Den eksotiske supporteren
Mina Finstad Berg er dagens gjesteblogger.
Jeg er på fotballpub i Oslo sammen med et par venninner. Lokalet er fullt, så bartenderen går for å hente en ekstra krakk til oss. Mens jeg står ved baren og venter, kommer et par eldre menn bort til meg. De sier vennlig at jeg helt sikkert kan få låne doen, og peker meg i riktig retning. Jeg forklarer at jeg ikke er innom for å låne do, men er der for å se kamp. De ser vantro på meg. Jeg får med meg krakken og går tilbake til venninnene mine. Og merker at jeg er skikkelig irritert.
Det å la jenter sitte aleine og se fotball i fred er tydligvis umulig.
Det er nemlig ikke første gang. Jeg er ofte på fotballpub. Og jeg føler alt for ofte at jeg ikke helt hører hjemme. Jeg har flere ganger opplevd at velmenende menn forklarer meg at dette er en fotballpub, og at de kan tipse meg om vanlige utesteder jeg heller kan gå på. Jeg har også tidligere fått beskjed om at jeg sikkert kan få låne do eller speil hvis det er det jeg ser etter. Jeg har blitt spurt om jeg er der for å prøve å sjekke opp noen av gutta, og fått tips om hvilke lag som spiller mot hverandre sånn at jeg ikke skal drite meg ut. Å gå ut og se fotball aleine har jeg gitt opp. Får jeg ikke med meg noen, dropper jeg heller kampen enn å stikke ut på egen hånd. For det å la jenter sitte aleine og se fotball i fred er tydligvis umulig. Det er alltid en eller anna brisen sjarmør som skal sjekke deg opp, og som blir irritert når du er mer interessert i å følge med på kampen enn hva han har å si. Eller tror det er greit å stryke deg oppover låret når han går forbi på vei til baren.
Det er lett å bli puben/festens midtpunkt hvis man er jente med peiling på fotball.
Det er ikke det at folk går inn for å være kjipe. Tvert i mot. Mange gutter jubler over å finne fotballinteresserte jenter. De syns det er kjempekult, og begynner å snakke om hvor fantastisk det er å finne ei jente som kan offsideregelen. De roper på kompisene sine, og ber dem hilse på “småpikene som liker fotball”. Det er lett å bli puben/festens midtpunkt hvis man er jente med peiling på fotball. Men det er faktisk ikke så kult å bli behandla som en attraksjon. For den indirekte beskjeden vi får er at vi egentlig ikke hører hjemme der. Vi er noe fremmed og eksotisk. Noe litt rart.
Fotball er fortsatt først og fremst guttas domene. Joda, flere og flere jenter spiller fotball, og det var faktisk en viss interesse for VM i sommer. Men fortsatt er fotballnerdinga forbeholdt gutta. Folk blir fortsatt litt overraska når de skjønner at jeg ikke bare syns fotball er gøy, men også er supporter. Jeg må fortsatt bruke en del tid på å bevise at jeg er en verdig samtalepartner i fotballdiskusjoner. Jeg kan ikke forvente å bli tatt på alvor sånn helt uten videre. Først må jeg vise at jeg faktisk kan noe om fotball. Noen ganger blir jenter totalt oversett i fotballdiskusjoner. Andre ganger blir vi satt på prøver. Gutta prøver å teste hvor mye vi faktisk kan. “Veit du hva han heter? Kan du navnet på noen av spillerne? Veit du hvordan bortedraktene deres ser ut?”. Ville de stilt en gutt de samme spørsmåla?
Jeg er lei av å måtte bevise hva jeg kan for å bli tatt seriøst.
Er det for mye forlangt å ville bli tatt på alvor som fotballsupporter sjøl om jeg er jente? Det kan kanskje virke som en fillesak, men jeg blir faktisk irriterert når folk trur jeg bryr meg om fotball for å imponere gutter eller på grunn av kjæresten min. Jeg blir forbanna når folk tar det for gitt at jeg ikke kan noe om fotball, når jeg faktisk har spilt fotball i åtte år. Jeg er lei av å måtte bevise hva jeg kan for å bli tatt seriøst. Det er kjipt å alltid bli sett på som noe eksotisk og fremmed når jeg går ut for å se laga mine spille. Og det er håpløst at klåfingra og slibrige gutter gjør det umulig for jenter å gå aleine på fotballpub.
Mina Finstad Berg er en 22 år gammel lillehammering som sitter i sentralstyret og arbeidsutvalget i Sosialistisk Ungdom. Ellers går tida med til å studere språk, jobbe med litteratur og se fotball.
Bildene er Minas private.
Om forfatteren
Gjesteblogger
Hvis du vil være gjesteblogger for Maddam, send en mail til hei@maddam.no. Få med hva du vil skrive om og tre linjer om deg selv.
Related Posts
-
Hva skjer under Arendalsuka 2021?
Det er mange spennende arrangementer om likestilling, inkludering og mangfold under årets Arendalsuka. Gada har påvegne av Maddam laget en oversikt over arrangementer vi anbefaler […]
Et øye for et øye? Menns ansvar til å avskaffe patriarkatet med gruppestøtte og gjenopprettende rettferdighet
07. Juni publiserte Aftenposten debattinnlegget Jeg er en fortvilet far til en voldtatt datter, om en far som delte sin refleksjon rundt sine egne reaksjoner […]
Vi pratar dessutan om “fotball” og “kvinnefotball”. Gutta er normen, og jentene er unntaket.
Bra skrevet innlegg, kjæresten min har hatt mange av de samme opplevelsene – riktignok med amerikansk fotball, men kjønnshomogene supporterkulturer er nok et fenomen som ikke er avgrenset til én sport eller én verdensdel.
Synes dessuten førstekommentar (Eline) snubler inn på en helt annen diskusjon. Å i fullt alvor påstå at det (iallfall per i dag) ikke er en reell kvalitetsforskjell mellom herre- og kvinnefotball som rettferdiggjør et prefiks er i mine øyne absurd.
Hva med å bare dra på deg ei fotballtrøye før du ankommer puben? Da vil ingen ta deg for å være ute etter noe annet enn å se på kampen. Problem solved.
Forøvrig burde det å kunne se en fotballkamp uten å forstyrra av irrelevante elementer være en menneskerett. Til tross for at jeg både er mannfolk og glad i jenter aksepterer jeg ikke at noen forstyrrer meg mens jeg ser på fotballkamp. Med andre ord forstår jeg frustrasjonen!
Eg kan stadfesta det Mina antar gjennom det retoriske spørsmålet: “Ville de stilt en gutt de samme spørsmåla?”
Som mann har eg opplevd det samme med motsatt fortegn: Andre menn går automatisk ut frå at eg er interessert i fotball og har eit minimum av peiling. Det er ikkje tilfellet.
– Såg du kampen i går? spør dei, for å starta ein samtale.
– Kva for ein kamp? spør eg. Den overraska reaksjonen er svært subtil. Ein ser at dei forstår noko; av og til ser dei litt bort, mumlar “åja” eller slår fast at “du er ikkje interessert i slikt du, nei?” med ein svært dempa tone. Ops. Der tok eg visst heilt lufta ut av samtaleemnet.
Det er sjølvsagt heilt akseptabelt at eg mislikar fotball. Eg er ikkje nokon eksotisk attraksjon av den grunn. Det var berre ikkje heilt forventa at ikkje fotball skulle vera ein sjølvsagt ice-breaker…
Eline og Thomas:
Dette med kvinnefotball er jo et stadig tilbakevennende tema. Ja, det er i dag en kvalitetsforskjell på dame- og herrefotball. Det er naturlig i og med at herrefotballen har hatt mye lengre tid på å utvikle seg. I tillegg har det vært en faktor at mens en ganske liten andel av jentekullene har spilt fotball, har store deler av guttekulla vært innom idretten i løpet av oppveksten. Det gjør at sjansen for å finne talenter har vært mye større. I tillegg har gutta gjerne begynt å spille fotball veldig mye tidligere enn jentene. Mange av jentene på laget mitt begynte ikke å spille før på slutten av ungdomsskolen, mens bruttern og kompisene hans spilte fra de begynte på barneskolen. Det er klart man blir bedre når man begynner tidligere. Det er nå i ferd med å endre seg. Siste året mitt som junior, fikk vi med mange yngre jenter på laget som hadde spilt fotball siden de var små. De var jevnt over mye bedre enn oss.
Det har også vært et problem at jentefotball har vært veldig stigmatisert, som Eline er inne på. Vi fikk ofte høre setninga “Skjønner ikke hvorfor det heter jentefotball.Ikke er det ordentlig fotball, og ikke er de ordentlige jenter”. Sånt er veldig kjipt når man er 16 år og bruker masse tid på å bli god i fotball, og samtidig også er veldig opptatt av å bli oppfatta som pen og normal jente. Jenter opplever også ofte å bli nedprioritert innen fotballen. Juniorlaget til jentene må trene på grusen fordi gutter 13 skal trene på kunstgressbana osv. Det gjør noe med motivasjonen. Det samme gjør fraværet av kvinnelige fotballhelter i media. Da jeg begynte å spille skulle alle gutta være Ronaldo og Beckham, og trente for å bli like gode som dem. Vi hadde ingen lignende forbilder å strekke oss etter. Jenter ble ikke fotballproffer, så det var ingen vits i å satse like hardt som gutta. Jeg trur drømmen om profflivet er viktig for mange gutter for bli virkelig gode. Jentene trenger også drømmer.
Alt dette er som sagt i ferd med å endre seg. Men vi har fortsatt en lang vei å gå.
Vegard: Fotballdrakt løser kanskje problemet på pub, men hva med andre sosiale sammenhenger? Skal jeg ha med meg fotballskjerf over alt som jeg kan ta på meg hver gang jeg vil delta i en fotballdiskusjon?
Fotballdrakt og “image-bygging” gjer nok liten forskjell, trur eg. Like gjerne kan det bli oppfatta som å “prøva for hardt”. Kanskje ville du til og med bli ein ennå større “eksotisk attraksjon”, for då ser alle det umiddelbart på deg: Her er ei jente som *prøver* å verka fotballinteressert – så søtt! – og ærleg talt så ER det jo det du gjer, viss du fylgjer Vegard sitt råd ;)
Dette kjenner jeg godt igjen ja… Var en stund innmari ihuga fotballsupporter, det var rare greier det :P Jenter kunne ikke like fotball, i alle fall ikke sånn seriøst (mer enn at vi syntes gutta er kjekke)
Men det er bare å fortsette å heie, vi har jo like mye rett til å heie vi som gutta :)
jeg er en ung kvinne og jeg får oppmerksomhet av noen menn offentlig som jeg ikke setter pris på. Det faktum at småbrisene menn på pub flørter med meg, er overaskende og skremmende, selv om jeg er den eneste jenta i baren og jeg kommer alene.
-.-
Flere ting jeg ikke får helt til å stemme her, for det første hadde jeg heller kuttet av meg beinet en å henge på en slummete fotballpub med masse apekatter som ikke hadde noe møblert hjem å gå hjem til, for det andre,disse menneskene som er der har etter min mening stort sett begrenset IQ til å begynne med, og da sikkert er i tilleg brisen\ensom\singel.
Forstår ikke helt hva dette har i en feminist setting i det hele tatt, er det min kollektive feil som mann at du velger å henge med idioter.
Jeg var på en slik bar engang for å se en kamp, da satt det seg ned 3 menn ved siden av meg og ville fortelle om livet sitt. Dette skjer, det er ikke fordi du er jente, greit de ville nok ikke i buksa mi, men jeg var sikkert like irritert. En riktig artikkel hadde vært
“hvorfor oppfører fotball fans seg som om de er kjørt på av bussen”
Greit nok, siden her er omtrent laget for å klandre menn fra A til Å men er dette virkelig skrekk historien vi skal fortelle til damene i saudi arabia ?