Bli med i nettdebatten!
Litt før jul blei kulturminister Anniken Huitfeldt sitert på at:
Når jeg skolerer kvinnelige kollegaer, oppfordrer jeg dem til ikke å delta i nettdebatter.
Årsaka bak dette sitatet var i følgje artikkelen at nettdebattar ofte inneheld sjikane og omtalar særleg kvinner på ein ufin måte.
Eg deler frustrasjonen. Det er lett å rive seg i håret over nettdebattane. Innlegga er ofte usaklege eller baserer seg på feiltolkingar av det andre har skrive. Dei ser ut til å vere skrivne av folk som verkar urimeleg sinte. Og debatten har ein tendens til å ende opp ein heilt annan stad enn det opphavlege temaet.
Eg kunne likevel ikkje vore meir usamd i løysinga. For det fyrste er det rart at kvinner, ei gruppe som ofte er underrepresentert i debattar i utgangspunktet, blir råda til å vere enno mindre synlege. Kvinner flest får då enno mindre høve til å påverke, og dei som blir igjen blir enno tydelegare skyteskiver. For det andre betyr det at bøllene i klassen har vunne. Det betyr at dei ufine får vere dei som får konkludere under nyheitssaker eller debattinnlegg, mens dei meir forsiktige tiar. Det betyr at sjikanen verkar.
Maddam-gjengen var lei av at bøllene fekk dominere. Me valte å lage denne bloggen for å få fleire unge kvinner inn i nettdebatten. Me har blitt høyrt og fått lov til å vere med og delta, utfordre, provosere og fortelje om korleis me ser på ulike politiske saker.
Fleire av innlegga på Maddam har fått kjip og usakleg omtale. Vår løysing er å ha debattreglar og å moderere kommentarar som bryt reglane. Me har stadig ein diskusjon gåande på kor grensa for det usaklege og det saklege går. Samtidig prøver me å svare på saklege kommentarar. Det kan vere vanskeleg, men er ofte interessant og meiningsfylt.
Etter snart eit år med Maddam, har eg blitt overtydd om at meir deltaking frå kvinner er eit bra svar på sjikanen.Hadde me fulgt Huitfeldts råd, hadde me ikkje nådd fram til 60 000 lesarar i 2011. Sjikanen er framleis der. Men han får ikkje dominere eller stå uforstyrra. Og me har lært at sjikane ofte betyr at skribenten ikkje har noko betre argument å kome med.
Fleire kvinner burde henge seg på. For jo fleire me blir, jo mindre dominerande blir bøllene. Og då er det større sjanse for eit meir inkluderande debattfelt i framtida. De kan jo starte blogg, delta aktivt i debattfelta til nettavisene eller kanskje gjesteblogge for Maddam. Bli med!
Bilete 1: Anniken Huitfeldt av Arbeiderpartiet (CC BY-ND 2.0).
Bilete 2: tastatur liggende av KaVass (CC BY 2.0).
11 Comments
Trackbacks for this post
-
[…] nettdebatten. Bloggerne på den feministiske bloggen Maddam har skrevet opptil flere innlegg om at kvinner må blogge – aller helst hos dem siden verden utenfor er så kjip og dessuten utilgjengelig for kvinner. Og […]
Så jeg kan gjesteblogge altså? Du verden..så elskverdig :)
Som du ser øverst på siden har vi alltid hatt en stående invitasjon til gjestebloggere. Det er stort sett kvinner vi prioriterer (åpenbart nok), og vi forbeholder oss retten til å redigere eller ikke trykke innlegg. Du er likevel hjertlig velkommen til å sende inn.
Og du har helt rett vi er skikkelig elskverdige:)
Hadde tenkte å svare dere her, men ble så engasjert at jeg skreiv et heilt innlegg som svar. Her: http://www.antibloggeren.com/2012/01/03/politikerkjerringers-lukkede-rom/
Hei Trine og Magnhild. Bra innlegg begge to! Jeg er i og for seg ikke uenig. Men; jeg syntes det skal være slik at de jentene som ønsker, og tåler det, skal gå i den krigen. Det må jo ikke bli slik på nettet at de “snille” jentene må ta støyten fra de “rampete” guttene. Som i god, gammel barnehagetradisjon ved matbordet. Eller i klasserommet hvor den som prøver å følge med må sitte som gissel ved siden av en som ikke er spesielt motivert. Det siste er forøvrig også kjønnuavhengig. Min mattegeni-venninne måtte nemlig slite med meg et halvt års tid når jeg egentlig var mest interessert i å spille bondesjakk… Sorry, Karen :-)
Altså, det jeg prøver å si, er at vi skal ikke ta all dritten for at noen ikke klarer å oppføre seg normalt høflig!
Neida, det er sikkert et poeng. Men det er heller ikke spesielt bra hvis jenter blir for opptatt av å være flinke og korrekte og dermed faller litt igjennom til fordel for de som er mer på hugget. Vi må også tørre litt for å være relevante.
Jeg er enig i at man må være mer frempå – ihvertfall slutte å være redd for hva folk skriver i kommentarene. Noen leser aldri kommentarer, jeg leser de og tenker fornøyd for meg selv “for noen idioter”. LIkevel er det jeg skriver ofte noe jeg vil presentere på en seriøs måte, jeg har aldri sett poenget i å provosere for å få en reaksjon. Men kanskje vi på maddam må bli litt tøffere i trynet, og kanskje også litt mer personlige?
Men jeg er ikke enig i at man må godta alt, jeg hadde ikke giddet å høre på at noen kaller med f*tte (spamfilteret tar det ellers;)) til ansiktet mitt og da sletter jeg deg også når det kommer i skriftlig form. Det er ikke å sy puter under noe som helst, det er rett og slett vanlig folkeskikk.
Ære være de som går inn i uvenners domener for å kommenterer – jeg må ærlig innrømme at det har jeg ikke ork eller prioritert tid til.
Hei
Magnhild: Kult at du skreiv innlegg om det same. Eg er samd i at me kvinner må tøffe oss opp og delta meir. Men dette må skje samtidig med at ein sett grensar mellom sjikane/sakleg debatt. Her er eg heilt einig med både Ingrid og Susanne.
Det skal vere lov for kvar enkelt å velje om ein vil delta i nettdebatten, men det blir feil når ein politikar rådar andre kvinner til ikkje å delta fordi det er sårande. I staden bør ein etterlyse god moderering og at saklege debattantar blir flinkare til å støtte kvarandre.
Ingrid: Jeg skjønner ikke hvorfor vi fornøyd skal tenke “for noen idioter” og la være å svare. I mine øyne er det elitistisk. Du har lagt kommentaren din ut – du må nesten kunne følge opp reaksjonene på den uten å tenke at alle som er uenige, er idioter. Ellers oppfordrer dere i hvert fall ikke til debatt.
Ingrid og Trine: Jeg er enig i at vi må kunne skille mellom sjikane og debatt og at folkeskikk er fint, men jeg tror kanskje vi ikke er helt enige om hvor grensa går. For det vi må huske på, er at en del debattanter opplever at de må ta litt ekstra hardt i for i det hele tatt å nå gjennom, og vi kan kanskje forsøke å møte dem i stedet for å avskrive dem som dumme og usaklige.
Og hva god moderering angår, så er jeg opptatt av at dette også handler om å la mange slippe til orde i stedet for å luke ut alle som ikke har skoleringa i orden. Det er ikke alltid de mest korrekte er de viktigste.
Men bare så det er sagt: Jeg syns dere i Maddam gjør mye bra, og meininga mi var absoutt ikke å si at dere er feige. Bare at kvinner generelt ikke burde være redde for debatt – noe jeg dessverre opplever som en tendens blant litt for mange, kulturministeren inkludert, p.t.
Hvor grensen går er en interessant diskusjon. De fleste tåler litt banneord, men samtidig kan utvalgte ord som Ingrid sitt eksempel være en konkret og fin grense å trekke for moderering. Det er ganske høy grense for moderering på Maddam, men vi har en grense og har slettet et (veldig lite) antall kommentarer. Jeg syns kommentarfelt ofte kan gi elendige debatter, men samtidig har vi hatt såpass mange berikende og interessante kommentarer at det virkelig er prakteksemplar på at et blogginnlegg ikke er ferdig før det blir kommentert.
Magnhild, jeg liker forøvrig at du utfordrer, og er enig i flesteparten av poengene dine. Men skjønner ikke helt hva du mener med å sy puter under armene til folk som uttaler seg offentlig? Hva er putene for noe, er det å blogge anonymt? Skrive blogg med andre? Moderere kommentarer som oppleves sjikanerende?
Hehe:) Jeg tenker på ingen måte at alle som kommenterer er idioter, ei heller alle jeg er uenig i selv om det kunne se sånn ut. Det er myntet på disse som er ikke klarer å forholde seg til det som diskuteres og/eller kaller meg stygge ting (ofte går dette hånd i hånd). Noen tar seg veldig nær av at folk mener man er ei kjerring – meningen var bare å si at det gjør ikke jeg. Jeg tror ikke at jeg er elitisitisk i forhold til folks meninger basert på form og “veltalenhet” – men det er kanskje greit å tenke over sånn til hverdags uansett.
Jeg mener grensen for moderering går ved overdreven bruk av stygge ord og nedsettende utrykk, rene rasistiske utsagn og trusler. Det er mer enn å “ta litt hardt i”. Når det er sagt så avhenger det også utfra hva som blir debattert og sammenhengen (F*tte blir ofte brukt av folk som jeg ofte klart oppfatter ikke gjør det for å få ut en mening, men kan også brukes uten at det er slettegrunn).
Men mer tøffe i trynet, og kanskje ikke så seriøse, skal vi alltids kunne bli.