Rett til å sleppe diskriminering
Veit du kva rettar du har i arbeidslivet?
I 2006 søkte Kjersti på jobb i reisebyrå. Ho var den einaste søkjaren som blei innkalla på jobbintervju. Kjersti fekk signal om å vere veldig aktuell til stillinga. Undervegs i intervjuet fortalte ho at ho var gravid. I etterkant ville ikkje reisebyrået gi Kjersti jobben likevel.
Diskriminering er eit stort problem i arbeidslivet. I år kom ein forskingsrapport som viste at jobbsøkarar med eit utanlandsk namn har 25 prosent mindre sjanse for å kome på jobbintervju enn andre søkjarar. Fatima har altså ikkje like stor sjanse som Frida til å få jobb. I tillegg til diskriminering på bakgrunn av etnisitet, kan arbeidstakarar bli diskriminerte på bakgrunn av kjønn, legning, religion, alder eller funksjonsevne.
Likestillings- og diskrimineringsombudet rapporterer at dei får aller flest spørsmål om rettar kring graviditet. Både kvinner og menn melder inn å ha blitt diskriminerte på grunnlag av graviditet, mammapermisjon eller pappapermisjon.
Og når diskrimineringa fyrst har skjedd, er det sjeldan det får konsekvensar for arbeidsgivaren. Diverre er det sånn at til dømes seksuell diskriminering ikkje gir grunnlag for fri rettshjelp. Difor er det veldig få som vel å ta saka til retten, sånn at dei kan få erstatning. Sidan 2001 har det i følgje Dagsavisen berre vore 6 dommar i norsk rettsvesen på grunn av seksuell trakassering. Kjersti var involvert i ein av desse dommane. Ho var heldig og fekk erstatning.
Det kan vere vanskeleg å setje seg inn i kva rettar ein har i arbeidslivet. Difor har Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) no tatt grep. Dei har laga nye nettsider der alle kan slå opp og lære meir om desse spørsmåla og kva rettar dei har i arbeidslivet. Her er nokre smakebitar på kva sidene tar opp:
Skal du søkje jobb, men er usikker på kva arbeidsgivaren kan spørre om?
Sidene presenterer kva ein arbeidsgivar bør tenkje på for å unngå diskriminering, både når det gjeld utlysingstekst, intervju og endeleg avgjerdsprosess. Informasjonen her kan vere nyttig for både arbeidsgivar og arbeidssøkar.
Dei har til dømes ei liste over ting ein ikkje har lov til å spørre om under intervju. Her er nokre av spørsmåla arbeidsgivar ikkje skal stille:
- Er du gravid?
- Tenkjer du på å bli gravid i åra framover?
- Er du religiøs?
- Er du homofil?
- Korleis er helsesituasjonen din? (med unnatak av jobbar med særleg helserisiko)
Er du i foreldrepermisjon?
Dersom jobben din omorganiserer mens du er i permisjon, har du rett på informasjon. Dersom dei organiserer lønnsforhandlingar, har du rett til å vite om dette og vere med og stille krav i forhandlingane.
Dei nye sidene er veldig informative. Kanskje kunne LDO gjort ein større innsats med å gjere innhaldet på sidene enno meir tilgjengeleg, med enklare språk og mindre teksttunge sider. Har du tålmod til å lese litt tekst, er det likevel stor sjanse for at du får svar på spørsmåla dine. Ros til LDO for bra tiltak!
PS. Maddams Ingvild Reymert starta debatt i Oslo bystyre om diskriminering i arbeidslivet i går. De kan lese innlegget hennar her.
Bilete 1: Hand Gesture Point Finger av Vectorportal (CC BY 2.0)
Bilete 2: Likestillings- og diskrimineringsombud Sunniva Ørstavik ser på dei nye sidene. (Bilete brukt med godkjenning frå LDO).
Jeg vet ihvertfall en sak:
Driver man småbedrift med få ansatte er det vesentlig smartere å ansette en kvinne som har fått de barna hun ønsker/kan få enn å ansette en kvinne som skal ha 3-4 barselpermisjoner på rappen. Persen på en av mine arbeidsplasser var vel ei som tilsammen jobbet ca 6 mndr på ca 3 1/2 år om jeg ikke husker HELT feil.
En ansettelse er ikke en finansiering av familieforøkelser men en måte å hente inn arbeidskraft og kompetanse på. Om man ikke får tilgang til den kompetansen eller arbeidskraften man har behov for kan man like gjerne la være å ansette.
Om jeg er politisk korrekt eller ei får så være. Det er en vurdering jeg har gjort, og det er en vurdering jeg kommer til å gjøre i fremtiden.
@Jakob
Nå er det lett å sitte å nuet og se det slik som du gjør. Og får små bedrifter er det selvsagt en tung økonomisk bør hvis en skal være riktig uheldig. Men dette handler tross alt om samfunnets ve og vel. Reproduksjon av nye borgere er vitalt for samfunnets overlevelse. Og med tanke på europas (i litt mindre grad i Norge) at vi får for få barn, så må en altså løse momentet med gravide.
Selv mener jeg det bør sterkere insentiver av økonomisk grad fra staten ovenfor bedrifter for å bøte på problemet.
Andre bekymringer er utlendingers sine store problemer med å få arbeid, og selv om man unnskylder dette med at “jeg har også problemer og jeg er hvit” gjør ikke det så veldig mye bedre forsåvidt.
Det er lenge siden tilstrekkelig reproduksjon har vært et problem. Mennesket’s kraftige reproduksjon er tvert imot et problem med tanke på ressursgrunnlag. Det forårsaker krig, fattigdom og masse elendighet.
Livslengden har økt og samfunnet er ikke organisert godt nok til å ivareta de eldre. Med det mener jeg blant annet forholdet mellom familieomsorg og institusjonsbasert omsorg. Et annet problem er at pensjonsalderen ikke reflekterer at manges arbeidevne fortsatt er tilstede i høy alder slik at personsalderen nok bør økes.
Jeg påstår ikke at ingen skal ansette gravide. Jeg sier at det er problematisk å nyansette gravide for mange småbedrifter som ofte har sensitiv økonomi og vanskelig for å kompensere for bortfall av arbeidskraft.
Forøvrig mener jeg at det finnes bedre tidspunkt i livet å bytte jobb på om man ikke er tvunget. Det er et dårlig tidspunkt å bytte jobb på, og jeg kan ikke se at en potensiell arbeidsgiver bør ha noen plikt til å påta seg en slik byrde. Jeg finner det mer naturlig at en eksisterende arbeidsgiver skal forholde seg til en gravid som en hvilken som helst annen ansatt.
Jeg har ikke kommentert personer av utenlandsk opprinnelse på noen måte og har derved ikke presentert noen unnskyldninger, så jeg antar at det ikke er en kommentar til meg.
Du kan gjerne mose verdens befolkning til ett og si at det ikke er noe problem. Men nå er ikke akkurat grensene til Norge vidåpne, ei heller er det noe politisk ønske om å åpne de. I Norge i dag er fruktbarhetstallet 1,95 (SSB/2010 tall). Altså sakte og sikkert vil Norge i teorien med det tallet dø ut. Men før den tid vil en selvsagt oppleve store økonomiske problemer.
En kan gjerne si det er utrolig tett i pappen å bytte arbeid, og jeg skal være enig. Det er dog altfor lettvint vil jeg hevde å se saken ann. Men problemet med gravide går ut over dette eksemplet. Og det er forsåvidt et bilde av paradokset i kapitalismen forsåvidt, der en søker å hindre veksten i den enkelte arbeiders økonomiske kapasitet samtidig en ønsker at den samme arbeider skal kjøpe ens produkt. Nye borgere er en del av bilde i en større sammenheng. Dermed kommer også mitt moment om at staten må ta over større del av den økonomiske utgiften for selskapet. Det beste vil da være skattefradrag, og det dårligste vil være tilskudd.
Utenlandske var et tillegg som jeg nevnte til det samme problemet. Diskriminering i arbeidslivet. Ligeså med eldre arbeidstakere.