Religionsfrihet eller kjønnslemlestelse?
Religiøse og kulturelle skikker som innebærer irreversible fysiske inngrep på nyfødte barn, burde verken godtas, forsvares og aller minst betales for og tilrettelegges for av staten. Det burde forbys.
Før jul sendte Helseminister Anne-Grete Strøm-Erichsen på høring et forslag om å inkludere rituell omskjæring av gutter i det offentlige helsetilbudet. Jeg ble umiddelbart provosert og skriblet ned noen notater, før jeg ble overrumplet av julestria. Til tross for at jeg er sent ute, er ikke omskjæring av guttebabyer et ferdigdiskutert tema.
Omfangs-, religions- og tradisjonsargumentasjonen
Argumentene som går igjen for å akseptere og tilby omskjæring som en del av det offentlige helsetilbudet er blant annet at det ”ikke er like ille som omskjæring av jenter”, ”at dette er en kulturell og religiøs praksis som har vart i 3000 år”, ”at 20 prosent av verdens befolkning praktiserer det” og at ”vi ikke klarer å bli kvitt praksisen uansett”. Akhtar Chaudry i SV var en av de som støttet høringsforslaget av hensynet til religionsfriheten og sier:
” Dette er en minst 3.000 år gammel tradisjon, som kommer til å fortsette. Det eneste riktige og fornuftige er å regulere det. Ellers vil man gå under jorda (…)”.
Bruddet på barneloven og FNs barnekonvensjon
Argumentene for å innlemme rituell omskjæring av gutter er på tynn is. Det er nemlig tre hensyn som veier langt tyngre:
- Det er et overgrep å gjøre irreversible inngrep i nyfødte barns naturlige og medfødte kroppsdeler uten god medisinsk begrunnelse. Dette gjelder uavhengig av ”hvor omfattende inngrepet er”.
- Én potensiell konsekvens av inngrepet er nedsatt følsomhet i penis. Dette får konsekvenser for menns helse og seksualliv. Det rammer også deres partnere.
- Det er med all sannsynlighet brudd på FNs barnekonvensjonen og norsk barnelov.
Lignende problemstilling, motsatt fortegn.
Argumentasjonen til Chaudry gir gjenklang. Hadde vi ikke visst bedre, kunne sitatet vært hentet fra en debatt om prostitusjon eller kjønnslemlestelse av jentebarn. Men lignende problemstillinger får altså motsatt fortegn?
Jeg forstår at lignende problemstillinger ikke automatisk kan behandles lik, og at vi kan ikke forby alt ”vi ikke liker”. Enhver problemstilling må vurderes for seg. Jeg forstår også at omskjæring av jenter (som oftest) medfører mer omfattende skader enn omskjæring av gutter. For meg handler likevel politikk om evnen til å se flere sider av en sak, og deretter ta stilling til hvilke hensyn som veier tyngst.
Før i tiden trodde man at omskjæring av gutter hadde ulike helsegevinster, som at det gav bedre hygiene og mindre smitterisiko. Disse ”helsemytene” er avkreftet. Så vidt jeg finner, er det ingen dokumentert helsegevinst av omskjæring. Det finnes derimot flere studier som peker i retning av at det er direkte helseskadelig. Jeg har derfor store problemer med å svelge ”det er ikke like ille som omskjæring av jenter” argumentet, som Helseministeren selv bruker. Når begynte vi å definere hvorvidt noe er overgrep, eller ikke, ut fra om andre overgrep som ”er verre”?
Stort inngrep eller ikke, liten risiko eller ikke – det er fremdeles et inngrep i en umyndig persons kropp, ”legitimert” av religion, tradisjon og kultur. De samme kulturelle, religiøse og sosiale argumentene som brukes til omskjæring av jentebarn.
Jeg mistenker at denne høringsprosessen handler om politisk feighet. Omskjæring av guttebarn er ikke “alvorlig nok” til at det er verdt den kost- og tidkrevende innsatsen det vil være å følge opp et forbud? Jeg mistenker at tilhengerne ikke er vil prioritere denne kampen nettopp ”fordi det er så mange som gjør det”. Disse politiske tilhengerne burde gå i seg selv stille seg spørsmålet: hvor går grensen for min ”religionstoleranse” og hvor begynner min ansvarsfraskrivelse?
Ett sex-, samlivs- og kvinneperspektiv
Forleden hadde jeg en samtale med en jødisk dame som sa følgende:
” Det finnes en side av dette som vi ikke snakker om. Hva tror du skjer med samleiet dersom mannen har nedsatt følsomhet i penis? Jo, samleiet blir ofte mer hardhendt: Mer friksjon, hurtigere og hardere. En del kvinner jeg kjenner, som lever med omskårne menn, forteller at de nærmest opplever samleiet som et overgrep på grunn av voldsomheten”.
Jeg visste ikke hva jeg skulle tro om dette, men etter et søk på nettet finner jeg altså vitenskapelig belegg for det hun hevdet. Den omfattende studien ”Male circumsision and sexual function in men and women: a survey-based, cross-sectional study in Denmark” ble publisert i 2011. Dette er den første studien hvor både omskårne og ikke-omskårne menn, samt deres partnere, deltar i samme studie. Ett av funnene var at ”omskårne menn” skiller seg fra ”ikke-omskårne menn” i spørsmål knyttet til orgasme. Tre ganger så mange omskårne menn rapporterer om problemer med å få orgasme. Kvinner som lever med omskårne menn rappoterer fire ganger så ofte om hyppige smerter unger samleiet, også kalt dyspareunia. Fire ganger så ofte! Studien peker på at det med stor sannsynlighet er reduksjon i penissensitivitet som forårsaker problemene.
Omskjæringen har med andre ord omfattende konsekvenser for helse og velferd, for både kvinner og menn.
Diskriminering av menn
Jeg håper derfor at høringsinstansene går noen grundige runder med seg selv før de stiller seg positive til dette høringsforslaget. Neste høringsforslag håper jeg imidlertid handler om vi skal innlemme omskjæring av guttebabyer i kjønnslemlestelsesloven.
I kjønnslemlestelseslovens paragraf 1 står det følgende:
”Den som forsettlig utfører et inngrep i en kvinnes kjønnsorgan som skader kjønnsorganet eller påfører det varige forandringer, straffes for kjønnslemlestelse”
Jeg kan ikke se noen gyldig grunn til at ”kvinners kjønnsorgan” ikke skal likestilles med ”menns kjønnsorgan”, da omskjæring av gutter også innebærer varige endringer og skader på kjønnsorganet. Det er også et reelt spørsmål om det å utelate det, er diskriminering av menn.
Jeg stiller meg også bak andre kvalifiserte instanser som har foreslått en nedre aldersgrense på omskjæring på ett sted mellom 15 og 18 år. Personen må selv ta dette valget, vell vitende om de helsemessige konsekvensene det kan medføre.
Lønnsom politisk feighet?
Det er heller ikke sikkert at den politiske feigheten blir så tidsbesparende og lønnsom i lengden – spesielt ikke dersom unge menn og kvinner oppdager at de har fått redusert kvaliteten på sexlivet sitt, på statens regning.
Bilde: Circumcision – gay parade 2008 in San Francisco, Franco Folini¨s Photostream, CC BY – SA 2.0
Bilde: Boy at ice cream shop, Chloester’s Photostream, CC BY – SA 2.0
Om forfatteren
Malin
For meg handler feminisme om rettferdighet og frihet. Å skrive om feminisme er viktig, både for meg personlig, men også fordi jeg håper det kan bidra til mer debatt, refleksjon og kjønnsrettferdighet.
Related Posts
-
Fitteforteljingar
Eit klassisk triks på langtur er å stussa rævskjegget. På denne måten sparer ein forbruket av dopapir og våtserviettar. Fint hygienetiltak når det er få […]
Ja takk til en sekulær stat
Vi lever i 21. århundre og vi i Norge har ennå ikke fullført ønsket om å skille staten fra trossamfunn. I følge Human-Etisk […]
Helt enig med deg. Omskjæring/kjønnslemlestelse av både jenter og gutter i utgangspunktet ment til å understykke seksualitet. Jeg synes argumentene for omskjæring blir veldig tynne.
Gode og vektige argumenter, Malin! Ikke minst gjelder det argumentet om at vi snakker om et irreversibelt kirurgisk inngrep på et lite barn som ikke er medisinsk begrunnet og hvor helsegevinstene i stor grad har blitt tilbakevist gjennom nyere studier, noe du jo også peker på. Her er det foreldrenes religionsfrihet og foreldreretten som har veid tyngst. Ellers var det nytt for meg at det også finnes studier av hva omskjæring har av konsekvenser for partner. Ikke bra det heller. Takk for et bra innlegg!
takk for hyggelig tilbakemelding Stina!
Ja, og derfor synes jeg der er så rart at dette ikke vekket mer debatt når forslaget ble sendt på høring
i desember. det var bare en notis i avisen. det provoserer. men det er ikke for sent enda, så det gjelder
sette i gang debatten og si hva vi mener om dette.
Men seksuelle voldsomheter er kanskje mer kulturelt betinget enn forårsaket av selve omskjæringen? Har man tatt høyde for grad av likestilling i miljøene man har undersøkt? Som det nevnes over er dette kanskje ikke tilstrekkelig debattert i de miljøene der omskjæring er vanlig. Og kanskje ville det å snakke om det løse mer av problemet enn å slutte med omskjæring????
Jeg er gift med en omskåret mann, og har aldri opplevd slike problemer. Men han er jo bare et tall i statistikken, selvfølgelig.
Når det gjelder jøder f.esk, så tror jeg jammen det er vanskelig å endre praksisen med omskjæring siden den er så grunnleggende religiøst fundert. Og noen ganger er det viktigere å gjøre det beste ut av det (les: la omskjæring foregå helsemessig forsvarlig) enn å ta fra en gruppe et så viktig religiøst rituale som omskjæring av guttebarn er. Det virker det som helseministeren har forstått. Heldigvis.
I et demokrati kommer gjerne lover, regler og hensyn til menneskerettigheter nødvendigvis foran religionshensyn. Sånt som skjer.
Dette er grove overgrep mot barn enten det skjer mot jenter eller gutter. Flott at du setter fokus på dette. Hvis regjeringen gjennomfører det de nå har ute på høring, er det rett og slett en skandale.
Ellen skriver: “Men seksuelle voldsomheter er kanskje mer kulturelt betinget enn forårsaket av selve omskjæringen? Har man tatt høyde for grad av likestilling i miljøene man har undersøkt? Jeg er gift med en omskåret mann, og har aldri opplevd slike problemer. ”
Her må man huske på at det finnes individuelle forskjeller. Jeg er opprinnelig amerikansk, og har gjennom årene hatt X antall forhold til både omskårne og ikke-omskårne. Og det finnes ikke tvil: samleier med omskårede er mer voldsomme og hardere. Mannen må jobbe mange ganger så hardt for å få det til, og det kan være svært vondt ja.
Når det er sagt, er heller ikke dette det viktigste argumentet her. Omskjæring er prinsippielt galt, uansett om det skjer mot jenter eller gutter.
NB: Såg akkurat nå at forfatteren av blogginnlegget også heter Malin. Innlegget mitt overfor er altså fra meg, MalinE.
Det ville bli ramaskrik hvis en far (eller mor) tok med sin sønn på ni år for å tatovere stjernetegnet hans/en drage/”jeg elsker mamma/pappa”, eller noe annet på armen hans/noe annet sted på kroppen hans. Barnevern ville bli koblet inn i saken og ville se strengt på familien og kritisk gransket hva som lå bak en slik handling.
Ei heller tror jeg noen ville la en ni-åring, selv i følge med foreldre, få pierce seg.
Men skjære vekk en del av penis fordi man ellers frykter at sønnen vil brenne i evig tid i helvete er en helt ok handling og holdning – i følge samfunnet så langt.
For meg er det bare helt forkvaklet at noe slikt kan godtas. Det handler ikke om noen aversjon mot religion, folk må få tro på hva de ønsker og vil tro på. Men det handler om at på denne siden av millenniet så har vi en holdning om at det er våre gjerninger som voksne, selvstendige individer (evt. våre hjerter) som disse gudene dømmer oss etter, ikke etter om penisen vår ble omskåret som liten eller ei.
Jeg er helt for at voksne, selvstendige (men idiotiske) individer skal få omskjære seg om de ønsker og vil. Men å gjøre slikt mot barn er bare så mange nivåer og grader av feil at det er ikke mulig for meg å finne noe støtte for det. Kvinner har vunnet retten til å bestemme over sin kropp, det er jaggu meg på tide at menn får den samme retten!