Om å ha fokus på brødskiva
I Dagens Næringsliv på lørdag får kronprinsparet gjennomgå av Kjetil Bragli Alstadheim fordi de slurver med språket. De er rett og slett for dårlige i norsk, etter Alstadheim sin smak. Dagen før hadde Kristin Halvorsen en statusoppdatering på Facebook med to grove særskrivingsfeil (populært kalt orddelingsfeil) og hun måtte skrape og be om unnskyldning i neste oppdatering. Er det norske språket i forfall når ikke engang kunnskapsministeren og Norges neste herskere er gode nok i norsk?
Frem med rødpennen
Mette Marit har kommet seg på Twitter for å nå ut til de unge og i et intervju med NTP skal hun ha sagt at “Det å ha et høyt innholdsfokus er viktig for meg”. Javel, hun ønsker å fokusere på at det skal være godt innhold i Twittermeldingene sine, tenker jeg. Flott! Men Kjetil Bragli Alstadheim har mest lyst til å ta på seg lesebrillene sine og finne frem rødpennen og rette norskstiler. Derfor greier han ikke å dy seg, men må pirke litt og skriver på Twitter “du kan ikke “ha et høyt nok innholdsfokus”. Du kan “ha godt nok innhold”. Du er jo ikke konsulent, tross alt.” Herlig. Jeg håper han følte seg bedre etter å ha fått det ut, og smart ikke minst, og god i Norsk. Han er jo journalist, tross alt. Derfor er det ikke nok med en Twittermelding, nei det må ut også på papir. Heldigvis kunne han bruke ca. 3000 tegn inkludert mellomrom på å klage på at prinsen i en rekke sammenhnehger har brukt uttrykket “i forhold til” feil. Ikke bare på privaten, liksom. Nei på TV, og radio og i taler til studenter. Varsko her! Vår sivilisasjon og språk er i fare!
Akademisk frikvarter
Akademikere har en lei tendens til å kortslutte når de oppdager skrrivefeil. På fredag var jeg på en veldig spennende presentasjon om energimarkedet i Tyskland. Dessverre kunne alt ha raknet da vi kom til delen om kullkraftverk og det i overskriften i powerpointen på to slides på rad var skrivefeil. Ordet coal var byttet ut med goal. I slike situasjoner er det meget vanskelig for en akademiker å konsentrere seg om innholdet i presentasjonen, stemmen til den som presenterer blir fjernere og fjernere, bokstavene i ordet GOAL skriker mot deg og det eneste du greier å tenke er: ÆÆÆ! Skrivefeil! Før hodet begynner å kverne på viktige spørsmål: Ser de andre at det er skrevet feil? Vet den som holder presentasjonen et det er skrevet feil? Skal jeg si fra? Frustrasjonen og irritasjonen stiger. Da hjelper det lite at analysen i presentasjonen er aldri så skarp eller aktuell og handler om at risikoen ved ensidig innsats på naturgass er økende til tross for oljelobbyens propaganda. Hvis man er utdannet på universitetet, greier man ikke å høre etter når det er skrivefeil i presentasjonen. Det eneste man kan gjøre er å irritere seg. Det blir overload og hjernen blir nødt til å ta et akademisk frikvarter. Det er i hvertfall min teori. Personlig har jeg det ikke sånn.
En akademiker holdt på å klikke da han så dette skiltet i lobbyen på Universitetsbiblioteket.
Man kan ikke ha fokus på brødskiva?
Jeg er ikke medlem eller fan av astronomer mot orddeling og jeg liker ikke facebooksiden deres, og det til tross for at jeg har mastergrad fra universitetet. Men så er jeg økonom da, og vi er liksom best med tall og trenger bare skrive helt middels gode narrative drøftninger. Jeg liker å høre etter hva folk sier og så forholde meg til det. Dessuten liker jeg at språket er i endring og tilpasser seg oss som lever i dag, istedet for at det er tilpasset regler som ble skrevet ned av noen som er døde for lengst. Det er ikke det at jeg ikke liker at språket har regler, bevares. Men jeg liker at de stadig endres og at ting får nye meninger og kan uttrykkes på nye måter. Plutselig er det lov å skrive “hverken” istedet for “verken” fordi det var blitt en så vanlig feil å skrive det med h først. Det kaller jeg språkutvikling!
Jeg møkkalei alle snusfornuftige rettskrivningsriddere som skal påpeke andres feil og klage på at det ikke går an å ha større fokus på noe, eller hyle ut hver gang noen bruker i fohold til eller overfor feil i en setning. I tillegg har jeg gnagsår i øra over alle som ler hånlig når Rimi har tilbud på helt lamme lår. Jeg tror verden hadde vært et mye bedre sted hvis vi ikke trengte å irritere oss over at noen putter inn et mellomrom her og der. Istedet for å hyle opp om språkvandalisering og anglifisering av språket, kunne vi med fordel ha hørt litt mer etter hva folk forsøkte å formidle.
Dette bildet har fokus på brødskive.
Jeg blåser i hva Kjetil Bragli Alstadheim sier, for når jeg forteller at jeg var sykt trøtt i morges og at jeg ved frokostbordet ikke enset det jeg hadde rundt meg, men hadde fokus på brødskiva, da mener jeg ikke at jeg hadde et stykke fokus oppå brødskiva. Jeg mener at jeg satt ved bordet og fokuserte kun på brødskiva, altså jeg hadde fokus på brødskiva. Jeg vet at jeg har rett og Kjetil tar feil, og jeg nekter å gi meg før fokus er noe jeg kan ha. Jeg satser på at jeg har Mette Marit og Krompen på min side. De har tross alt fokusområder på sine nettsider, Mette Marit har f.eks. fokus på på innovasjon og arkitektur, hiv og AIDS og psykisk helse. Folket har talt i forhold til denne saken! Vi gir oss ikke før reglene endres og vi har rett. Bare vent og se.
Bilder:
Kavli- skilt: Terje Fredvik, AMO
Rimi- skilt: Ørsnuld Schømer, AMO
Om forfatteren
Sunniva
35 år, Oslo, samfunnsøkonom. Sosialist, feminist, mosjonist og miljøverner. Leder for Oslo SV. Gruppeleder for SV i bystyret i Oslo og medlem av samferdsels- og miljøkomiteen. Lever i tiden og forventer effektivitet!
Related Posts
-
Arvelig makt
De siste ukenes medieoppstyr rundt prinsesser og sjamaner har nok en gang blåst liv i diskusjonen om kongefamilien, om hvorvidt de er gode representanter for […]
Hva om det ikke går over av seg selv?
Som kvinne i Norge er jeg ikke undertrykt og lider ikke. Jeg har mange muligheter og skummer fløten i verdens melkespann. Likevel må jeg regne […]
ENIG!!!! takk for denne teksten sunniva. man skulle tro at det var viktigere å fokusere på budskapet, og at man etter ørten år på universitetet hadde evne til å konsentrere seg om saken, isteden for å miste fatningen av ORD DELINGS FEIL eller slurvefeil. Det finnes også mange kloke hoder der ute med dysleksi og folk med minoritetsbakgrunn. det blir veldig slitsom dersom omverden alltid må rette, prike og forarge seg når de setter pennen til papiret. det vikgste med språket er jo å formidle budskapet. Er det slik at språkfeilene er så omfattende at det forkludrer forståelsen av innholdet? nei vel, så ta det med ro.
Kremt. Jeg har en bekjennelse. Jeg retter på skrivefeil når jeg chatter med folk. Og jeg irriterer meg over skrivefeil i presentasjoner. Og når jeg først er i gang så kan jeg like gjerne innrømme at jeg spiser lavkarbo også. Sånn! Der var det ute. Håper jeg får komme neste gang du har tacokveld, Sunniva.
Haha! Da blir det bare SETERRØMME, kjøtt og tacosaus til tacoen neste gang på deg.
;)
Som om jeg skulle sagt det selv! Takk for støtten. :)
Norsk skrives ikke med stor bokstav i setninger som “De er rett og slett for dårlige i Norsk” og “Er det Norske språket i forfall når ikke engang kunnskapsministeren og Norges neste herskere er gode nok i Norsk”.
Norge og Norges skrives med stor bokstav men ikke norsk og norske.
Lurer på hvordan de gamle vikingene reagerte når de så skrivefeil i runene…
Enig! Og det skal alltid være tegn foran “men”.
De tok vel fram blancoen?
Takk for innspill. :p
Og, eller, men for. Sideordnede konjuksjoner, innskutt bisetning, leddsetning i begynnelsen av setningen… Jeg sitter ofte og lurer på hvor det er riktig å sette komma i en setning og vet at jeg ikke har satt meg skikkelig grundig inn i tegnsettingsreglene. Men så gidder jeg ikke! Muhahaha! Jeg er opprørsk.
Sorry, Sunniva, her syns jeg du bommer. En ting er at påpeking av skrivefeil kan gjøres på en ufordragelig og elitistisk måte. Det er selvsagt dumt, slik ufordragelighet og elitisme gjerne er. Men særlig kampen mot “forholdismen” mener jeg handler om noe helt annet: Den handler om et forståelig og presist språk, som gjør det mulig å forstå hva (særlig) politikere sier. Dette er nemlig i veldig stor grad et politiker-fenomen, noe de fleste Dagsnytt 18-sendinger lett vil bekrefte. Men hvis en politiker sier “vi vil arbeide hardt i forhold til dette” – hva har hun egentlig sagt da? At hun vil arbeide mot dette? For dette? Med dette? Forholdismen går inn i et mønster der tillærte politiker-vendinger brukes til å tåkelegge budskapet. Og det er ikke noe særlig i forhold til klarhet (som altså er noe særlig).
Les ham på nytt, da! Ingen – ei heller Alstadheim – maser med vanlige, slurvete skrivefeil, dyslektikere eller innvandrere. “I forhold til” er “eh liksom” for byråkrater; det er jo det han (og mange andre) reagerer på. “Fokus” er ekkelt management speak. (Se, det er ok med engelske uttrykk, men det er ikke ok å forsøple språket med vage, feilaktige pynteord.)
Med fare for å høres borgerlig ut. Jeg ser ikke korrektur eller kommafeil, jeg får sekretærene til å se over før noe sendes.
Sorry, Bård. Her mener jeg at du bommer. Du vil ikke bli kvitt problemet med politikere eller andre som ikke ønsker å svare tydelig på et spørsmål ved å avkreve at de skal slutte å bruke “i forhold til”. Det er altså budskapet til politikerne du må kreve å endre på og ikke språket. Hvis en politiker ikke kan si at hun skal “jobbe hardt i forhold til dette” kan hun f.eks. si “Vi er meget opptatt av denne saken og kommer til å arbeide hardt videre med den.” Hva har hun egentlig sagt da?
Jeg opplever at det er mange som bruker uttrykket “i forhold til” i sammenhenger der de like gjerne kunne brukt et preposisjonsuttrykk, slik som uttrykk med med, på, i osv. I tillegg er det mange som bruker det i begynnelsen av en setning når de like gjerne kunne begynt med “angående”. F.eks. istedet for “angående denne saken” sier mange “i forhold til denne saken”. Jeg synes ikke dette er vanskelig å forstå og mener at det er unødvendig pirking. Jeg lener meg rett og slett bare tilbake og venter på at uttrykket “i forhold til” får en utvidet mening fordi folk har begynt å bruke det på en ny måte. Det samme gjelder det å ha fokus på noe, men det skrev jeg jo nok om i innlegget.
Veldig glad for at du endelig engasjerte deg i en sak på maddam.no! Håper det blir mer av det fremover. :)
Det er maktpåliggende å sette fokus på fokuset på bruken av ‘i forhold til’ i forhold til bruken av ‘liksom’, liksom. :P
Heter det ikke å ha noe “i fokus” i motsetning til “å ha fokus på” noe. Jeg hører det så ofte at jeg lurer på om det er blitt tillatt.
Det har gått for langt når “i forhold til” brukes i lovtekst, eks. Tvisteloven § 1-3. Hvordan skal man forholde seg til det? Hva er den naturlige forståelsen av “i forhold til”? Etter min mening er det drøyt å argumentere for at en slik språkutvikling er ok. Bør man ikke heller prøve å lære folk at det finnes andre preposisjoner enn “i forhold til”? På den måten slipper man å lese oppgaver hvor studenter og vitenskapelig ansatte tolker presis og flott ordlyd, til noe “i forhold til” noe. Er poenget at forfatteren skal stille seg “i forhold til” oppgavens problemstilling, slik at leseren kan foreta tolkningen?