Bystyret til Oslo har vedtatt et budsjett for 2012. Dette er et kuttbudsjett at dimensjoner, nesten alt skal kuttes, fra eldreomsorg til kutt på vedlikehold i kommunale boliger. Selv om alle disse formålene er bra – er det likevel noen kutt som har fått mindre oppmerksomhet enn andre, men som likevel går rett i kjernen av et likeverdig og rettferdig samfunn. Et av disse er at hele budsjettet til fri rettshjelp kuttes.

Medisinsk hjelp er medisinsk hjelp – alle forstår hvor viktig dette er. Juridisk hjelp for personlige krav er derimot ikke livsviktig, det er ikke noe du nødvendigvis vet at du trenger – eller noe som er akutt (Straff er mer akutt – og staten dekker naturlig nok dette).

Selv om retten skal være tilgjengelig så er det veldig mye å orientere seg i. Jussbuss og juridisk rådgivning for kvinner har mange som trenger å finne ut av det som i utgangspunktet skal være enkle ting. Jeg jobbet i to år som juridisk konsulent hos Huseiernes Landsforbund – det vil si jeg satt på telefon og svarte på spørsmål angående hus/utleie/skatt og alt annet de folkene som ringte inn lurte på. Ofte var det bare nok å forklare folk hvor de skulle lete, hvem de skulle kontakte, eller hvordan de skulle forstå selvangivelsen. Ikke noe omfattende hjelp – men hjelp som disse satte pris på og hjalp de videre.

Det er gjennomført noen store rettshjelpsundersøkelser i befolkningen – nesten samtlige av disse ble gjennomført 70-tallet i et land som vi må anta er ganske forskjellig fra i dag. Det er gjort noen mindre undersøkelser (Graver – 2002 – om innvandrerkvinner), men dette er et område hvor vi må anta at vi vet veldig lite.

Det disse undersøkelsene likevel visste er at det finnes et udekket rettshjelpsbehov i befolkningen. Med udekket rettshjelpsbehov menes det at folk kommer bedre ut av det om de får juridisk hjelp enn om de ikke får det. Når noen banker på døra di og spør om du trenger hjelp med noe mot det offentlige eller andre så er det mange som faktisk trenger det selv om de ikke har oppsøkt eller hatt råd til å oppsøke hjelp selv.
Juridisk hjelp er dyrt, i tillegg er det få som spesialiserer seg på områder som trygderett, utlendingsrett og velferdsrett. Det er ikke fordi det ikke er faglig sett spennende, men fordi det er vanskelig å leve av dette. Uten at det er det offentlige som betaler, verken kan eller vil ”folk flest” som faktisk trenger hjelp kunne betale for at en advokat skal gå igjennom deres rettsituasjon.

Alle politikere snakker varmt om rettssikkerheten i Norge. Rettssikkerhet knytter seg ikke bare til å ikke bli straffet uten en god prosess, men også til at du er i stand til å håndheve de rettighetene du selv har. Å kutte i rettshjelptilbudet er derfor å kutte i ofte ressurssvakes rettssikkerhet overfor – ofte – det offentlige. Oslo bør derfor ikke bare ha fri rettshjelp, de bør utbygge det slik at flere kan få hjelp for sine juridiske problemer.

 Bildet er tatt av Maxime PRUNET og finnes her