I gårsdagens Dagens Næringsliv argumenter Mathilde Fasting fra Civita for hvordan menn og kvinner har like muligheter, og at vi derfor må ha respekt for hverandres ulike valg. At kvinner oftere velger å jobbe deltid er et slikt valg. For det første motsier Fasting seg selv allerede i fjerde avsnitt. «Omsorgssektoren, der mange kvinner jobber tilbyr få heltidsstillinger». Dermed har Fasting allerede sagt at kvinner har mindre muligheter til heltidsstillinger enn menn.

Frivillig deltidsarbeid er også en illusjon. Når kvinner velger å jobbe deltid, er det fordi hovedansvaret for hus og barn blir for mye å håndtere ved siden av full jobb. Kvinner og menn har derfor langt i fra like muligheter i valget mellom å jobbe deltid eller heltid. Valget er en illusjon.

Deltidsarbeid – en økonomisk felle
Problemet er at når du jobber i en 37,5 prosent stilling får du også bare 37,5 prosent av lønna. Dermed blir det vanskeligere å få endene til å møtes, planlegge fremtiden og for mange blir det kroken på døra for å få boliglån. Deltidsarbeid er slik en økonomisk felle for de som rammes. Deltidsansatte får også dårligere innflytelse på arbeidsplassen, sjeldnere videreutdanning, mindre økonomisk selvstendighet, dårligere pensjon, høyere sykefravær og mindre forutsigbarhet i jobben, for å nevne noe.

Retten til hele stillinger, er derfor kampen for reel likestilling i arbeidslivet, økonomisk likestilling og likestilling på hjemmebane. Å avfeie tvungen deltidsarbeid, som ulike valg, er ikke bare feil, men slår også bein under hele likestillingskampen.

Hva er blåstrømpenes tiltak?
Jeg har fulgt likestillingsdebatten i Dagens Næringsliv med stor interesse, og har observert at det finnes uenigheter blant blåstrømpene. Fasting fra Civita går ut i fra at menn og kvinner har like muligheter, men tar bare ulike valg. På Maddam-debatt for en tid tilbake tar Heidi Norby Lunde ordet for noe helt annet. Hun ser at det blir stilt ulike forventinger til kvinner og menn, og at alle valg ikke er like frie. Også Julie Brodtkorbs seneste utspill går i stor grad med på at kvinner og menn har ulike muligheter, og at vi må gjøre noe med det.

Spørsmålet mitt er hva som er blåstrømpenes tiltak? Hva skal vi gjøre for få reel likestilling? Hvilke tiltaket skal vi bruke? Velmenende råd fra Brodtkorb om å inngå ekteskapskontrakt og samboerkontrakt er viktig, men vil ikke gjøre noe med tvungen deltidsarbeid, lønnsforskjeller eller arbeidsfordeling på hjemmebane. Det er ingen ting som kommer av seg selv, heller ikke likestilling. Jeg utfordrer derfor høyresiden; Hvis de virkelig ønsker likestilling, hvordan kommer vi dit?

Ingvild Reymert

Skribent på Maddam og medlem i Kvinnepolitisk utvalg i SV

(En kortere versjon av innlegget ble publisert i dagens Næringsliv 29.mars 2010)

Bilde: Korrekt antrekk sykepleier av Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN)  (Some rights reserved)