Kristin Halvorsen i finansdepartementet i det hele tatt.

“Finansministeren bør takke norske kvinner daglig. ”

-Jens Stoltenberg (Ap)

Økonomisk businessimperativ

Jeg liker regnestykker som viser at det lønner seg med likestilling. Denne uken kom det en ny rapport fra utredningsavdelingen til The Economist som heter ”Womens economic opportunity 2012”. Rapporten inneholder en global index som rangerer 128 land etter hvor gode kvinners økonomiske muligheter er. Eller nærmere bestemt, hvor gode kvinners muligheter til å delta i den formelle økonomien er. Rapporten konkluderer i sin oppsummering med at i en verden med avtagende vekst, økende mangel på kvalifisert arbeidskraft og en stadig hardere global konkurranse er det på tide at det å få kvalifisert kvinner i arbeid blir sett på som det det faktisk er: et økonomisk business imperativ.

Siden 1995 har en fjerdedel av Europas vekst i BNP kommet som en følge av kvinners økte deltakelse i arbeidslivet.

Kvinner er nemlig verdens største uutnyttede kilde til arbeidskraft. Om lag halvparten av alle kvinner i arbeidsdyktig alder er i dag ikke en del av den formelle økonomien. Dette gjør at kvinner, spesielt i utviklingsland, har dårligere tilgang på ressurser og inntekter enn menn.

Å sikre kvinner utdanning, formelle rettigheter til kreditt og til å eie jord og kapital, å innføre lover mot diskriminering og vold mot kvinner er altså en business- strategi. Jeg kaller det å kjempe for en mer rettferdig verden. Men poteito potato, vi er alle feminister nå.

Her er forresten indexen. Jeg har bare én ting å si: Partysvenskene kan dra hjem hvis det er så veldig bra i Sverige.

Bilder:

Woman farmer in China, farmingmatters, (CC BY-NC-ND 2.0)

Farming for development , United Nations Photo, (CC BY-NC-ND 2.0)