Fare! Fedre har omsorg
Stakkars den nyfødte guttent til Audun Lysbakken. Om noen år vil han, ifølge den svenske professoren Annica Dahlstrøm, lide av kroniske stressymptom. Fedre er rett og slett en fare for sine barn.
– Dei lar barnets tunge hovud henge og slenge så dei får skader. Dei har mindre tålmodighet og daskar ofte barna, skriv ho i boka si
For fem år siden skrev Dahlstrøm boka “Könet sitter i hjärnan” som med jevne mellomrom dukker opp på ulike mammasider på grunn av en artikkel i Aftonbladet. Jeg er usikker på om denne dama fortjener at vi kommenterer. Men faren er alltid til stede for at noen plutselig mener at hun har gode ideer.
Spørsmålet som dukker opp i mitt hode er vel egentlig hva KAN menn gjøre? Hvis argumentet er at de lar hodene til barna henge og slenge fordi de er utålmodige og uforsiktige. Dette mener dama åpenbart gjelder alle menn. Hvis vi herifra tar for oss et yrke hvor menn er i flertall, for eksempel en kirurg: Jeg velger å tro at et en kirurg både må være forsiktig og tålmodig i sitt yrke. Hvis menn ikke klarer å passe på at hodet til barn ikke henger og slenger, hvordan kan vi da la dem operere oss? Og hvis de dasker til barn fordi de er utålmodige, hvordan kan vi da la dem være sjefer for mange ansatte?
Det å ta vare på barn er ikke en enkel oppgave. Det krever mye av en person. Personlig har jeg ikke forsøkt dette oftere enn over noen timer. Men på tross av dette er meningene som kommer fram i denne boka en undergraving av evnene og inteligensen til alle menn.
“De förstår inte hur sköra barn är. De rycker axlarna ur led. De låter barnens tunga huvud hänga och slänga så att de får skador på blodkärlen i hjärnan. Och så har män ofta ett betydligt mindre tålamod med dregel och bajsblöjor. Pappor vill kanske att barn ska lyda och förstår inte att barnen inte begriper tillsägelser. Därför är det många småbarn som också får smisk av sina fäder.”
Hun forteller selv at det ikke finnes statistikk på at dette er sant, men at hun har snakket med en del leger som kan bekrefte hennes påstander. Hvis dette stemmer kan en jo spørre seg om menn i det hele tatt egner seg til yrker der du må være litt forsiktig på hånden. Alt innenfor helsevesenet er selvsagt off the table. Håndtverksyrker blir selvfølgelig også vanskelig. Gullsmed, konditor, astronaut… listen er relativt lang.
Lysbakken – du er herved advart – ved å innføre pappapermisjon setter vi en hel (flere) generasjoner i fare for store skader.
Annicas fem punker:
Därför är män sämre lämpade att ha hand om små barn
1. Sämre känsel i fingertopparna:– Känsligheten har stor betydelse när du hanterar ett nyfött, ömtåligt barn. Du avväger dina rörelser beroende på vilken input du får från dina känselnerver.
2.Män har tunnelseende:– Kvinnan har däremot ett bredare, nästan 180 graders synfält och kan nästan se ”bakom ryggen”. Det är oerhört viktigt för att ha en bra överblick när barnet börjar krypa omkring.
3. Mindre känslig hörsel:– En mamma hör mycket svaga ljud och kan, på sitt barns skrik, avgöra om det är för varmt, för kallt, hungrigt, trött eller bajsnödigt. En man har inte alls samma känslighet i innerörat.
4. Doften och rösten:– Mannens konstiga maskulina doft och mörka stämma passar inte barnen.
5. Modersinstinkten:– Hos mamman utsöndras hormonet oxytocin i hennes blod efter förlossningen och det svämmar ut när hon hör barnet skrika. Detta hormon ger i normala fall den starka modersinstinkten, liksom hos alla däggdjursmödrar. Människan är inget undantag.
Bilde: Crying child av Eduardo Deboni – (CC BY-NC 2.0)
Eg lurer på kva boka heiter og kven som har skrive henne? Det går ikkje fram.
Elles synest eg dette høyrest ut som eit gufs frå fortida. Og faren er vel at bodskapen vert brukt på minst to måtar: 1) som forsøk på å legitimera kjønnsdiskriminering akademisk (“til og med professorane meiner at…”) og 2) for å dislegitimera feministar (“dei meiner at damer er best! og at menn ikkje kan passa ungar!” Sjølv om eg tviler på at forfattaren av boka kallar seg feminist. Om ho gjer det, tilhøyrer ho i so fall ikkje det store fleirtalet av feministar som alltid har prøvd å få menn til å passa sine eigne ungar).
Artig liste, forresten, særleg punkt 4. Nok av damer med djup røyst der ute – er ungane deira i fare? Hjelp!
http://www.svd.se/opinion/brannpunkt/barn-inte-mer-skadade-nar-man-ar-hemma_6799681.svd
Man kan lese mer her, både Annica Dahlströms orginale påstående (5 år gammelt) og hva 4 forskere ved Institutionen för folkhälsovetenskap, Karolinska Institutet sier. Annica Dahlström avgikk fra sin stilling ved ‘Hjärnfonden’ denne uken som ett resultat av at denne artikkelen begynte å versere i sosiale medier, og at hun fortsatt står for sine meninger.
Hei Synnøve. Sorry for det, men artikkelforfatteren skulle avgårde til Zambia og overlot til sin litt travle søster å fikse det siste. Da forsvant henvisninger som dugg for solen, nå finner du de.
Jeg har ikke lest boken, men den virker unektelig veeldig bastant.
Takk, folkens!
Merkelig at Hjernevask-gjengen ikke grep tak i henne. Hun må jo ha vært midt i blinken for dem!
Dette er jo nettopp det de forsøkte å fremheve; at kvinner er født med naturlige morsinstinkt og omsorgsevner i mens mannen er født med en automatisk interesse for teknikk og ting.
Punkt 5 er rett og slett fantastisk! Oxytocin gjør folk glade. Jeg har vanskeligheter med å se for meg en mor som blir glad av å høre sitt eget barn gråte.
Som ny far må jeg også påpeke fordelene med sikkel, gulp og bæsj: Hvis jeg har flekker på klærne så må de ikke vaskes med en gang, det er ikke min skyld at det lukter på do, det finnes ingen ting som ikke er babybæsjrelatert som er ekkelt lenger, og isteden for å fornærme kjedelige personer med dårlige unskyldninger kan jeg si at jeg må skifte en bleie og få moderne-myk-mann-poeng i stedet.
Anbefales! – http://www.onewaycommunication.co/?p=2239
Sitat:
“Annica Dahlström forskar INTE på könsskillnader i hjärnan! Jag upprepar: Annica Dahlström forskar INTE på könsskillnader i hjärnan.
Däremot så har Dahlström skrivit böcker OM ANDRAS FORSKNING om hur könen skiljer sig åt. Att hon i sina skrifter inte drar sig för att överdriva till den grad att fakta förvanskas medger hon de facto själv.
Dahlström är professor emerita i histologi (läran om vävnader). En lista på hennes egen forskargärning hittar ni här. Jag antar att jag måste skriva ett referensinlägg om detta vid tillfälle, men en forskare är enbart expert på det ämne hen forskar i/om. Dahlström är med andra ord inte någon guru när det gäller biologiska könsskillnader.
Men av någon anledning är detta svårt att förstå och framför allt verkar det för vissa vara helt oöverkomligt svårt att lära sig vad Dahlström forskar på och inte.”
Diverse sitat fra Annica Dahlström finnes også på nettsiden. Ikke sikker på om hun bare er meget dum eller er ute etter å provosere…