Jævla same!
Hanne Holmgren er dagens gjesteblogger og skriver om samer i Norge:
Ja, vi elsker dette landet. Det rause, inkluderende Norge. Vårt kjære, lille land. Én samlet nasjon. Ett folk? En kultur?
Mange lever med forestillingen om at det finnes én homogen norsk kultur. En kultur basert på stolte tradisjoner. På Snorres kongesaga, vikinger, langrenn, dugnad, barnetog og nisseluer. Det er dette det innebærer å være norsk. Det er disse kulturelle trekkene som skiller ”oss” fra ”de andre”.
Å trekke opp en skillelinje mellom ”oss” og ”de andre” er i og for seg ikke problematisk. Det er en nødvendighet for å kunne definere oss selv, både som individ og som kulturell-, nasjonal- eller etnisk gruppering. Alle mennesker blir dem de er i samspill med andre. Det er ikke dette som er negativt. Negativiteten kommer når det store ”vi” tillegger ”de andre” et sett med egenskaper de ikke innehar. Når majoriteten påtar seg oppgaven å skulle definere minoriteten.
En av grunnene til jeg skriver dette innlegget er at jeg er en av ”de andre”. Jeg er same! Den siste tiden har jeg merket meg at den offentlige diskursen om oss samer er i endring. Den har i det siste året beveget seg i en retning som bekymrer meg. Det kan virke som det atter en gang er lov å si ”jævla same” i offentligheten. At det atter en gang er lov å ilegge oss meninger vi ikke har, definere våre ønsker for framtiden, ønske vårt språk og vår kultur død.
”Gjell alle samene, så blir vi kvitt dem en gang for alle” var, og til dels er dagligdags kost.
En av de heteste debattene den siste tiden har kommet i kjølvannet av Tromsø kommunes tilbaketrekking av vedtaket om å innlemme kommunen i forvaltningsområde for samisk språk. Ytringer som ”Samene ønsker alt alene, bare for samer.. FYSJOM!!..”, ”Samene ønsker og styrer mot at det skal være bare Sameland for samer i Nord Norge, jeg mener i så fall må vi andre styre mot det motsatt at det skal være Nord-Norge for nordmenn.” og ”Gjell alle samene, så blir vi kvitt dem en gang for alle” var, og til dels er dagligdags kost.
Det er en merkelig følelse å bli mislikt for noe jeg er født som. Til tider også latterliggjort, hetset og hatet. Som same blir jeg angrepet i nettdebatter og i den offentlige diskursen, selv om jeg til nå ikke har vært aktivt deltagende. Jeg blir angrepet fordi jeg tilhører ”de andre”.
Vi er ikke som dere nordmenn. Vi er noe eksotisk, naturlig, vilt og uoppdragent. På lik linje som at jeg reduseres til en del av en imaginært unison gruppe, reduseres samene til myten om det samiske.
Denne diffuse gruppen i randsonen av samfunnet. Aldri helt utenfor, aldri helt innenfor. I den offentlige diskursen er ikke jeg lenger et individ. Jeg er redusert til kun å være medlem av en minoritetsgruppe. En gruppe som igjen blir sett på med eurosentriske briller. Vi er ikke som dere nordmenn. Vi er noe eksotisk, naturlig, vilt og uoppdragent. På lik linje som at jeg reduseres til en del av en imaginært unison gruppe, reduseres samene til myten om det samiske. Myten som er skapt av absolutte forestillinger om våre iboende egenskaper og vår væremåte.
Norge er en nasjon tuftet på territoriet til to folk. Samer og nordmenn. Dette er ikke mine ord, men Kongens. Ord som ble uttalt da han beklaget den tidligere urett som har blitt gjort ovenfor samene. Fornorskningspolitikken ført av staten over flere hundre år. En politikk som satt samene under et umenneskelig press. Et press om å bli norsk. Det å være same var ikke godt nok. Det å være den man ble født som passet ikke inn i datidens Norge. Samisk kultur, språk og samfunnsliv skulle fjernes. Strykes fra kartet, som om vi aldri hadde eksistert. Den tid er heldigvis forbi. Takk Ipmil (Gud) for det.
Jeg vil ikke trekke paralleller mellom tidligere fornorskningspolitikk og dagens debattklima.Det er både feil og en grov overdrivelse. Det jeg derimot vil gjøre er å påpeke at de rettighetene vi jobber for i dag, den kampen som tydeligvis provoserer så mange, ikke er en kamp for å få rettigheter på bekostning av andre. Det eneste vi ønsker er like rettigheter.
Vi ønsker ikke å ta rettighetene fra noen, vi ønsker de rettighetene som ble fratatt oss systematisk i en årrekke.
At våre barn kan få opplæring i og på samisk. At vi kan bruke vårt morsmål i møte med offentlige instanser i samiske områder. At våre tradisjonelle næringer får samme livsvilkår som andre næringer. Vi ønsker ikke å ta rettighetene fra noen, vi ønsker de rettighetene som ble fratatt oss systematisk i en årrekke. Det er i sammenheng med dette lett å stille spørsmålet om ikke alle minoriteter i Norge skal ha de samme rettighetene? Svaret på dette ligger i regjeringens same- og minoritetspolitikk. En politikk som skiller mellom urfolk, nasjonale minoriteter og innvandrere. Som urfolk har samer den samme rett og det samme krav på å kunne utvikle sin kultur og sitt språk som nordmenn forøvrig. Nasjonale minoriteter og innvandrere har andre rettigheter.
Det kan både være krevende og utmattende å debattere samiskhet og samepolitikk. Det rører ved hva vi som enkeltpersoner er og hvordan vi som gruppe oppfattes av majoritetssamfunnet. Det handler om sammensatte historiske og rettslige realiteter.
Jeg vil understreke at jeg snakker kun på vegne av meg selv. Det å snakke for alle samer er verken mitt mandat eller min intensjon.
Jeg var faktisk 6 år før jeg forsto at jeg var same. Det skulle gå ytterligere 6 år til før jeg for første gang opplevde å bli utsatt for noe negativt grunnet den jeg er født som. Det var 17.mai og jeg hadde pyntet meg i mitt fineste antrekk: kofta. Da jeg kom på skolen fikk jeg spørsmål fra mine medelever om hvorfor jeg feiret 17.mai. Jeg hadde jo min egen dag. Dette spørsmålet kom fra klassevenner som hadde kjent meg siden skolestart. Venner jeg fortsatt har den dag i dag. Som voksen skjønner jeg at spørsmålet ble stilt, de visste ikke bedre.
Men, som voksen er det også en merkelig følelse å bli mislikt for noe jeg er født som. Bli angrepet, latterliggjort og hetset for meninger og ønsker jeg ikke har. Bli ilagt egenskaper jeg ikke besitter bare fordi jeg er en del av de som defineres som ”de andre”.
Hanne Holmgren er medieviter, kommunikasjonsrådgiver ja sápmelaš (og same). Hun er interessert i politikk, retorikk og kommunikasjon i alle former. Bor for tiden i Romssa (Tromsø). Finnmarking i hjertet.
Bilde er også tatt av Hanne Holmgren.
Om forfatteren
Gjesteblogger
Hvis du vil være gjesteblogger for Maddam, send en mail til hei@maddam.no. Få med hva du vil skrive om og tre linjer om deg selv.
Related Posts
-
Et nytt år, en ny morgen
Til tross for mange utfordringer mener jeg det er grunn til optimisme rundt transfolks situasjon i Norge. La oss starte det nye året med kampvilje, […]
Så lenge samer er nordmenn (og det er de jo) så kan de jo lære seg norsk, holde seg til norsk kultur, osv. Jeg mener ikke å såre, men jeg har ikke helt forstått hvorfor det er så viktig for samer å skilte med å være noe annet enn nordmenn?
@Kari: Du får jo svar på spørsmålet ditt i innlegget:
“Som urfolk har samer den samme rett og det samme krav på å kunne utvikle sin kultur og sitt språk som nordmenn forøvrig.”
Veldig bra og spennande innlegg!
Heile det norske skulesystemet burde ha meir om samisk kultur, levemåte og språk, og samisk burde bli tilbode som valfag i skulen i langt større grad enn det er i dag. Eg hadde gjerne tatt samisk om eg hadde fått tilbod om det på ungdomsskulen / vgs! Eg trur at skulesystemet kan ha ei nøkkelrolle i
Det at Snorres kongesaga, vikingar, langrenn, dugnad, barnetog og nisselue er frekvente innslag i norsk kulturhistorie, gjer ikkje dei meir representative for norsk kulturhistorie enn samisk kulturhistorie. Samisk kulturhistorie burde integrerast betre i historieskrivinga! Forøvrig er eg litt lei av at norske tradisjonar alltid blir satt i eit negativt lys i namnet til mangfaldet, når eg heller opplev at norske tradisjonar, kultur etc er sterkt pressa av amerikansk kulturimperialisme. Viss eg for eksempel høyrer fleire gongar at det er nasjonalistisk å skrive nynorsk, så trur eg at eg kjem til å spy på vedkommande. (dette var kanskje ein meir generell kommentar enn til dette innlegget spesifikt)
Dessutan treng ein at nokon snart lagar eit namn for ikkje-samiske, etnisk norske nordmenn, fordi debatten blir heilt umogeleg utan. Vi treng eit ord for majoriteten for å kunne sette lys på dei privilegiane majoriteten har. Slik ein ein gong i tida danna ordet hetero for å sette fokus på heterofile privilegium. Debatten no er som å ha ein debatt om likestilling der menn ikkje har eit kjønn, men der ein i staden snakkar om kvinner og personar.
Kari: Om samar er nordmenn (og det skriv du jo at dei er) tyder det jo vidare at samisk kultur er ein del av norsk kultur (i tydinga kultur i Norge, som ikkje er tilhøyrande ei spesifikk etnisk gruppe) og at samisk språk er eit av språka i Norge. Dermed kan du jo lære deg samisk kultur og samisk språk? Sånn for å gjere ein innsats for å integrere deg sjølv betre i Norge. Vidare skjønner eg ikkje kvifor det er så viktig for ikkje-samiske, etnisk norske nordmenn at Norge ikkje skal bli definert med det samiske?
Er det ikke egentlig veldig rart at man ikke har samisk som fag i skolen? Jeg har ikke hørt at det finnes som valgfag engang. Jeg hadde lett hatt det som valgfag.
En POT-kilde i det samiske miljøet rapporterte at det var avholdt to møter mellom sovjetiske representanter og folk fra en ekstrem samisk organisasjon.
POTs kilde rapporterte at kontakten med russerne gikk ut på anskaffelse av våpen og matriell til den samiske gruppen – samt instruksjon og opplæring i sabotasjeteknikker. Angivelig skulle gruppen ha konkrete planer om voldelige aksjoner i Norge.
http://www.nrk.no/programmer/tv/brennpunkt/1.7363688
Hvis samene er norske så kan de da forholde seg til det norske språk og den norske kultur? De fleste samer bor i Oslo og den gamle samekulturen har mistet sitt mål og sin mening.
Faktisk har det vist seg at den samiske nasjonalismen er farlig, den har gjort at det oppsto enkelte samiske terroristgrupper på 80-tallet som var villige til å ta i bruk vold mot samfunnet vårt, mot uskyldige mennesker.
Den samiske kulturen vil dø ut. Bare samiske nasjonalister føler det er noe som er verdt å ta vare på. I Oslo prater samer norsk, oppfører seg som nordmenn flest og føler de er nordmenn og ikke samer.
@Ingrid: Har ikke hørt om samiske terrorgrupper før, men mener du at alle nasjonaliteter som har en terrorist i sine rekker skal gi opp kultur og egenart?
Hvem definerer hva som er norsk kultur? Folk i Oslo? Jeg bor i Oslo og prater ikke østlandsk, oppfører meg ikke østlandsk og føler meg heller ikke som en østlending. Hvis noen hadde krevd det av meg tror jeg at jeg hadde blitt grådig molefonken, for å si det sånn.
Jeg vet ikke om de fleste samer bor i Oslo. Jeg har hørt det før, men har også hørt noen dementere det. Glemmer vi da å telle med for eksempel alle sør-samene i Trøndelag/Hedmark eller hvor de nå bor hen? Og angående samene i Oslo, jeg syns jo det er fantastisk at du vet hvordan de føler seg.
Jeg kjenner samer som ikke kan samisk. Det er fordi oldeforeldrene deres ikke lærte språket videre fordi de ikke ville at barna skulle bli mobbet. At vi i dag har noe å rette på når det gjelder samisk kultur står for meg som temmelig åpenbart. Jeg syns det var flott at Kongen har sagt unnskyld for tidligere fornorskningspolitikk, men et unnskyld er ikke nok.
QED.
@Kari. Man kan jo spørre motsatt også. Hvorfor er det så viktig for etnisk norske nordmenn å være annerledes enn andre folkeslag, som f.eks. samer? Eller svensker for den del. I den store sammenhengen er jo etnisk norske nordmenn en liten gruppe. (Tenk gjennom dette, slik at du tenke på det fra “de andres” (dvs. samenes) ståsted.)
Utfra det synspunktet skjønner jeg ikke hvorfor tviholde på norsk språk og kultur? Vi er en del av verden, og norsk språk er en lort i forhold til hva de fleste snakker. Var jag usaklig nå? JA!
Lurer på hvordan nordmenn hadde reagert dersom alle måtte være trøndere. At det ikke ble tillatt å være sogning, nordlending, osloenser eller bergenser. Vist norsk er NORSK, så skulle jo dette være uproblematisk. Eller ville nordmenn kjempe for sin lokal kulturtilhørighet? Da burde de stoppe opp å tenke – hvor mye ville de kjempe for en lokal kulturtilhørighet? Er det da rart at samer vil stå opp for sin etniske tilhørighet? Men mens nordmenn kjemper for ene kamp , må samer stå på to barrikater samtidig- ikkee bare stå på for sin etniske tilhørighet, men også for sin lokale kulturtilhørighet. En same er jo ikke bare en same, men en lulesame, skoltesame, sørsame umesame, nordsame….
Hvis det skulle være tvil, så kan jeg fortelle dere en gang for alle at samer ikke er nordmenn. Aldri har de vært, og ikke kommer de til å være. Samer er et eget stolt folk som burde fra nå av burde bli like nasjonalistiske som alle nordmenn, og late som om vi også feller en tåre når nasjonalsangen blir spilt, og henge samiske vimpler på alle hus og hytter, og lage egne fakta om historien. Ja det stemmer, jeg tror ikke et eneste sekund på nordmenns forklaring om at de var i nord-norge før samene, for samene har alltid vært der. De har vært der siden istiden, og vandret der hvor isen smeltet. Dessuten, så var de første “ikke-samene” i nord-norge voldtektsmenn og horer fra danmark, som ble sent til dit for å kolonisere. Det er forundrerlig at nesten ingen norske historiebøker ikke nevner det.
Og hvorfor er det så viktig for deg å skilte med å være norsk? Du blir ikke et bedre menneske av det?
Kjære Kari!
Jeg synes du burde:
1. Gå til skolen og be om å få pengene tilbake. Din kunnskap beviser det.
2. Ta en grundig titt på de norske lover og f.eks FN sin ILO-konvensjon
3. Ta til deg lærdom om den mangfoldige norske kulturen, deriblandt den samiske
4. Tenke før du skriver, for her fikk du jaggu mye juling i etterkant.
5. svare på alle de kommentarer du har fått her, gjerne i en kombinasjon.
Som amerikanerne sier, jeg er ikke amerikaner: Min kultur og historie er en blanding av Polsk, Engelsk, Italiensk og Tysk. Jeg er amerikaner!
…og slik er det vel blandt de fleste av oss normenn og samer.
Lykke til på din ferd etter ny og bedre viten.
Veien kan bli krøkkete og noe lang, men jeg støtter deg på hele din vei!
Kjempebra kommentar, Kai.
Stakkars…. Do II lea viissat! haha
@Kari. Det er pågrunn av personer som deg, Jarle Hellesvik, Per Willy Amundsen at jeg har blitt skikkelig samisk. I begynnelsen så var jeg både og. Norsk og same. Men ettervært tok FRP og det fåtallet av nordlendinger med ekstremt dårlige holdninger mot samer valget for meg. Jeg ble samisk og kun det.
Så det jeg ville frem til nå er. Tusen takk til deg @Kari, tusen takk til deg Jarle Hellesvik, og ellers alle dere få nordlendinger som enda bærer en ekstrem negativ holdning mot samer. Uten dere ville jeg i dag vært en stolt same/nordmann, feiret 17 mai, sunget “ja vi elsker” og alt det der.
Men pågrunn av all den negativiteten det fåtallet av dere nordmenn(og samer) har så ekstremt stor trang til og gi uttrykk for, så har jeg blitt en ekte same. Ikke feirer jeg 17 mai, har på ingen måte noe som helst good følelse til det norske flagget. Jeg har rett og slett funnet ut at jeg ikke trenger det heller. Dere har gitt meg en grunn til og bli same, og kun det. Ikke trenger dere og prekke på meg det der “men du bor jo i Norge” argumentet.
Joda jeg jubler vis Norge vinner fotball kamper, men jeg jubler høyere vis England vinner.
Vil bare påpeke at det er så utrolig typisk at majoriteten forteller minoriteten hva og hvem de er. Den retten til å definere sin identitet ligger hos enkeltmennesket! Jeg for eksempel er ikke nordmann, men same. Vokst opp i Norge og har norsk pass, men min etnisitet er uansett same. Om noen hadde kommet til meg og prøvd å overbevise meg om at jeg er nordmann, hadde jeg blitt veldig fornærmet.
Et generelt tips er å ikke fortelle andre hvem de er, men heller lytte og godta alles identiteter!