Nå kjempes det om retten til faste stillinger
På onsdag får jeg fast stilling. Det lå forsåvidt i kortene fra jeg startet i jobben, men å få det på papiret gir en ekstra sikkerhet. En sikkerhet om at jeg vil ha arbeid i fremtiden og om at jeg vet hva jeg vil få i lønn neste måned. Og det var helt avgjørende for at jeg skulle få boliglån. Fast stilling er derfor for meg og alle andre avgjørende for å ha en sikker økonomi og kunne gå til sengs hver kveld vel viten om at jeg også om noen måneder har en jobb å gå til og får en lønn som er til å leve av.
At fast stilling skal være en hovedregel i det norske arbeidslivet har derfor vært en avgjørende grunnstein for fagforeningene, og avgjørende for at norske familier skal ha en stabil og forutsigbar økonomi. Vikarbyrådirektivet, fra EU, truer hele dette prinsippet. Dersom Norge ikke bruker reservasjonsretten vår, og innfører dette direktivet vil faste stillinger for mange nordmenn være en saga blått.
Retten til faste stillinger er allerede truet
Undersøkelser viser at bemanningsbyråer og vikarbruk er i ferd med å få et omfang vi aldri før har sett. I dag er det omtrent 100 000 mennesker som er tilknyttet bemannings- eller vikarbyrå i Norge. De aller fleste av dem vet ikke hva lønningsposen inneholder neste gang. Bare 16 prosent av de som jobber for vikarbyrå har lønn mellom oppdragene.
1,4 millioner arbeidstakere sier nei til direktivet og ja til faste ansettelser!
Ikke uten grunn har både LO, Unio og YS sagt klart nei til dette EU-direktivet. Dermed står nesten 1,4 millioner arbeidstakere bak kravet om at regjeringen må sikre at folk fortsatt skal ha faste ansettelser, og sier nei til vikarbyrådirektivet.
Jeg sier også nei til vikarbyrådirektivet. Dette handler om våre muligheter til å få fast ansettelse, og unges muligheter til å få fast jobb i fremtiden.
Jeg vil derfor oppfordre folk til at dersom det er en ting de skal settes seg inn i og kjempe for nå er det kampen mot vikarbyrådirektivet. Slaget står nå. Det hjelper ikke å komme om et år, etter at Ap og NHO har fått villja si og sagt ja til direktivet. Da har ikke det norske demokratiet, politikere, fagforeninger og arbeidstakere den samme muligheten til å sikre faste stillinger. Da er det plutselig opp til EØS-domstolen og retten til faste ansettelser vil være brutalt svekket.
Derfor må vi brette opp ermene og ikke la høyrekreftene rasere våre arbeiderrettigheter. Og all den tid det er viktig å si i fra om seksuell trakassering, må vi passe på at ikke diskusjonen om hvem som kalte Anette Trettebergstuen hore overskygger selve debatten om vikarbyrådirektivet som vil være den største endringen av norske arbeidsrettigheter i de siste årene om vi sier ja.
Les mer om vikarbyrådirektivet her:
Hva LO mener, hva Unio mener, hva YS mener.
Om forfatteren
Ingvild Reymert
Jeg er 28 år og brenner for solidaritet, rettferdighet og miljø. Jeg er fast representant for SV i bystyre i Oslo, der jeg jobber for en by der det er mindre forskjeller på folk. En rettferdig boligpolitikk, et arbeidsliv der alle har ett på hele og faste stillinger og likestilling er tre av mine kampsaker.
Related Posts
-
Sykepleierkrisen og heltidskultur
Helseminister Bent Høie mener at løsningen på sykepleierkrisen er å tenke nytt og annerledes og å få frem en heltidskultur. Et naturlig sted å starte da […]
21. oktober legger kvinnene ned arbeidet
Fra i dag jobber UNIO-medlemmer – lærere, sykepleiere, barnehagelærere, helsesøstre med flere – gratis resten av året. Det høres helt usannsynlig ut, tenker du. […]
Bra blogg!
Det er Magne fra VG her. I dag har jeg valgt innlegget ditt som dagens anbefaling på Lesernes VG, du finner det nederst på forsiden til VG Nett! Vil du ha flere tips om gode blogger kan du følge Lesernes VG på http://www.facebook.com/lesernesvg og http://twitter.com/lesernesvg
Selvfølgelig øker omfanget av vikar og bemanningsbyråer siden man ikke kan sparke udugelige folk, dermed kvier bedrifter seg for å ansatte fast. Man kan bli sittende fast med en tussing som kan komme 30 minutter for sent flere ganger uken, tar alt for lange lunsjpauser hver dag og stikker tidlig.
Men LO klikker om man prøver kvitte seg med vedkommende og heller ansette noen som gjør jobben de er ansatt til.
Små bedrifter har ofte ikke råd til en rettsak mot LO systemet.
Hei Magne. Veldig bra! Ingvild
Viktig og bra blogg hvor temaet er viktigere enn personen!
Takk Arne:)
Noe av grunnen tror jeg skyldes økt press og konkuranse blandt bedrifter her i norge, spesielt i indurstien.
Jeg jobber selv i en industribedrift som til tider må bruke mange vikarer/midlertidig ansatte. Før sommeren 2011 så hadde vi rekordmye å gjøre. 50 vikarer måtte til for å få produskjonen til å gå rundt. Etter sommeren dalte det så langt ned at vi hadde ikke noe å tilby vikarene, dermed måtte de gå. Nå etter nyttår så er produksjonen nok en gang på vei opp og flere vikarer må hyres inn. Dette skyldes mye presset som er rundt lønnsomhet. Det er viktig for bedriftene å ikke betale penger til ansatte som egentlig ikke har noen jobb å gjøre i bedriften. Alt i jakten på profitt og konkuransedyktighet. Jo større konkuranse jo mer fleksibel må bedriftene være.
Dette er jo selvsagt en uheldig utvikling, men vi blir desverre mer presset av utenlandske bedrifter som ikke “bryr” seg like mye om de ansatte som vi gjør.
Det hjelper jo heller ikke at flere og flere bedrifter kjøpes opp av utenlandske eiere, de ser ihvertfall bare profitt og bryr seg generelt enda mindre om folkene som jobber i bedriften enn norske eiere.
Jeg anser meg som heldig som har fast jobb, min samboer er en av dem som må gå fra bedrift til bedrift pga store variabler i tilgjengelig jobb. Trist at det blir mer utbredt. Men hva kan vi gjøre med det? Holder det å si nei til dette direktivet? En stund kanskje, men konkuransen fra utlandet blir jo bare større og større og det er det vanskelig å gjøre noe med.
Ikke at vi bør slutte å kjempe, jeg er selv imot direktivet, men jeg ser ikke at vi kan klare oss på lang sikt i dagens verden med våre “høye” kostnadspriser her i Norge.
Spokky har desverre også ett poeng. Ser det her jeg jobber også. De udugelige er vanskelige å bli kvitt når de først har foten innefor i fast stilling, mens de utrolig flinke vikarene må gå. Blodig urettferdig, men det å kvitte seg med en uønsket ansatt i fast stilling er blitt utrolig vanskelig. Bra for den ansatte, men ikke alltid så bra for bedriften sin del.
Applaus!
Jeg er selv utdannet innen media men for å få den økonomiske kabalen sånn ca i vater hver måned så er jeg vikar i administrativ sektor mens jeg søker fast jobb. i fjor hadde jeg et sammenhengende vikariat i nesten et år, dvs det manglet 14 dager på å få til et fullt år så når da vikariatet skulle forenges, så ble det gitt til noen andre fordi jeg hadde vært der “lenge nok”…
Jeg ønsker meg fast jobb.
Ikke nødvendigvis innen det jeg er utdannet til men noe som kan utfordre meg, med greie koleger og bra takhøyde.
Noe som er vanskelig i politiske debatter, men som synliggjør politiske skillelinjer, er prioriteringer.
Mer fleksibilitet sier noen trengs for å ha konkurransekraft. Et stykke på vei er jeg enig i det, men istedenfor å diskutere det denne gangen, bør vi “tvinges” til ihvertfall å gjøre en prioritering. I første rekke mellom 3 “onder”.
– mer vikarer og mindre vern utsatte grupper stillinger (gjerne nyansatte)
– mindre vern om arbeidstid (jfr den såkalte addecco-saken i fjor)
– lavere lønn/konkurransekraft evt mer ledighet
Dette er nok bransjeavhengig, men hvis jeg skulle prioritere, ville jeg nok aller helst hatt lav ledighet (beholdt konkurransekraft), deretter faste stillinger. Og det jeg først kunne “solgt unna” var vel dagens strenge arbeidstidsbestemmelser.
Trenger ikke konkurranse eller å kunne ansette etter kapasitet når alle skal jobbe innenfor det offentlige anyways. D’uh.
Er ikke vanskelig å være uenig med deg i det du skriver. Problemet med vikarer er dog noe annet. At det blir brukt som et alternativ til fast ansettelse. Her er staten forsåvidt like ille som privat, så det er ikke den biten som er oppe til diskusjon.
En bedrift som har vikarer som år etter år går på kontrakt kan ikke påstå at deres drift er avhengig av sesongvariert arbeidskraft. Sesongbetonte bedrifter har idag ingen problem å leie inn vikar for å ta toppene (skjer i stort monn i olje/byggebransje f.eks). Men som nevnt, så er det når toppene blir standard man får et forklaringsproblem. For oppsigelse/permittering når det går dårlig for bedriften er godt regulert, og bør heller ikke være noe argument.
Det eneste argumentet som er igjen er altså at man skal øke inntjeningen. Forsåvidt greit nok argument, men omtanke for vikarer er det iallefall ikke.
Fast arbeid er faktisk ingen menneskerett om noen måtte tro det.
Arbeidsmarkedet er som sagt et “marked” for tilbud og etterspørsel. På tilbudsiden finner vi alle arbeidssøkende som tilbyr sin arbeidskapasitet, utdannelse og yrkeserfaring og på etterspørselsiden alle bedriftene og offentlige virksomheter som trenger arbeidskraft av en definert kvalitet.
Det er ikke alltid at det er balanse mellom tilbydere og etterspørrere i et visst nedslagsfelt og da får man lokalt ledig arbeidskapasitet som i noe grad kan avhjelpes med mobilitet.
For de som er igjen som ledige kan vikarbransjen være et godt alternativ for å komme på innsiden i arbeidslivet, spesielt kan dette gjelde nyutdannede uten arbeidserfaring.
Som sagt “retten til fast arbeid” fins ikke i Norge, man må faktisk stå på selv for å oppnå noe…
Sesongvariasjoner og ustabile ordreböker tror jeg alle er enige om at må mötes med innleide vikarer. Men det er ikke det dette dreier seg om, men at bedrifter generelt skal ha anledning til å leie inn vikarer der det er permanente behov.
@Erik P
Det er heller ingen menneskerett for økte rettigheter til bruk av vikarer heller. Så det å dra inne menneskeretter i diskusjonen er vel en smule forkjært.
Det man dog vet, at i det lange løp gavner det samfunnet at en stor del av befolkningen har en forutsigbar inntekt. På samme måte som næringslivet gavner å ha forutsigbare rammebetingelser å forholde seg til, selv om de samme betingelsene ikke er optimale for inntjeningen. Det blir noe hult, og ikke så rent hyklersk å høre NHO klage sin nød ovenfor regjering om de forandrer sin næringspolitikk fordi det bidrar til “ikke forutsigbart”.
At omfanget av vikarer og emanningsbyråer øker er et problem vi kan gjøre noe med.
Videre mener jeg at hovedproblemet i norsk arbeidsliv er alle de som ikke får fast stilling og de som jobber deltid. Uten fast stilling og hel stilling har du ikke den samme økonomisk sikkerheten til å forsørge deg selv/familien din, planlegge egen økonomi eller få boliglån. Atlså du står økonomisk svakere.
Å gjøre det lettere å sparke folk er helt feil vei å gå. Mener du da at flere bør være i usikre kontrakter, at flere bør få usikre arbeidsforhold?
Enig med Martinsen.
Hei Marit. Hører mangle slike historier. Med vikarbyrådirektivet vil enda flere miste retten til fast stilling og enda flere må gå på vikariater. Derfor er denne kampen så viktig.
Det han mener er at vi har et alt for sterkt stillingsvern i Norge. Det er nesten klin umulig å gi udugelige folk sparken. Derfor bruker man heller vikarbyråer som en slags prøvetid, der vikaren kan få fast jobb hvis h*n duger til jobben.
Jeg jobber selv gjennom vikarbyrå, gjort det nå snart i 6 mnd. Om 1-2 måneder ligger det en kontrakt om fast stilling jeg kan velge å skrive under på. Kommer jeg til å gjøre det? Neppe. Er for mange lavpanna idioter som er ansatt der i fast stilling som de ikke blir kvitt, de fikk jobben før de begynte å bruke vikarbyrå som et slags jobbintervju.
Vi har valget, svekket stillingsvern eller større bruk av vikarbyrå. Jeg håper på det første.
Typisk Norge å gå imot en orndning som skal gjøre arbeidmarkedt mer flexibelt og konkurransedyktig. Fast ansettelse er utrolig kostbart i Norge der regelverkt gjør det nesten umulig å sparke udugelig medarbeidere(ja de finnes selv i Norge). Det er ikke noe menneskerett å ha fast stilling og jobber som varierer med sesonger har ikke råd til å ansette fast.
Arguementet om forutsigbarheten er jo helt latterlig. Hva i livet er forutsigbart ? Kan vi ikke bare vedta at alle skal ha det bra ?Den Norske økonomien slitter med å vekse grunnet den helt absurde og strenge lovgivningen vedrørende ansettelse. Prosjekter står ugjort pga den uforsigbarheten bedrifter føler ovenfor å ikke kunne annsette etter prosjektets behov.
Norge har allerede verdens strengest vikar lovgivning, noe som denne loven had hjulpet med å forvandle….til Norsk økonomi beste.
Helt uening. Fast ansettelse er ingen menneskerett. Ku Norge har rådtil slikt tøv, mens resten av verden seiler forbi or ler…
Viktig debatt, men en liten kommentar; fast jobb er på ingen måte en garanti for økonomisk sikkerhet. Desverre er det slik at markedet svinger, konkurransegrunnlag endres og på bakgrunn av dette gjør bedriftene ofte store endringer, som nedskjæringer. Da kan man peke på kontrakter så mye man orker, uten at det vil utgjøre noen forskjell.
Problemet med deltidsansettelser/vikariater er vel, i hvertfall om man skal tro media, størst i helsesektoren. I såfall bør man kanskje se spesielt på hvordan man best kan tilrettelegge denne sektoren, fremfor å sette seg på bakbeina ifht vikarbyrådirektivet? (evnt andre utsatte sektorer)
Haha til kommentar fra KL forresten:)
Hvor mange er det av dere som har svart her, som har sittet arbeidsledige? På meg virker det ikke som om det er mange..
I skrivende stund sitter jeg på noe NAV kaller “Jobbklubb”, der vi stort sett sitter å søker jobb fra 09.00-15.00. Vi har nå akkurat hatt noen fra ett vikarbyrå her, som presenterte bedriften og hvordan det fungerer. Etterpå kunne vi selv velge om vi ville ha en samtale med dem. I mitt tilfelle ble jeg rådet til heller å oppsøke alternative arbeidsplasser selv, da det på den måten kunne vere lettere å få f.eks en deltidsstilling, framfor å gjennom vikarbyrået få en dag her og en dag der. Stabilitet er det jeg søker, om etterhvert som dagene, ukene og månedene går, blir jeg mer og mer redd for at jeg ikke vil finne nettopp det. Jeg og min samboer leier nå en leilighet men ønsker å kjøpe hus, noe vi kan se langt etter om min situasjon fortsetter slik..
Jeg ser ikke helt problemet med og være i vikarbyrå. Har vært innom to stk mellom faste stillinger og har kunnet velge og vrake i jobber hver gang.Man er i tillegg mye mer fleksibel og kan lettere bytte arbeidssted om man ikke trives , føler man får utnyttet sin kompetanse eller hva det måtte være.
Ønsker man stabilitet når man er gjennom vikarbyrå sier man til sin konsulent at man kun ønsker langvarige oppdrag. Verre enn det er det faktisk ikke.
Lønnen kan jeg faktisk heller ikke klage på da den stort sett har ligget på samme nivå som de fast ansatte med lik stilling.
Jeg fikk også godkjent boliglån og bil lån selv om jeg var i vikarbyrå.
Om man ikke får fast jobb eller blir tilbudt en relativt grei stilling gjennom et vikarbyrå bør man kanskje gå litt i seg selv og spørre om hvilken kompetanse og arbeids erfaring man faktisk sitter med istedenfor og spille offer.
Jeg er helt enig, det er på tide at det kjempes mot den økende vikarbruken og det må jobbes for å få ned antall tilfeller som må regnes som misbruk av anledningen til å ansette vikarer. I AML står det svart på hvitt at arbeid i utgangspunktet skal være fast, og at det faktisk må foreligge et reelt midlertidig behov for å ha lov til å ansette midlertidig eller leie inn vikar.
Men jeg er ikke nødvendigvis enig i at vikarbyrådirektivet er et onde i så måte. Vikarbyråbruken øker blant annet fordi mange vikarbyråer har anledning til å dumpe lønnen for sine vikarer sett opp mot lønnsnivået blant de fast ansatte i bedriften de leies ut til. Et krav om at man må tilby de samme betingelsene, også med tanke på lønn vil sannsynligvis gjøre det dyrere og derfor mindre attraktivt å leie inn vikarer over lang tid, og det vil bli vanskeligere for vikarbyråene å selge seg inn for langtidsoppdrag hvis man forutsetter at vikarbyråene opprettholder den samme avansen som i dag. Vikarbyråene vil da få to valg, enten øke faktureringsprisen (som gjør det vanskeligere å selge vikartjenester som produkt i “langtidsmarkedet”) eller senke avansen (som kan true egen lønnsomhet), noe som i mine øyne gjør det tvingende nødvendig for vikarbyråene å selge inn vikarer som det de var ment å være; som midlertidig arbeiskraft for å ta unna topper i sesongutsatte bransjer.
Jeg er heller ikke negativ til at akkurat dette gjøres gjennom å implementere et EU direktiv. Man kan selvsagt argumentere for at man vil klare å få på plass et sterkere vern av vikarer gjennom egen lovgivning, men det vil gi en rekke fordeler at vi som nasjon ikke gjør dette alene. Blant annet vil det ikke være mulig å opprette “stråmannsbyråer” utenlands og gjennom disse tilby arbeidskraft i Norge. Det vil heller ikke være enkelt for arbeidsgivere å omgå lovverket og søke vikarer fra utenlandske byråer når regelverket uansett er det samme, noe som er med på å motarbeide sosial dumping blant vikarer.
Jeg har på den annen side til gode å se hvilke argumenter som ligger til grunn for at Flåten og LO mener direktivet vil utbre, og ikke begrense vikarbruk. Hvilke samfunnsøkonomiske og bedriftsøkonomiske mekanikker sikter egentlig LO og andre motstandere til? På hvilken måte vil de bidra til å gjøre vikarbruk mer utbredt? Jeg innrømmer gjerne at jeg i begynnelsen også var skeptisk til direktivet i kraft av at LO var, go fortsatt er det. Men jeg har ikke sett noen argumentasjon eller forsøk på å rasjonalisere frykten for vikarbyrådirektivet.