Når “de beste i blant oss” snakker om sex
På Debatten på NRK torsdag kveld var en sammensatt gruppe mennesker samlet for å diskutere ungdom, sexpress og utseendefiksering. Det handler om at ungdom debuterer stadig tidligere seksuelt, utsettes for sexpress, har dårlig selvbilde, er deprimerte og tar plastiske operasjoner i en alder av 13 år. Men hvem har skylda? Syndebukkene vekslet mellom å være motemagasinet ”Det Nye”, politikerne, foreldrene, helsesøstrene (som jobber mye deltid), skolen, sosiale medier, ”det grenseløse rommet”, besteforeldrene, Petter Pilgaard og det kommersialiserte og seksualiserte samfunnet.
Dette er et utvalg av det jeg fikk ut av debatten ( i noe tilfeldig rekkefølge):
Tore Holte Follestad fra ”Sex og samfunn” mente at arbeidet med å gi barna et godt forhold til sin egen kropp begynner fra ungene ligger på stellebordet.
Petter Pilgaard sa at utseendefiksering og sexfokus har kommet for å bli, så vi får bare se å komme oss vekk fra den steinrøysa vi kommer fra, og bare bygge ting rundt det. Og ikke søren om han beklager verken Paradise hotell eller utviklingen. NÆÆI! Hvis feite folk blir bitre av å se veltrente folk sprade rundt på TV, så får de bare skru av. Det er noe som heter fjernkontroll, HALLO?
Skjønnhetsindustrien, representert av Mari Midtstigen i ”Det Nye” , kunne (til nød) innrømme at de brukte retusjert reklame i bladene, men ikke sånn at de tar bort en hel mage. Nei, det skal jo liksom se naturlig ut, da (selv om det er veldig “på liksom”, selvfølgelig). De kapper ikke vekk hele kroppsdeler der i redaksjonen, nei. Dessuten skriver de jo litt om hvordan takle depresjon og psykiske problemer og sånt også. Nei, ingen vits i å overdramatisere dette!
Tore Follestad: Sex har kommet for å bli (høhøhø). Så dette arbeidet begynner faktisk på stellebordet.
Sex er jo en enorm sterk kraft, skapt av gud. Det fineste vi har fått, faktisk (!) , så det er jo klart at vi må snakke om dette, sier Jarle Haugland fra ”Familie og Medier”. Men nå er det veeeeldig viktig at foreldrene blir verdens kjedeligste duster. Det er det eneste som hjelper nå!
En ung blogger, Lars Tangen, mener at det ikke er noe i veien med at ungdommen er forfengelig. Man blir glad av å se pene mennesker, og hva skal man ellers bruke tiden foran speilet til? Ingen tar skade av retusjert reklame. Alle skjønner at det ikke er sånn folk egentlig ser ut. Selv hadde han ”pyntet litt på leppene” som 17 åring for å bedre selvbildet. Men det er jo bare en positiv ting.
Tore Follestad: løsningen er å lære ungene kildekritikk. Lær dem: ”hvem er jeg?” og ”hva VIL jeg?”, allerede på stellebordet. Da kan Tone Damli, Petter Pilgaard og de andre bare holde på….
Press Redd barna og Statssekretær Kiristi Bergstø er ikke enig i at ungdommen ikke har vondt av retusjert reklame. Nå er det er nemlig ungdomsopprør for merking av retusjert reklame, noe Kirsti tar riktig alvorlig i sin jobb som statssekretær. Dette er et godt krav, for dersom alle unge vet at ”selv ikke idealene lever opp til idealene”, gjør det ikke så mye at vi blir eksponert for hundrevis av retusjerte plakater hver dag.
Kirsti Bergstø mener også at det er på tide med 18 års aldersgrense på solarium og stemmerett for 16åringer. Dette synes selvsagt høyrepolitiker Henrik Asheim var heeeeeel fullstendig bak mål. Nei, vi må slutte snakke om ungdom som en svak gruppe. Han tror “at mange unge (mellom 13 og 18 år), er voksne mennesker (?) med høy selvtillit!”. De forstår mye, og klarer seg stort sett greit sjøl. De eksponeres for mye sex, og kan derfor mer om sex nå, enn før. Det er bra!
Men når det gjelder akkurat det siste, er ikke Bergstø helt enig. Det er faktisk forskjell på porno på nettet og ”den gode samtalen om sex”. ”Nei, til fistfucking i frimunittene, og ja til klitorissamtaler i timene”
…(pinlig latter og rødming).
Sånn! Da var i hvert fall det sagt….
Petter vil bare skyte noe inn her. Til opplysning folkes: vi faktisk ikke lever Nord Korea! Folk må få gjøre som de vil, og sole seg så mye de vil. Vi er faktisk ikke kommunister her i landet! Bloggeren Lars Tangen er helt enig. Han frykter at et forbud på soling fører til at solarium går “Underground”.
Leder i KrFU Elisabeth Løland mener at tiden for regler har passert, og at tiden for verdier er nå. Det er bare verdier som består når reglene svikter, og sosiale medier følger etter ungdommen inn på soverommet. Vi fikk ikke noen presisering av hvilke verdier som skulle redde oss fra forfallet, men vi tipper de begynner på K.. og slutter på “dommen”?
Tore Follestad: Løpet er kjørt når du finner p-pillene til dattera di. Du må begynne tidligere!!!!!
Sosiolog og feminist Hannah Helseth skjønner innmari godt at alle vil være attraktive, men nå må det snart gå en grense for hvor attraktive folk vil være. Det er nemlig åpenbart (når man ser på nettet) at det er viktigere for de unge å se pen ut, enn å skrive riktig. Og der gikk faktisk grensen! Dessuten er det bare sånne som Pilgaard, som blir mer fornøyd med seg selv av denne utviklingen. Takk og lov for at han ikke er statsminister, fordi Hannah gidder ikke være med på at samfunnet ”tilpasser seg Paradise Hotell verdensbildet” til Pilgaard.
Det siste der, fornærmet Pilgaard kraftig, når sant skal sies. For ingen må tro at han vil bo i dette landet dersom det blir mer som Paradise Hotell, ihvertfall.
Neivel?
Jeg kjenner at jeg blir svimmel…
Men jeg håper jeg at ungdommen, foreldre og skoler ble klokere og nå er bedre rustet til å takle den harde ungdomstiden.
Foreldrene må også se å ta den samtalen ved frokostbordet med tenåringene. Den om sex, kropp og sånn, som alle etterlyser.
(selvom dere er aaaaaltfor sent ute. Hvis du sprør Tore Follestad)
Da vet alle hva de har å gjøre i helgen, antar jeg?
Riktig god helg!
Bilde : 20071019_notonly000_182451 av: R-way Lin , CC BY-NC-ND 2.0
Om forfatteren
Malin
For meg handler feminisme om rettferdighet og frihet. Å skrive om feminisme er viktig, både for meg personlig, men også fordi jeg håper det kan bidra til mer debatt, refleksjon og kjønnsrettferdighet.
Related Posts
-
Vi kan si nei til retusjert reklame
Jeg sitter selvfølgelig i min bikinikropp og skriver dette innlegget. Nå i sommervarmen viser vi alle mer hud enn vanlig. Det synes jeg er befriende. […]
Alle dei vakre kroppane
Dei plettfrie menneska me ser på reklamar rundt oss heile tida påverkar oss på eit eller anna vis. Men korleis? Dei er overalt. Tynne, solbrune, […]
Vel, foreldre har to valg, det ene er å overlate til omverdenen å lære barna deres om sex (noe alt for mange foreldre gjør – fordi de er for flaue til å prate med barna sine om sex, kropp, følelser, osv) – eller å ta den debatten med barna sine selv, og faktisk lære barna sine noe vettugt om sex og følelser. Du vet, den biten som NRKs Trekant ikke en gang vil prate om. Både det at sex gjerne skal ha noen følelser i forkant, ellers blir det et tomt og mekanisk rituale, og det at sex kan gi en en del følelser i etterkant, så en skal tenke litt over hvem en har sex med.
Kropp og kroppspress er det samfunnet som er ansvarlig for. Både media, reklame, blader, men også omgangskretser, venner, kjente – som gjerne kommenterer utseende, både i negativ og i positiv forstand, og på den måten bidrar til kroppspresset uten å tenke over det.
Helt enig med deg Andreas. Nå skal det sies at det ble sagt mange kloke ting i denne debatten, og at det er veldig bra at
vi diskuterer det! Mitt poeng var å illustrere litt hvor vanskelig og sammensatt dette er. Jeg mener også at
foreldrene må snakke mer med barna sine, at seksualundervisningen burde flyttes inn i samfunnsfaget (også).
Den burde handle mer om grenser, respekt for hverandre, kjærlighet, følelser og forhold til egen kropp.
Jeg er også veldig skeptisk til Trekant. Programmet bidrar til å forsterke ungdommens oppfatning om at “sex er noe alle unge har”,
og at sex handler om å prestere. Det er altfor snevert. Jeg er også enig med deg i at den anerkjennelsen som vi og medier gir
kvaliteter basert på utseende, kan ha en negativ innvirkning. Det bidrar til å forsterke en oppfatning om at man må være pen for
å være bra, eller at en vei til å være “bra” er å være “pen”.
Alle samfunnsdannelser blant mennesker og dyr setter i stand forskjellige hierarkiske differensieringsmekanismer, som kan være basert på familie (aristokratisk system), rikdom, skjønnhet, fysisk styrke, intelligens, talent etc. For øvrig synes jeg alle disse kriteriene er like foraktelige; jeg forkaster dem; den eneste overmakten i mennesket jeg anerkjenner, er godheten. Nå for tiden orienterer vi oss etter et system med to dimensjoner: erotisk tiltrekningskraft og penger.
I vårt samfunn utgjør seksualiteten et differensieringssystem, helt uavhengig av pengemakten; og som differensieringssystem er den minst like ubarmhjertig. De to systemene har imidlertid helt sammenfallende konsekvenser. Akkurat som en tøylesløs økonomisk liberalisme, og av tilsvarende årsaker, skaper den seksuelle liberalismen tilfeller av absolutt fattigdom. Noen har sex hver dag, andre fem eller seks ganger i livet, eller aldri. Noen har sex med flere titalls kvinner, andre med ingen. Det er det som kalles ‘markedets lov’.
I et monogamt system, dominert av romantikk og forelskelse, er det bare den man elsker, og som i prinsippet er enestående, som kan framkalle [begjæret og nytelsen]. I det liberale samfunnet vi har blitt en del, er eventyret den seksuelle modell som har blitt framhevet av den offisielle kultur (reklame, tidsskrifter, sosiale organisasjoner og offentlig helsevesen), og innenfor et slikt system blir begjær og nytelse produkter av en forførelsesprosess, som legger vekt på nyhet, sanseopplevelser og individuell kreativitet (for øvrig de samme kvaliteter som forventes hos ledersjiktet i yrkeslivet).
Den seksuelle frigjøringen fører altså ikke til mer (eller mer ekte) kjærlighet: erotikken er blitt en del av en utvidet varekapitalisme hvor alle kjemper mot alle i jakten på godene. Denne tilstanden opphever familiebåndene – og går på tvers av kjønnsgrensene: Etter kvinnefrigjøringen og feminismen er også kvinnene innlemmet i denne typisk maskuline kappestriden. Hippienes devise «make love not war» blitt snudd fullstendig på hodet; volden er for meg det naturlige sluttproduktet når de seksuelle driftene ikke lenger tøyles av en allment akseptert moral. Mennesket reduseres til dyr, og naturen er som kjent et ufyselig svineri, et evig blodbad, noe som var meningen at vi skulle unngå.
Charles Fourier, forøvrig kvinnesaksforkjemper, og den første til å bruke termen feminisme, innså farene allerede den gangen; han mente helt seriøst å innføre et eget byråkrati som tok seg av de seksuelt bortviste, noe som skulle sikre en “fordeling av godene”. Vi alle vet jo hvordan en slik idé hadde blitt mottatt i dag, men i det store og hele er det med en ironisk, oppgitt humring jeg leser om feminister som klager over det seksualiserte samfunnet. Og det minner meg på at klarsynet forlengst har gått tapt.
Jo mer jeg tenker på det, er feministenes, “68’ernes”, og venstresidens frihetsideologi intet mer enn en videreføring av den kapitalistiske ideologien de mener de bekjemper.